Da Hamarsland løp på 3.39,8 hadde han ikke engang kommet til finalen i EM tidligere på sommeren. Nå ble han like banebrytende som Audun Boysen hadde vært da han satte sin velkjente 800 meter-rekord på 1.45,9 bare tre år i forveien. Ikke bare var Arne Hamarsland fjerde best i verden gjennom tidene. Det var liksom helt uhørt at en nordmann skulle stå for bragden. De svenske løperne Gunder Hägg, Arne Andersson og Lennart Strand fastslo nabolandets dominans på 1500 meter med hele fem verdensrekorder på 1940-tallet. Jammen klarte også en danske verdensrekordtangering i 1955 med 3.40.8. To (!) finner satte så verdensrekord den 11. juli 1957 med 3.40,2, før tsjekkeren Jungwirth dagen etter ble verdens første under 3.40. De tre neste løperne som brøt denne grensa, stilte alle opp på Bislett den høstdagen i 1958.
Gullrekke en fredag i 1958
VG rapporterte om 25 000 tilskuere på Bislett denne dagen – et internasjonalt fredagsstevne arrangert av Tjalve. Det er nesten dobbelt så mange tilskuere som på Bislett Games i dag, selvsagt på grunn av at tribunene hadde ståplasser. Alle øvelsene unntatt spyd ble vunnet av utenlandske inviterte – ja, også denne fredagskvelden bød på ei «gullrekke». Banerekord i høyde med 2,08 og norsk rekord på langhekk (Jan Gulbrandsen med 52,2) ble imidlertid så vidt nevnt. Vinneren av B-finalen på 1500 meter la nesten ingen merke til, selv om det ble hans karrieregjennombrudd: Thor Helland. Ja, selv jordklodens nest beste tid på 1500 meter kom i skyggen. Herb Elliott hadde nylig løpt ekstreme 3.36,0 i Göteborg, og hans vinnertid 3.37,4 på Bislett var også fantastisk. Med dette hadde australieren de to raskeste tidene noensinne. Murray Halberg fra New Zealand fulgte opp på andreplass med 3.38,8. «Likevel var det ikke australieren som fikk den største hyllest», skrev VG. De tusener på tribunen hyllet «en norsk tid i ultraklassen»: 3.39,8
– Detter av stolen
«I ettertid fikk jeg høre at det ergret svenskene noe jækla at jeg – en nordmann – var først i Norden under 3.40», fortalte Hamarsland til Bergens Tidende ved rekordløpets 50-årsjubileum. Arne Hamarsland, født i 1933, har selv også nådd anselig jubilantalder. Mange er derfor de tilbakeblikkene på rekordløpet som ulike medier har etterspurt. Men samtidig som vi har kostet på oss noen tilbakeblikk, skal vi også innom synspunkter på dagens friidrett som hedersmannen fra Søreidgrend sør i Bergen har gitt til kjenne. «Mange av dagens utøvere detter nærmest av stolen når de hører om forholdene vi drev under den gangen», uttalte han for eksempel til Bergens Tidende. Det eneste som er likt for en 1500 meter-løper i dag kontra i 1958, utdyper han, er distansen.
Andre tider
– I 1958 hadde vi seks dagers arbeidsuker og to ukers sommerferie. Ferien splittet jeg opp så lenge det gikk, for å reise på stevner. Vi som konkurrerte ble regnet som en belastning for samfunnet, fordi andre måtte gjøre jobben mens vi er borte, husker han. Heldigvis var og er løpetrening enkelt, mener han. Hamarsland har også tidligere uttalt til Bergens Tidende: «Man må ikke gjøre det til noen vitenskap. Altfor mange av dagens unge roter seg bort i kompliserte treningsprogram og verktøy». Vi ber ham utdype:
– Rammene var veldig amatørmessige, men trening er veldig enkelt når du først skjønner det. Jeg trente sjøl og la merke til beskjedene fra kroppen. Teknikk jobbet vi med ved å gjøre løpssteget billig og løpe rasjonelt. Hamarsland begynte med friidrett i 1950, etter sigende fordi han hadde oppdaget et anlegg for løping da han trente for å holde astmaen i sjakk. I stafettsesongen året etter begynte man å merke seg hans navn i hovedstadspressen. Skjønt, den gangen gikk han under flere navn. Hamarsland, Hammarsland, Hammersland. Senere på året ble han juniornorgesmester og vant begge mellomdistansene i en juniorlandskamp i Finland. Fra første senioruttak i 1953 til det siste i 1968 deltok han i hele 50 landskamper, på ei tid da dette ble arrangert mye hyppigere enn i dag. 1968 var for øvrig året da hans norske rekord ble slått.
Nedtrapping med lengre løp
«Han vil aldri bli glemt for løpet da han slo svenskene i landskamp på 3000 meter hinder, en øvelse som på den tiden var svært uvant», mimret Bergens Tidende i 2005. Mon det – antakelig vil 9. plass i OL 1960, åtte NM-gull og kongepokal huskes av flere i dag – når det gjelder plasseringer i mesterskap. Hinder er for øvrig en av de fire løpsøvelsene hvor han har NM-sølv som beste resultat. Det fikk han midt på 1960-tallet, da han også løp 5000 og 10 000 meter. «Alle» konverterer jo til lengre distanser etter hvert. Men Hamarsland har aldri prøvd maraton, og når han løper i veteranmesterskap i dag, går det i 400 og 800 meter. Han var i sin tid første norske veteran under 4 minutter på 1500 meter, med 3.53,0 i 1968, men har nå kun veteranrekord i M40-44.
– Jeg har alltid regnet meg som 1500 meter-løper, både i tenkning og ellers. Lengre løp ble en form for nedtrapping, etter at jeg var ferdig med det jeg kunne, som var 1500 meter. – Men konkurranser i dag er noe jeg tar litt ekstra. Jeg føler jeg har gjort det jeg skal i friidretten, men forsøker å holde formen noenlunde ved like, og har slengt meg med når jeg har følt meg kapabel til det. Det er viktig å finne et punkt der kroppen har glede av det.
– Ikke mer å gi
Hamarsland ser en sammenheng mellom sin «amatørmessige» trening og et langt liv med løping etter toppkarrieren:
– Det at jeg ha fortsatt å holde kroppen noenlunde oppegående hadde jeg neppe gjort uten å ha topp-perioden bak meg. Men i dag tror jeg at utøverne med den belastningen de har, både med trening og konkurranser, er oppbrukt og ikke har noe mer å gi etter toppsatsningen. Han følger likevel relativt godt med på Ingebrigtsen-brødrene fra Sandnes IL, hvor en av Hamarslands sønner har vært sportslig leder. Brødrene, som kjøres etter et strengt regime, er blant de ytterst få som slår Hamarslands beste tider i dag.
Kilder: VG 26.5.1951, 6.9.1958; Bergens Tidende 24.7.2003, 1.7.2005, 5.9.2008, 24.7.2013; Fanaposten 4.4.2008; NFIF-statistikk; Årbok for friidrettshistorie 2014; intervju med Arne Hamarsland 28.3.16. Bildene er faksimiler fra Adresseavisen, 06.09.1958 og Arbeiderbladet, 06.09.1958.
Les også andre historiske løpeartikler, som for eksempel: En langtur av og til
