Kristian Blummenfelt tok et historisk OL-gull i triatlon. «Det var en merkelig følelse å komme inn på de siste 100 meterne og vite at jeg hadde seieren», forteller han.
Etter en vel gjenomført svømmeetappe og en teknisk og svingete sykkeletappe hvor nordmennene virkelig var med og preget konkurransen, var det klart for den avgjørende løpsdelen på 10 kilometer.
Blummenfelt, som har blitt en komplett triatlet; en som ikke bare er sterk på svøm, sykkel og løp, men som også er veldig bevisst på alt som skjer i feltet, og er en god taktikker, la seg fram i løpsfeltet før utøverne hoppet av sykkelen og dro på seg joggeskoene.
Verdens beste landslag
Også Casper Stornes og Gustav Iden var langt fremme, og igjen så var det Stornes som kom først gjennom skiftesonen av de norske. Stornes og Blummenfelt ble med i en tetgruppe, mens Iden så ut til å slite etter overgangen.
Både Blummenfelt og Stornes klamret seg fast når briten Alex Yee dro opp tempoet, mens stadig flere andre falt av. Etter halvveis på løp var det fortsatt to nordmenn i tetgruppen, som til sammen telte åtte sterke utøvere.
Stornes var en av de som måtte slippe på den tredje av fire runder, og ut på fjerderunden ble det tydelig at seieren skulle stå mellom Blummenfelt, Yee og Hayden Wilde fra New Zealand.
Det ble de tre, i den rekkefølgen, som tolk medaljene. Iden kom opp bakfra og kom inn på 8.-plass, 56 sekunder bak, mens Stornes til slutt endte på 11.-plass, 75 sekunder bak, etter å ha slitt på sisterunden.
Foto: Geir Owe Fredheim/Norges idrettsforbund.
Berømmer teamet
Kristian Blummenfelt forteller om en drøm som har gått i oppfyllelse, i en pressemelding fra Norges triatlonforbund:
– Vel, dette er et øyeblikk som jeg har drømt om i så mange år. Også når jeg kommer hit, går gjennom svømme- og sykkeltraseen. Å kunne se mållinjen først og den siste biten av det blå teppe og berøre målbåndet har vært noe jeg har drømt om i så mange år. Og å kunne sette det sammen på dagen er noe jeg er veldig stolt av. Det er en merkelig følelse å komme inn på de siste 100 meterne og vite at jeg hadde seieren.
Mange seere rynket på nesen når vi fikk høre at det var 30 grader i vannet og at starten gikk grytidlig om morgenen, men det norske laget var ekstremt godt forberedt.
– Temperaturen var faktisk ganske behagelig, vi har forberedt oss på varmen i så mange år. Jeg har et veldig bra team rundt meg, sannsynligvis verdensledende når det gjelder varme-akklimatisering. Vi var faktisk litt skuffet da vi kom til Miyazaki (treningsleir før Tokyo), og temperaturen ikke var så varm som vi håpet på. Det er rart å komme fra Norge, et land der det regner og er kaldt og vite at vi har varme som en av våre styrker. Det viser styrken på teamet jeg har rundt meg.
Strøken taktikk
Det gikk rykter om langspurt fra Kristian, og allerede med tre kilometer igjen kom det et rykk. Deretter, med underkant av to kilometer igjen økte han, og satte inn støtet med en drøy kilometer igjen.
– Jeg gjennomførte med ganske lik taktikk som i Yokohama for åtte uker siden og også i Lisboa. Jeg har ikke hurtigheten i beina som trengs hvis jeg hadde kommet til det blå teppet med Alex Yee og Hayden Wilde, så jeg visste at jeg måtte prøve å gå veldig hardt i fem minutter, og forhåpentligvis ville det være nok å bryte dem. Det var en så god følelse da jeg fikk et lite forsprang, og jeg måtte bare sørge for at det var stort nok til å holde hele veien inn.
