Fem favorittsko til halvmaraton

Fem favorittsko til halvmaraton


Kombinasjonen av lengde og fart gjør halvmaraton til en intrikat distanse, også når det kommer til valg av skotøy. Vår skoguide viser at demping og vekt ikke trenger å løpe på bekostning av hverandre. HOKA CARBON X 3 Vekt: Dame...

vil du lese denne og andre eksklusive artikler pa nett?

Er du allerede abonnent?

Bli RW-medlem!

Som medlem får du tilgang til alt innhold på runnersworld.no samt tilgang til arkivet og digitale utgaver.
Du får også treningsprogram på alt fra 5 km til maraton, tilpasset ditt nivå.
I tillegg følger en rekke medlemsfordeler, avhengig av hvilken medlemspakke du velger.

4 utgaver + digitalt + alle medlemsfordeler

Kr. 790,-

ABONNER

Digitalt + tre medlemsfordeler

Kr. 79,-

ABONNER

SISTE UTGAVE AV RUNNER’S WORLD:

  • Slik gjennomskuer du grønnvasking i løpeindustrien.
  • Simen Holviks siste opp- og nedturer.
  • VM-klare Tobias Dahl Fenre og Sylvia Nordskar har to helt ulike treningshverdager. Hva kan vi lære av det?
  • Ukrainas løpere kjemper seg gjennom sitt livs lengste ultraløp.
  • Superpensjonisten Atle Nytun ble ledd av på sin første løpeøkt som barn. Heldigvis er det aldri for sent å gjøre comeback.
  • Stor test av vårens nye mengdesko.
  • En samfunnsgeografisk sjelegransking av hvordan vi som løpere er koblet til stedene og omgivelsene vi løper i.
  • Hva skjer i kroppen i overgangsalderen, og hvordan bør vi tilpasse treningen?
  • Hvordan påvirker løpingen sexlivet?
  • Innblikk i treningshverdagen til Hanne Mjøen Maridal.
  • Askild Vatnbakk Larsen gir deg formtoppingens ABC.
  • Ånung VIken om hvorfor og hvordan du bør lage ditt eget testbatteri og teste formen regelmessig.
  • Fysioterapeut Eli Anne Dvergsdal om hvordan du unngår du fot- og ankelskader.
  • Terrengløper Abelone Lyng gir deg ti tips til å komme i gang med terrengløping.
  • Klinisk ernæringsfysiolog Silje Fjørtoft knuser åtte ernæringsmyter.

Les magasinet digitalt her!

Ukas RW-økt: Baneøkt

Ukas RW-økt: Baneøkt


Det største vårtegnet for oss løpere er når tartanen endelig er fri for snø og vi kan løpe intervalløktene våre på banen. Denne ukas RW-økt gir deg den raske, deilige fartsfølelsen – også for deg som ikke har løpt en baneøkt før. 

Det raske underlaget på en friidrettsbane er noe alle løpere, uansett nivå, kan ha stor glede og utbytte av. For oss som kobler ut hjernen når vi løper, har også det gylne tartandekket en stor fordel. Hver hundrede meter er oppmerket, så du har alltid full oversikt over hvor langt du har løpt – selv om en runde kan føles både lengre og kortere enn 400 meter.

Formålet med denne baneøkten er å løpe i to forskjellige hastigheter hvor du varierer mellom terskelfart og en høyere fart. Dermed får du god kondisjonstrening på de litt lengre intervallene på banen, mens de kortere dragene gir deg god fartsfølelse uten at du løper rett i veggen. Flere tips til fart og intensitet finner du nederst!

NYBEGYNNER: 4 x (800m + 400m)

– Fire runder med rolig jogg som oppvarming. 

– Løp 800 meter (to runder). Etter ett minutt pause, løper du 400 meter (én runde). Ny pause på ett minutt.

– Gjenta serien fire ganger.

– Bruk to-tre runder til nedjogg.

MOSJONIST: 6 x (800m + 400m)

– Fire runder med rolig jogg som oppvarming. Avslutt oppvarmingen med tre-fire stigningsløp på oppløpssiden av banen.

– Løp 800 meter (to runder). Etter ett minutt pause, løper du 400 meter (én runde). Ny pause på ett minutt.

– Gjenta serien seks ganger.

– Bruk to-tre runder til nedjogg.

SUPERMOSJONIST: 8 x (800m + 400m)

– Jogg seks runder som oppvarming, gjerne litt progressivt. Avslutt oppvarmingen med fire-fem stigningsløp langs oppløpssiden. 

– Løp 800 meter (to runder). Etter førtifem sekunder pause, løper du 400 meter (én runde). Ny pause på førtifem sekunder, ingen seriepause.

– Gjenta serien åtte ganger.

– Bruk tre-fire runder til nedjogg.

Tips til fart og intensitet:

De lengre intervallene på 800 meter bør du løpe på terskel, som også kan beskrives som behagelig anstrengt. Tenk gjerne halvmaratonfart eller sone 3, om du bruker puls på øktene dine. Det er poenget at 800 meter-intervallene skal føles ganske overkommelig, slik at du ikke er for sliten når du skal starte på den kortere intervallen på 400 meter. Da skal du nemlig løpe ned mot 5 km-farten din, som skal være markant raskere og opp mot 90% av maks fart. Siden dette intervalldraget kun er halvparten så langt, vil du dermed få løpt i en raskere fart uten at belastningen blir for stor. 

God baneøkt!


Ukas RW-økt: Påskepyramide

Ukas RW-økt: Påskepyramide


Runner’s World-økta i påskeuka gir beina en god overgang fra vinterløping til vårløping. Pyramideoppbygningen gir en naturlig progresjon i fart, som ikke bare gir en god variasjon i belastning, men også et solid spenn til utholdenheten. 

For mange markerer påsken slutten på vintersesongen og starten på vårsesongen. Skiene bytter plass med løpeskoene på hylla i boden og for at overgangen skal gå så smidig som mulig gjelder det å være litt smart. 

I denne påskeferie-ukens Runner’s World-økt står du fritt til å tilpasse økta etter der du befinner deg, både med tanke på terreng og underlag. Har du løpt minimalt gjennom vinteren, kan det være ekstra lurt å løpe intervalldragene i motbakke for å slippe unna den største støtbelastningen på beina. Litt mykere underlag som sti, grus eller til og med snø er også godt for føttene. 

Les også: Øktene som graver fram farten fra vinterdvalen

Selv om dragene er forholdsvis korte, betyr det ikke nødvendigvis at farten må være være spesielt høy. Les mer om mine tips til fart og intensitet lenger ned!

Nybegynner: 2 x 4 – 3 – 2 – 1 minutt

  • Varm opp i ca. 10 minutter.
  • Løp 4 minutter i et behagelig anstrengt tempo, gjerne terskel om du er vant til det. Løper du med pulsbelte, skal du holde deg i sone 3. Ta 1 minutts pause, stående eller gående. 
  • Løp så 3 minutter på et par knepp høyere intensitet, men du skal fortsatt kunne si korte setninger. Det betyr ikke automatisk høyere fart, hvis du løper i kupert terreng. Ny stående eller gående pause på 1 minutt.
  • Ta noen steg videre på intensitetsstigen og løp 2 minutter, etterfulgt av 1 minutts pause. 
  • Avslutt med 1 minutt løping og 1 minutt pause. Gjenta serien en gang til.
  • Etter totalt 20 minutter i intervalltid fordelt på to serier, jogger du rolig ned i 5-10 minutter.

Mosjonist: 3 x 4 – 3 – 2 – 1 minutt

  • Varm opp i ca. 10-15 minutter. Legg gjerne inn 3-4 stigningsløp før du begynner på intervallene.
  • Løp 4 minutter i et behagelig anstrengt tempo, gjerne terskel om du er vant til det. Løper du med pulsbelte, skal du holde deg i sone 3. Ta 1 minutts pause, stående eller gående. 
  • Løp så 3 minutter på et par knepp høyere intensitet, men du skal fortsatt kunne si korte setninger. Det betyr ikke automatisk høyere fart, hvis du løper i kupert terreng. Ny stående eller gående pause på 1 minutt.
  • Ta noen steg videre på intensitetsstigen og løp 2 minutter, etterfulgt av 1 minutts pause. Løper du med pulsbelte kan du tillate deg å lukte på sone 4 her.
  • Avslutt med 1 minutt løping og 1 minutt pause. Gjenta serien to ganger til.
  • Etter totalt 30 minutter i intervalltid på tre serier, jogger du rolig ned i 10 minutter.

Supermosjonist: 4 x 4 – 3 – 2 – 1 minutt

  • Varm opp i ca. 10-15 minutter. Ta 4-5 stigningsløp før du begynner på intervallene. 
  • Løp 4 minutter på terskel. Løper du med pulsbelte, skal du holde deg i sone 3. Ta 1 minutts pause, stående eller gående. 
  • Løp så 3 minutter på et par knepp høyere intensitet, men du skal fortsatt kunne si korte setninger. Det betyr ikke automatisk høyere fart, hvis du løper i kupert terreng. Ny stående eller gående pause på 1 minutt.
  • Ta noen steg videre på intensitetsstigen og løp 2 minutter, etterfulgt av 1 minutts pause. Løper du med pulsbelte kan du tillate deg å lukte på sone 4 her.
  • Avslutt med 1 minutt løping og 1 minutt pause. Gjenta serien tre ganger til.
  • Etter totalt 40 minutter i intervalltid fordelt på fire serier, jogger du rolig ned i 10 minutter.

Tips til fart/intensitet:

Det beste med intervaller som går i et såpass stort som spenn som i denne økta, er den gode variasjonen i fart. Og siden poenget er å løpe litt og litt fortere for hvert intervalldrag, bør åpningsfarten være ganske kontrollert. Min anbefaling er å holde deg rett under terskel på de to lengste dragene (uavhengig hvilken serie).

Løper du uten pulsstyring, kan du godt ta utgangspunkt i halvmaratonfart og legg på 2-3 sekunder for hvert intervalldrag. Som alltid er det viktig å ikke gå for hardt ut, så legg deg gjerne 3-5 sekunder på riktig side av det tempoet du tror du vil holde. Siden økta har flere serier, har du mange muligheter til å øke farten underveis.

God økt og god påskeferie!


Ukas RW-økt: Team Ingebrigtsens berømte motbakkeøkt

Ukas RW-økt: Team Ingebrigtsens berømte motbakkeøkt


Som du kanskje har merket, går pulsen fort opp når du kommer til en motbakke. Team Ingebrigtsen bruker sin motbakkeøkt akkurat for dette formålet. Da trener nemlig gutta på høy intensitet – men med minst mulig risiko. 

Den største fordelen med bakkedrag er at den mekaniske belastningen blir mye mindre. Beina får dermed mindre støtbelastning, først og fremst fordi farten går ned. Men det betyr ikke at treningseffekten også blir dårligere – snarere tvert imot!

En motbakke krever mer muskulært av beina våre, og dermed får vi større belastning i de løpsspesifikke muskelgruppene som legg, fremside og bakside lår, hofte og sete mens vi allerede er i løpesteget. Og apropos løpesteg; bakkedrag er også utmerket teknikktrening. Automatisk setter du foten ned i bakken under hofta, der den bør være. For setter du foten foran deg og bremser steget i motbakke, da kommer du deg aldri opp. 

Les også: Syv steg for bedre løpeteknikk

I motsetning til klassiske terskeløkter skal intensiteten på denne bakkeøkta presses ganske høyt. Siden pausen etter hvert drag er å jogge rolig ned bakken, får du rundt 90 sekunder pause mellom hvert drag. Når du i tillegg har seriepause i økta, er det derfor poenget å klinke til og kjenne litt på syra mot slutten av økta. 

Nybegynner: 3 x (5 x 40 sekunder)

  • Varm godt opp i 10 minutter, med rolig jogg. Avslutt oppvarmingen med 2-3 stigningsløp.
  • Finn en motbakke som har ca. 5-6% stigning. Det viktigste er at bakken er lang nok, så velg heller en bakke som ikke er så bratt hvis du må velge mellom stigning og lengde. 
  • Løp 40 sekunder på høy intensitet. Ta sikte på 85-90% av maksfart. 
  • Jogg rolig ned bakken som pause, ca 80-100 sekunder. Gjenta 5 ganger. 
  • Ta 3 minutter seriepause. 
  • Løp 5 drag, minst like fort som første serie, med samme pause.
  • Ny seriepause på 3 minutter, før du avslutter økta med 5 drag hvor du virkelig drar til – i 90-95% av maksfart.
  • Jogg ned i 5-10 minutter og klapp deg selv på skulderen! 

Mosjonist: 2 x (8 x 40 sekunder)

  • Varm godt opp i 10 minutter, med rolig jogg. Avslutt oppvarmingen med 3-4 stigningsløp.
  • Finn en motbakke som har ca. 5-6% stigning. Det viktigste er at bakken er lang nok, så velg heller en bakke som ikke er så bratt hvis du må velge mellom stigning og lengde. 
  • Løp 40 sekunder på høy intensitet. Ta sikte på 85-90% av maksfart. 
  • Jogg rolig ned bakken som pause, ca 80-100 sekunder. Gjenta 8 ganger. 
  • Ta 3 minutter seriepause. 
  • Løp 8 drag, minst like fort som første serie, med samme pause. Press deg opp mot 90-95% av maksfart.
  • Jogg ned i 5-10 minutter og klapp deg selv på skulderen! 

Supermosjonist: 2 x (10 x 40 sekunder)

  • Varm godt opp i 10-15 minutter, med rolig jogg. Avslutt oppvarmingen med 4-5 stigningsløp.
  • Finn en motbakke som har ca. 5-6% stigning. Det viktigste er at bakken er lang nok, så velg heller en bakke som ikke er så bratt hvis du må velge mellom stigning og lengde. 
  • Løp 40 sekunder på høy intensitet. Ta sikte på 85-90% av maksfart. 
  • Jogg rolig ned bakken som pause, ca 80-100 sekunder. Gjenta 10 ganger. 
  • Ta 4 minutter seriepause. 
  • Løp 10 nye drag, minst like fort som første serie, med samme pause hvor du presser til opp mot 90-95% av maksfart.
  • Jogg ned i 5-10 minutter og klapp deg selv på skulderen! 

Lykke til og god treningsuke!


Ukas RW-økt: Progressiv langintervall

Ukas RW-økt: Progressiv langintervall


Denne ukens Runner’s World-økt består av langintervall som blir kortere i lengde og raskere i hastighet utover økta. Trener du mot 10 kilometer eller en halvmaraton, gir denne intervalløkten deg en usedvanlig god treningseffekt. 

Nå som våren er i anmarsj i store deler av landet, er mulighetene for å løpe intervaller også ute blitt mange flere. Denne ukens Runner’s World-økt kan du løpe der du trives best – grus, sti, tredemølle, asfalt eller friidrettsbane. 

Uavhengig av lengde på intervalldraget, er pausen gjennom hele økta på to minutter. Derfor bør du ha god kontroll på intensiteten i starten, for så og heller flyte på litt mot slutten av økta, når dragene blir kortere uten at pausen forkortes. Les gjerne mine tips til fart og intensitet litt lenger ned!

Nybegynner: 2 – 2 – 1 – 1 kilometer

  • Varm opp i 10 minutter med rolig jogg.
  • Løp 2 kilometer. Ikke åpne for hardt, løp behagelig anstrengt.
  • Pausen gjør du stående eller gående i 2 minutter. 
  • Løp nye 2 kilometer. Ikke løp raskere enn første draget!
  • Etter ny pause på 2 minutter, løper du 1 kilometer litt raskere enn de to første 2 km-dragene.
  • Behold pausen på 2 minutter, selv om draget er halvert. På siste draget kan du løpe ennå litt raskere, om du føler deg pigg og beina er gode. Å holde samme fart som på første 1 km-draget, er minst like bra! 
  • Jogg ned i 5-10 minutter. 

Mosjonist: 3 – 2 – 2 – 1 – 1 kilometer

  • Varm opp i 10 minutter med rolig jogg.
  • Løp 3 kilometer. Ikke åpne for hardt, løp behagelig anstrengt. Maratonfart er et fint utgangspunkt, om du har et forhold til det. 
  • Pausen gjør du stående eller gående i 2 minutter. 
  • Løp 2 kilometer. Ikke løp raskere enn første draget! 
  • 2 minutter pause, før nytt drag på 2 kilometer. Behold pausen på 2 minutter, før du løper de to siste dragene på 1 kilometer.
  • Om du føler deg pigg og beina er gode, kan du løpe ennå litt raskere på de to siste dragene. Å holde samme fart som på 2 km-dragene, er minst like bra! Det betyr at du har truffet på intensiteten fra første meter. 
  • Jogg ned i 5-10 minutter. 

Supermosjonist: 3 – 3 – 2 – 2 – 1 – 1 km

  • Varm opp i 10 minutter med rolig jogg.
  • Løp 3 kilometer. Ikke åpne for hardt, løp behagelig anstrengt. Maratonfart er et fint utgangspunkt, om du har et forhold til det. 
  • Pausen gjør du stående eller gående i 2 minutter. 
  • Løp 3 kilometer på nytt. Ikke løp raskere enn første draget! 
  • 2 minutter pause, før to drag på 2 kilometer. Behold pausen på 2 minutter, før du løper de to siste dragene på 1 kilometer.
  • Om du føler deg pigg og beina er gode, kan du løpe ennå litt raskere på de to siste 1 km-dragene. Å holde samme fart som på 2 km-dragene, er minst like bra! Det betyr at du har truffet på intensiteten fra første meter. 
  • Jogg ned i 5-10 minutter. 
Det nærmer seg løp igjen! Her fra Sentrumsløpet 2016. Foto: Eivind Bye

Tips til fart og intensitet:

Fokuser på å holde intensiteten ganske kontrollert på de to første dragene. Maratonfart eller lavterskel er to gode begreper som anbefales i starten av økta. Hvis det ikke sier deg noe, kan du styre intensiteten etter at om noen hadde noen spurt deg hvor du bor, skal du klare å fortelle adressen din uten å ta pustepause etter hvert ord.

Når draglengden etterhvert blir kortere utover økta, kan du øke farten progressivt ned mot halvmaratonfart. Løper du med pulsbelte, bør du holde deg kontrollert i sone 3 i store deler av økta. Jeg vil anbefale at du ikke lukter på eller går inn i sone 4 før på de to siste dragene. Løper du for fort for tidlig, kan du risikere at økta koster for mye siden intervallene er såpass lange. 

Les også: Den beste beintreninga

God økt og god treningsuke! 

Ukas RW-økt: Rask fartslek

Ukas RW-økt: Rask fartslek


Fartsleken i denne ukens Runner’s World-økt gir god variasjon i hastighet. Det kan gi deg en skikkelig selvtillitsboost i takt med fartsøkningen mot slutten av økta. 

For de fleste av oss er målet med trening å bli bedre. I jakten på progresjon og utvikling er fartslek et utmerket verktøy. Da får du utviklet evnen til å løpe kontinuerlig uten pauser, samtidig som du får progresjon i fart.

Denne fartsleken starter med lange drag som minsker i tid, uten at pausen på et minutt endres. Nøkkelen med fartslek er at du også løper i pausen, også hvis du løper på tredemølle. Fartsleken kan også fungere utmerket i kupert terreng eller motbakke, tilpass økta slik den passer best for deg!

Nybegynner: 5-5-3-3-1-1 minutt

Varm opp progressivt i 10 minutter, hvor du øker farten hvert andre minutt. Avslutt oppvarmingen 10-15 sekunder unna hastigheten du skal starte første draget på. 

Mellom dragene jogger du ett minutt, i såkalt aktiv pause. Her er målet å jogge så rolig som mulig. Husk at pusten og beina bruker lenger tid på å hente seg inn når du beveger deg i pausen! 

Etter det siste draget på ett minutt, jogger du ned i 10 minutter. 

Mosjonist: 7-5-5-3-3-1-1 minutt

Varm opp progressivt i 15 minutter, hvor du øker farten hvert tredje minutt. Avslutt oppvarmingen 10-15 sekunder unna hastigheten du skal starte første draget på. 

Mellom dragene jogger du ett minutt, i såkalt aktiv pause. Her er målet å jogge så rolig som mulig. Husk at pusten og beina bruker lenger tid på å hente seg inn når du beveger deg i pausen! 

Etter det siste draget på ett minutt, jogger du ned i 10-15 minutter. 

Foto: Eivind Bye, Sentrumsløpet 2016

Supermosjonist: 7-7-5-5-3-3-1-1 minutt

Varm opp progressivt i 15 minutter, hvor du øker farten hvert tredje minutt. Avslutt oppvarmingen 10-15 sekunder unna hastigheten du skal starte første draget på. 

Mellom dragene jogger du ett minutt, i såkalt aktiv pause. Her er målet å jogge så rolig som mulig. Husk at pusten og beina bruker lenger tid på å hente seg inn når du beveger deg i pausen! 

Etter det siste draget på ett minutt, jogger du ned i 10-15 minutter. 

Tips til fart/intensitet:

De to lengste dragene i denne fartsleken skal løpes på en behagelig, men forholdsvis anstrengende intensitet. Om du er vant til å trene på terskel, skal du legge deg litt under terskel, på såkalt lavterskel. Om du ikke er helt sikker på hva terskelfarten din er, kan du løpe ca 30 sekunder raskere enn ditt rolige langturtempo. 

Den aktive pausen på ett minutt skal jogges, gjerne så rolig som mulig. Ikke bli fristet til å flyte på i pausen om du føler deg sterk i starten av økta, det kan svi når farten skal økes mot de siste, kortere dragene.

Fra de to første og lengste dragene skal du økte farten med 10 sekunder til de to neste og litt kortere dragene. For hver gang tiden på draget kortes ned, gjentar du fartsøkningen på 10 sekunder.