I del 1 av Norgesløpets historie så vi på hvordan løpet vokste til å bli et av Norges største løp. Det ble holdt i Lillestrøm, arrangert av Minerva og hadde hele 3391 deltakere i 1992. Flere tusen deltok også i Norgesjoggen, en «avlegger» av Norgesløpet som ble holdt samme løpshelg, bare med kortere løpsdistanse. Hvorfor ble løpet så populært, for så å forsvinne få år etter toppen?
Alt har sin pris
Runner’s World spurte Minerva-statistiker Willy Hauge om Norgesløpet gjorde noen feilvurderinger i sin tid.
«Tror ikke man gjorde så mye feil. Noen kritiserte høy startkontingent, mens andre mente man fikk mye for pengene», mener klubbguruen. Et sveip i arkivet bekrefter Hauges påstand.
«Det ser ikke ut til å være grenser for hva mosjonister er villige til å betale for å få lov til å røre på seg i samlet flokk», uttalte for eksempel en Aftenposten-kommentator i 1985. Han utropte Norgesløpet til landets dyreste løp, ut ifra startkontingent delt på løpslengde. Da fikk man «kilometerpriser på nesten syv og drøyt fire kroner. For å løpe på egne ben!», utbrøt han.
SSBs konsumprisindeks forteller at vi har hatt en prisøkning på akkurat 300 % siden 1979. Kontingenten som løpet den gang hadde, på 60 kroner, tilsvarer altså 240 kroner i dag. Til sammenligning koster årets Sentrumsløpet 450 kroner pluss gebyrer.
T-skjorter inkludert
Noen kritikere var mer usaklige. En kåsør, nok en gang i Aftenposten, kritiserte at det ikke sto musikkorps rundt om i hele løypa. En annen – ingen poeng for å gjette i hvilken avis – hudflettet t-skjortene som Norgesløpet i likhet med stadig flere arrangementer tok med som inkludert i prisen.
«Tror arrangørene at sirupsløperne er idioter? Vi kjøper våre T-skjorter når det passer oss, takk!», kom det surt fra spalteplass.
«Norgesløpet var muligens av de første som hadde trøyer til alle påmeldte deltagere som ble eksklusive, da de hadde årstall», opplyser Willy Hauge.
Minervas styreleder Rolf Hansen forsvarte seg med at folk fikk igjen for pengene. De betalte gladelig. «Til og med på selve løpsdagen er det enkelte som ‘tilbyr hva det skal være’ for å få lov til å starte». Veksten i antall deltakere burde understreke poenget.
«I motsetning til mosjonsløpsarrangører flest innrømmer vi gjerne at vi tjener penger», fortalte Hansen. «Men om vi skal begynne å regne timebetaling blir fortjenesten dårlig», la han til. En del av sponsorpengene gikk også til ganske gode premier – både store og små.
Faksimile fra Aftenposten 1997: Utspill fra lederen for Minerva, daværende arrangørklubb for Norgesløpet.
Premiering
Alle fullførende da Norgesløpet startet i 1979 fikk godsaker og brus ved målgang. Den gang fristet i tillegg Jarlsberg Mineralvannfabrikk med «overraskelsespremier».
At væske var vesentlig i løp, visste man selvsagt også. «Drikk gjerne litt før start» høres kanskje likevel ut som en litt forsiktig anbefaling fra løpets offisielle støttespiller blant avisene, VG.
Den beste premien av alle, syntes noen, var kanskje noe å ha drikken i. VG lovte nemlig å gjøre «ekstra stas på vinnerne» av de ulike klassene ved å dele ut nette VG-krus.
Bedre var nok utenlandsturene som ble utdelt som uttrekningspremier. Allerede i 1979 ble det trukket vinnere av turer til New York Marathon og den svenske hovedstadens stolthet Lidingöloppet. Langløperne fikk lang reise mens deltakerne i kort løype, den gang 13 kilometer, måtte nøye seg med å trekke Sverige-tur.
Løperen som var best sammenlagt i Norgesløpet og et svensk løp i 1979, ville også vinne en toukers tur til Rio de Janeiro med innlagt gateløp. Dessverre var kanskje ikke denne premien kjent nok, da det ikke deltok en eneste nordmann i det svenske løpet…
Seinere ble også turer til mer utpregede sydenmål loddet ut. Gran Canaria sto i en særstilling her. Det ble holdt «filialer» av Norgesløpet både på kanariøya og Svalbard, men det var under palmene at Norgesløpet faktisk ble «født».
«Tanken på et større løp i Lillestrøm kom under et opphold på Gran Canaria ved påsketider 1978», forteller Willy Hauge. «Det var Rolf Hansen og Bjørn Bergh som i flere år hadde fundert på hvordan man skulle skaffe en økonomisk plattform for å kunne satse seriøst på toppidrett», forklarer han, og legger til at både Stockholm, København og seinere New York ble besøkt i læringsøyemed.
Faksimile fra Aftenposten 1985: «Det ser ikke ut til å være grenser for hva mosjonister er villige til å betale for å få lov til å røre på seg i samlet flokk.»
Nedgangstider
Læring eller ei, de gode tidene for Norgesløpet varte en stund – helt til det var brått slutt. Deltakerantallet ble regelrett halvert på 1990-tallet. Fra 1991 til 1996 forsvant halvparten av mennene, fra 1993 til 1996 halvparten av kvinnene.
Jentejoggen holdt stand noe lenger, men mistet 4000 (!) deltakere mellom 1997 og 1999. Samme tendens ble rapportert fra alle landets kriker og kroker. Det var nærmest «førstemann ut» blant mosjonsløp som tidligere hadde vært blant de ti største i landet, for ikke å si blant de fire største (Grete Waitz-løpet og Osloløpet).
En ekstra dimensjon i Norgesløpets og Minervas tilfelle var likevel striden om administrasjon som oppsto mellom dem og myndighetene.
Myndighetene inkluderer her Friidrettsforbundet og Akershus idrettskrets, og ble en forsmak på kjeklingen rundt innføring av lisens på mosjonsløp tjue år seinere.
Aftenposten 1997: Norgesløpet blir nedlagt i protest mot idrettsbyråkrati og etter synkende deltakertall.
– Pest og plage
I 1994 sto nemlig følgende å lese i pressen: «Minerva slåss mot Norges Fri-idrettsforbund (NFIF), og har derfor ikke approbert sine to populære løp Jentejoggen og Norgesløpet. I Minerva er klubben sterkt uenig i at de skal betale nærmere 150 000 i avgifter som igjen fordeles mellom forbundet og kretsene».
Bjørn Bergh og Minerva hadde funnet en arrangørteknisk vri hvor de kunne omgå startavgift til særforbundet ved å arrangere løpet direkte under Norges Idrettsforbund. Inntektene skulle ingen andre få tak i «enn dem som legger ned stor entusiasme for å få i gang disse løpene», mente Bergh.
Norgesløpet og Norgesjoggen mistet 1000 deltakere dette året, og som Willy Hauge poengterer i vår samtale, sank ikke utgiftene til diverse leie og vakthold av den grunn. Skedsmo kommune økte derimot leien for Skedsmohallen og for uteanlegget som en også måtte leie, og summen nærmet seg raskt 50 000 kroner, forteller statistikeren.
«Vi er frustrerte over kommunen og idrettsorganisasjonene. Manglende samarbeidsevner og avgiftene tar knekken på oss. Det er helt utilgivelig at norske politikere som er lønnet, ikke kan gjøre noe med dette. I tillegg har idrettskrets-kontoret i Lillestrøm en stor administrasjon, men er ikke villig til å skape noe», tordnet Bjørn Bergh i 1997 da løpet ble bestemt nedlagt.
Myndighetene ble dessuten strengere på å kreve skatter og avgifter av omsetningen, av reklameinntekter og andre sponsorprodukter. Til og med gratisomtale i lokalavisa ble slått ned på, ifølge Hauge.
Bjørn Bergh mente at «byråkrativeldet» burde kuttes, det samme med alle kretsadministrasjonene. «Det virker på meg som om vi har v
ært en pest og en plage for dem», avsluttet han.
Men om noen syntes Norgesløpet var en plage, var det svært populært blant mange flere. Etter 20 år i dvale arrangeres endelig Norgesløpet igjen lørdag 2. september.
Hvem vet – kanskje Norgesløpet om noen år kan slå deltakerrekorden fra 1992?
Norgesløpet gjenoppstår
Etter 20 år i dvale gjennopstår endelig Norgesløpet. Lørdag 2. september er datoen, og Jessheim er stedet. Arrangøren kan melde om en rekordrask løype og i overkant av 600 deltagere allerede.
– Løypa er flat som ei pannekake og har få svinger, forteller den engasjerte arrangementslederen Nils Kristen Wiig.
– Nå kan dagen bare komme – vi er klare, sier Wiig. Alt er rigget og klart og vi tror det blir en trivelig og flott dag på Jessheim for alle.
– Erfaringsmessig sitter mange på gjerdet og ser an både vær, vind og form. Men med topp værmelding, samt raske og flotte løyper er det bare å hoppe ned fra gjerdet og melde seg på sier styreleder Ivar Ekeberg som håper på folkefest og stor stemning på Jessheim lørdag 2. sept. Les mer om løpet og meld deg på her: Norgesløpet
Langdistanseløper Silje Fjørtoft fra Norgesløpets nye arrangørklubb Ull/Kisa instruerer en ivrig gjeng fra Ullensaker kommune frem mot Norgesløpet.
Kilder:
Trettitalls avisklipp fra Aftenposten og VG. Willy Hauge, Minerva / Romerike Friidrett; spesiell takk for alle tallene. Lars Martin Dahle, leder Romerike Friidrett.
