Ernæringstips til konkurransedagen

Ernæringstips til konkurransedagen


Det beste grunnlaget for gode resultater legger du med kontinuitet i treningen, men det er muligens noen ernæringsmessige ting som kan hjelpe deg å få ut de ekstra prosentene når det virkelig gjelder.

Konkurransedagen nærmer seg, du har forberedt og gru-gledet deg lenge – eller kanskje du har bestemt deg for å løpe i siste liten. Uansett er du opptatt av å prestere best mulig og sitte igjen med en god følelse etter løpet.

Her får du en redegjørelse av blant annet to velkjente produkter – koffein og nitrat, bedre kjent som for eksempel kaffe og rødbetejuice, og hvordan det kan gi deg et ekstra gir på konkurransedagen.

Dagene før

Konkurranseforberedelser bør inkludere strategier for å lagre muskelglykogen i henhold til distansen du skal løpe.

For løp med en varighet på opp til 90 minutter er det tilstrekkelig å optimalisere glykogenlagrene slik du gjør etter vanlig utholdenhetstrening (7–10 gram karbohydrat per kilo kroppsvekt).

For lengre distanser der det er fare for at glykogenlagrene kan gå tomme, kan du teste ut karboloading med 10–12 gram karbohydrat/kilo kroppsvekt 36–48 timer før konkurransen.

Konkurransemåltid:
– 1–4 gram karbohydrat/kg kroppsvekt 1–4 timer før start.
– Reduser fett-, fiber- og proteininntaket for å minimere sjansen for mageproblemer under løpet.
– Spis noe kjent, ikke eksperimenter.

Koffein

Koffein er godt etablert som et prestasjonsfremmende tilskudd for både lange utholdenhetsøvelser og kortere distanser. 3–6 milligram per kilo kroppsvekt cirka 60 minutter før trening/konkurranse enten i pille- eller pulverform er vist å gi bedre prestasjon.

Det er også viktig å huske at lavere doser (<3 mg/kg kroppsvekt) gitt både før og under trening også gir en ergogen fordel.

Forsking antyder også at den prestasjonsfremmende effekten til koffein påvirkes av hvilke gener en har, blant annet CYP1A2-gene som er involvert i metabolismen av koffein i leveren.

Dette kan forklare de individuelle effektene av koffein, noe som betyr at utøvere må teste bruk av koffein på trening før det implementeres i en konkurranse, og da ta i betraktning deres individuelle erfaringer med bivirkninger som puls, skjelvinger og søvnkvalitet.

Det kan virke som om koffeinmengder ≥9 milligram per kilo kroppsvekt ikke gir en økt prestasjonsfremmende effekt, men at det heller øker risikoen for negative bivirkninger som kvalme, angst, søvnløshet og rastløshet.

Forskning viser at koffeintilvenning har begrenset påvirkning på den prestasjonsfremmende effekten. De som inntar koffein daglig ser ut til å oppleve like stor effekt som de som har lavt til moderat inntak i hverdagen.

Videre har studier vist at det ikke er nødvendig å gjøre en koffein-avvenningsperiode for å se en prestasjonsfremmende effekt. Lave doser (100–300 mg) inntatt under trening fremmer også utholdenhetsprestasjonen mellom 3–7 prosent.

Dersom du skal bruke koffein på en konkurranse som går over flere dager, som for eksempel et etappeløp, er det viktig å tenke på effekten koffein har på søvn og restitusjon.

Koffein oppsummert:
– 3­–6 mg/kg kroppsvekt ca. 60 min før trening/konkurranse.
– ≥9 mg/kg har ikke en større prestasjonsfremmende effekt.
– Lave doser (100–300 mg) inntatt under trening kan også være prestasjonsfremmende.
– Store individuelle variasjoner, test ut nøye på trening.

Nitrat

Nitrattilskudd har vist å seg å være nyttig i trening/konkurranser som hovedsakelig er aerobe. I studier der en har brukt tid til utmattelse har en sett 4–25 prosent forbedret prestasjon, og distanser som varer under 40 minutter, 1–3 prosent forbedring.

Som for koffein, er det individuelt hvordan en responderer på tilskudd av nitrat.

Nitrat blir redusert til nitritt av anaerobe bakterier i munnhulen og deretter til nitrogenoksid (NO) i magesekken.

NO er en gass som har mange viktige funksjoner i kroppen, deriblant utvidelse av blodårene som kan regulere blodtilførsel til musklene. 

Andre fysiologiske effekter av NO inkluderer økt glukoseopptak i musklene samt forbedret muskelkontraksjon og relaksasjon.

Nitratrike matvarer inkluderer grønne blad- og rotgrønnsaker, men det er rødbetejuice som er det mest populære kostholdstilskuddet før trening og konkurranser. En kan se effekten 2–3 timer etter et nitratinntak på 310–560 milligram, men inntak over tre dager ser også ut til å ha en effekt.

Bortsett fra mulige gastrointestinale problemer hos noen er det få bivirkninger eller begrensinger med nitrattilskudd. Det er heller ikke slik at jo mer desto bedre. I en studie sammenlignet de effekten av 1041 milligram versus 521 milligram nitrat og fant ingen større prestasjonsfremmende effekt med den største dosen.

Hvem kan bruke nitrattilskudd? Det kan virke som om den prestasjonsfremmende effekten er vanskeligere å oppnå for eliteutøvere, det er begrenset eller ingen fordeler hos utøvere som har en VO2-max  > 60 ml/kg. Derfor bør en nøye teste ut nitrat som tilskudd på trening for i det hele tatt se om det har en effekt.

Nitrat oppsummert:
– 310–560 mg nitrat 2–3 timer før trening/konkurranse.
– Begrenset eller ingen fordel for utøvere med VO2-max  > 60 ml/kg.

Næring under løpet

Bruk sporsdrikke, gels, brødskiver med syltetøy, banan og sukkertøy for å nå næringsmålet ditt under løpet. Ta i betraktning smak og hvor praktisk det er, og finn en balanse mellom karbohydrat- og væskeinntak. Gels og sportsdrikke er som regel det mest praktiske å innta, og gir ofte liten risiko for mageproblemer. Test ut hva som passer deg på trening før du tar det med i konkurranser.

Hvor mye karbohydrat bør du innta under løp?
45–75 min: små mengder karbohydrat om nødvendig.
1–2,5 timer: 30–60 gram karbohydrat/time
>2.5 timer: opp til 90 gram karbohydrat/time


Kilder:

  • Sports Foods and Dietary Supplements for Optimal Function and Performance Enhancement in Track-and-Field Athletes – 2018
  • Contemporary Nutrition Strategies to Optimize Performance in Distance Runners and Race Walkers – 2019
  • Olympiatoppen
Sannheten om øl etter trening

Sannheten om øl etter trening


Hvor innafor er den ølen etter løpet, og finnes det et optimalt kosthold? La oss ta en nærmere titt på siste ernæringsnytt. Silje Fjørtoft er klinisk ernæringsfysiolog og er selv aktiv løper, med NM-gull på både 3000 meter hinder, 5000...
vil du lese denne og andre eksklusive artikler pa nett?

Er du allerede abonnent?

Som abonnent får du

Full tilgang til alt innhold på runnersworld.no , egen
digital utgave + arkivsøk, treningsprogram og gode rabatter

10 utg Print + Digitalt

Kr. 730,-


ABONNER

5 utg Print + Digitalt

Kr. 365,-


ABONNER

Digital abonnement - full pakke

450,- pr/år


ABONNER

Digitalt abonnement

45,- pr/mnd


ABONNER
Fire viktige ernæringstips etter konkurranse

Fire viktige ernæringstips etter konkurranse


Vi er ofte veldig dedikerte i fasen før et løp, men hva vi putter i oss etter harde økter og konkurranser er også viktig. Her er de fire R-er.

Etter ukevis med trening, gode kostholds- og søvnrutiner krysser du mållinjen med en deilig mestringsfølelse. Du er naturligvis sliten og evnen til å prestere er redusert. Mange tenker nok at nå er jobben gjort, nå skal du slappe av og kanskje ta igjen de tingene du har ofret for å nå målet ditt.

Det er selvfølgelig viktig å hvile, men det er også viktig å bruke timene og dagene i etterkant riktig slik at kroppen restitueres optimalt og er i stand til å prestere igjen.

Kostholdsstrategier etter trening og konkurranser er viktig for å fylle på med energi, erstatte væske og elektrolytter, lage nye proteiner for å motvirke en nedbrytningstilstand og treningsinduserte skader, og forbedre immunsystemets respons.

Huskeregel for ernæring i restitusjonsfasen er de fire R-er:

  • Rehydrer
  • Refuel/dRivstoff
  • Reparere
  • Ro

Rehydrering

Et av de første stegene i restitusjonsfasen er å erstatte væske- og elektrolyttap. De mest fysisk aktive løperne svetter fra 0,3 til 2,4 liter i timen. Mengden er avhengig av intensitet, varighet, klima og høyde. Individuelle variasjoner som kroppsmasse, genetisk predisposisjon, akklimatisering til klima og fysisk form kan påvirke mengden svette i en gitt aktivitet.

Rehydrering er spesielt viktig for utholdenhetsidretter der det ofte ikke er mulig å kompensere for væsketapet som oppstår underveis. En god generell regel for rask rehydrering er å innta 150 prosent av vekten du mistet etter trening i løpet av en kort periode (mindre enn fire timer). Inntak av væske med natrium (sportsdrikke) er mer effektiv enn vann som rehydreringsdrikke. Kroppsvekten bør være tilbake til normalen før neste treningsøkt.

Rehydreringsperioden kan vare mellom 4–24 timer. Dersom det er tilstrekkelig restitusjonstid kan inntak av saltrike matvarer som kjeks, peanøtter, melk, ost og skinke være tilstrekkelig for å gjennopprette væskebalansen. For noen kan det være vanskelig å få i seg nok væske etter fysisk aktivitet. En mulig forklaring på dette er en redusert tørstfølelse, men kalde drikker og smak kan ha en positiv effekt på tørsten, så test deg fram til du finner noe som frister.

Refuel

Etter endt konkurranse/treningsøkt finnes det flere strategier for å fylle opp lagrene. Dette er spesielt viktig dersom du har flere økter om dagen eller flere konkurransedager etter hverandre. Skal du legge en plan for å fylle på drivstoff bør du ta i betraktning mengden karbohydrater du må innta for å gjenopprette glykogenlagrene. Dette er blant annet avhengig av:

  • Tid til neste treningsøkt/konkurranse
  • Periodisering av treningen
  • Behov for muskelvekst og reparasjon
  • Hvor mye har du inntatt før og etter for å dekke behovet

Det finnes generelle anbefalinger, men husk at inntak skal tilrettelegges etter ditt daglige energibehov, treningskrav og dine daglige variasjoner i prestasjon og restitusjon.

Det tar omtrent fire timer for karbohydrat å fordøyes og lagres i muskel og lever som glykogen. Er det nødvendig med hurtig restitusjon på grunn av lite tid, bør en innta store mengder karbohydrat daglig (>8 g/kg kroppsvekt/dag) og spise et karbohydratrikt måltid innen to timer etter fysisk aktivitet med minst 1,2 g/kg/time de første fire timene av restitusjonfasen.

Trener du to økter om dagen eller har en restitusjonstid som er kortere enn åtte timer, bør du innta matvarer etter trening med moderat til høy glykemisk indeks, 1–1,5 gram karbohydrater/kg kroppsvekt. Dersom du ikke har tømt glykogenlagrene er det tilstrekkelig med et måltid som inneholder 30–50 gram karbohydrat.

Inntak av karbohydrater er ikke bare viktig for å fylle opp lagrene, men bidrar også til å dekke energibehovet som er nødvendig for immunforsvaret og restitusjon av vev. Et for lavt energiinntak kan gi forstyrret metabolsk rate, hormonforstyrrelser, menstruell dysfunksjon, redusert beinhelse, immunforsvar, proteinsyntese og hjertehelse.

Reparasjon

Forskning har vist at muskelproteinsyntesen kan stimuleres av styrketrening og proteininntak, med en synergistisk effekt når protein inntas før og rett etter styrketrening. Ifølge International Society of Sports Nutrition sine retningslinjer bør protein inntas inntil to timer etter trening for at muskelproteinsyntesen skal få en god stimulus.

Dersom en ikke inntar en tilstrekkelig mengde protein kan utøvere utvikle en negativ nitrogenbalanse, det er en indikator på proteinnedbrytning og kan påvirke restitusjonen negativt. Inntak av både karbohydrater og proteiner er viktig for både muskelglykogensyntesen og proteinbalansen.

Selv om de fleste klarer å få i seg nok protein med et vanlig kosthold, kan protein i form av tilskudd være en nyttig og praktisk måte å sikre et tilstrekkelig proteininntak for de som trener mye og når en er ute på reise.

International Society of Sports Nutrition sine anbefalinger:

Den optimale mengden protein som skal til for å forbedre muskelproteinsyntesen etter trening/konkurranse bør være 0,5 gram protein av høy kvalitet per kilo kroppsvekt, eller totalt 40 gram. Proteininnholdet i hvert måltid bør være mellom 0,25 og 0,40 gram per kilo kroppsvekt, eller totalt 20 gram.

Antioksidanter er kjent for sine antiinflammatoriske egenskaper og blir ofte tatt opp i sammenheng med resitusjonsfasen, men høye doser av antioksidanter kan svekke eller hindre treningstilvenningen hos utholdenhetsutøvere og er ikke anbefalt.

Det beste en kan gjøre for å optimalisere kroppens kapasitet til å forsvare og adaptere til økt produksjon av frie radikaler under trening, er å innta et kosthold med antioksidantrike matvarer, istedenfor å innta dem i form av tilskudd.

Ro

Det er ingen tvil om at søvn er viktig for oss alle, og det er også en av de viktigste faktorene i restitusjonsfasen. Både det å ta en kort lur og ha god søvnhygiene kan være prestasjonsfremmende og bidra til å optimalisere restitusjonen og potensielt redusere risikoen for nye skader.

Kristian Blummenfelt vil ha mer: – Jeg er fortsatt sulten

Kristian Blummenfelt vil ha mer: – Jeg er fortsatt sulten


Han er regjerende olympisk mester i triatlon, verdensmester i Ironman og tidenes første til å gjennomføre en fulldistanse på under syv timer. Men verdens desidert beste triatlet har ikke tid til å sole seg i glansen av gamle bragder. Snart står nok et VM for tur, og Kristian Blummenfelt er ikke mett.

I starten av juni ble Kristian Blummenfelt hjulpet frem av ti fartsholdere i rekordforsøket Pho3nix Sub7. Planen var å lose ham gjennom en hel Ironman på under syv timer – noe han klarte med glans. En Ironman består av 3,8 kilometer svømming, 180 kilometer sykling og deretter en maraton. Selv om resultatene ikke anerkjennes av de offisielle organene, er tiden 6:44:25 likevel både imponerende og banebrytende.

– Sub 7-rekorden er resultatet av beinhardt arbeid og dedikasjon. Jeg har kontinuerlig måtte presse grensene mine – både fysisk og psykisk, uttalte han i en pressemelding rett etter målgang, før han gikk over til å rose fartsholderne og konkurrentene. 

Kristian Blummenfelt ble verdens første til å gjennomføre en Ironman på under syv timer i juni. Foto: Mana Sports and Entertainment Group

Han er raus slik, vet å verdsette dem rundt seg. Det er takket være idealistiske ildsjeler at han har fått muligheten til å være med på å sette triatlon på norgeskartet. Og i dag utgjør norsk triatlon et fåtall rågode utøvere og et enormt støtteapparat rundt.

Tidlig dedikert

Egentlig var han svømmer. Og med Alexander Dale Oen i samme klubb, hadde han en dedikert utøver i verdenstoppen å se opp til. Kristian fulgte med og kopierte Oen i alle små detaljer. Denne tidlige innstillingen om å være en 24-timersutøver kombinert med at han helt siden ung alder har tålt ekstreme mengder trening – og hatt en iver og vilje til å trene – gjorde ham bemerket. Men svømmetreneren til Kristian så at han hadde et mer naturlig talent for løping, og tipset ham om å teste ut triatlon. Kristian gjorde et forsøk på NM-kravet i 2008, og derfra har det ballet på seg. 

Året etter startet en triatlon-pappa, Stein Gundersen, opp juniorlandslaget. Kristian var én av fire gutter som fikk plass.

– Ikke fordi nivået var så høyt, men fordi det ikke var noen andre å ta av, ler han.

To år senere tok han junior NM-sølv, fire år senere, i 2012, tok han senior NM-gull, både på sprint og normaldistanse.

Hviler ikke på laurbær

Runner’s World møter Kristian foran en ASICS-vegg inne på Löplabbet Pilestredet tre dager etter sub 7-løpet.

Kroppen kjennes grei, han har tross alt hatt en treningsfri dag.

– Første dagen etter et sånt løp er kroppen ganske mørbanket. Ikke bare muskulært banket opp som etter en maraton, men du er helt energitom, tom på alle måter egentlig, slapp og med lett hodepine, forteller han.

Etter en roligere uke er han tilbake i grei trening igjen, spår han. For det er ikke snakk om å hvile på laurbærene her i gården.

Det faktum at han er verdens desidert beste triatlet, at han har vunnet alt det siste året, tenker han lite på. 

– Det er riktignok deilig å kunne se på hva vi har oppnådd de siste tolv–tretten månedene, både med OL-gull, VM-gull og nå med sub syv. Det gir en selvtillit i det vi gjør, og det er bra. Vi gjør noe riktig. Men det er ikke sånn at jeg tenker på det når jeg våkner om morgenen, ler han.

Til tross for mange bragder å se tilbake på, er blikket heller rettet fremover.

– Jeg tror vi er ganske flinke til å se fremover ganske kjapt, vi hviler ikke for lenge etter et løp.

Foto: ASICS

Teamet

Han referer ofte til et vi, og dette vi-et er et stort apparat av trenere, støtteapparat og testere. Norsk triatlon er blitt kjent for det omfattende testarbeidet sitt. Resten av miljøet lo av det i starten, og så heller til Sorbrittania og Borlee-brødrene for noen år siden. Nå er bordet snudd, og ingen fniser lenger. Det er Olav Aleksander Bu som er ansvarlig for testingen og analyserer det meste av data, og utøverne forsøker å følge med som best de kan.

– Det er ikke alt av dataene jeg forstår, men jeg forsøker å henge med som best jeg kan. Jeg tror at jo mer jeg som utøver forstår, desto bedre kan jeg selv gjøre justeringer underveis på trening og komme med feedback. Testapparatet har jo ikke hele bildet de heller, så vi prøver å gjøre hverandre sterke. 

Det som kanskje er den mest unike med måten de jobber på er at forskningen de gjør utføres på eliteutøvere. 

– Ofte brukes det godt trente mosjonister i forskning, og så blir resultatene – hvordan de responderer på treningen – fasiten på hvordan man skal trene. Mens vi bruker oss selv som testrotter og får dermed et mye bedre innblikk i hvordan vi responderer på treningen. Så kan heller den forskningen falle ned på mosjonistene, forklarer Kristian.

– Jeg tror det er ganske unikt

Han er også velsignet med gode treningskamerater i den norske landslagstroppen.

– Å ha et team rundt seg gjør det lettere å komme seg ut på trening og holde trøkket oppe, men det er også det at vi kan lære av hverandre, å kunne dele data. Vi deler tips og erfaringer, jeg tror det er ganske unikt, og det gjør at vi alle blir litt bedre. Forhåpentligvis kommer det snart flere unge triatleter opp og fram, som har lyst til å satse og får en god erfaring med idretten.

Dette vi-et er med andre ord en stor og dedikert gjeng som jobber for toppen, samtidig som det kan gagne bredden.

– I tillegg til testere og trenere kommer også tech-partnere som utvikler sensorer som gjør det enda enklere for oss å forstå hva som skjer på trening, og ikke minst sponsorer som ASICS, sier Kristian og nikker mot skoene på veggen bak seg. 

Ny sponsor

For bare et drøyt år siden sto Kristian uten noen skosponsor og sto fritt til å bruke hva han ville.

På vårparten i fjor kjøpte han et par Metaspeed Sky fra ASICS, han hadde hørt at de kunne utfordre Nike sine Alphafly og Next %.

Etter en baneøkt med Metaspeed Sky på føttene, hadde Blummenfelt bestemt seg.

– Jeg merket farten med en gang. På samme intensitet løp jeg raskere på intervalldragene. Så på den første økta bestemte jeg meg, disse skal jeg bruke i neste konkurranse.

Like etterpå dro han til Yokoyama for World Triathlon World Championship Series, og vant.

– Det er de beste skoen jeg har brukt noen gang, og de har vært med på å vinne alle løpene mine de siste 13 månedene, inkludert Tokyo. Så etter OL tok jeg en prat med ASICS, forteller Kristian.

Foto: Mana Sports and Entertainment Group

Løperen Blummenfelt

I sub 7-løpet gjennomførte han den avsluttende maratonen på 2:30:50. En god tid i seg selv, men nesten som jogg å regne med tanke på hva Kristian antakelig ville prestert om han «bare» hadde løpt en maraton, uten 48 minutter med svømming og 3 timer og 24 minutter med sykling i beina.

– Jeg tror nok jeg kunne løpt ned mot 2.11,30 som var siste kravet for OL i Tokyo. Kanskje litt fortere, kanskje litt saktere. Du får jo et ganske annet løpesteg etter du har syklet, og er ganske sliten i hamstrings, så jeg må være litt forsiktig for ikke å få kramper der. Jeg merker at jeg setter meg litt ned i steget, i tillegg til at jeg selvfølgelig er mye mer tom når jeg starter på løpingen, så jeg tror jeg kunne løpt rundt 3.10-fart, kanskje litt under, cirka den farten jeg holder på en halv Ironman, resonnerer han.

Forhåpentligvis får vi se ham i et maratonløp i fremtiden. Han lekte med tanken under pandemien, og stilte opp på noen 5000- og 10 000-metersløp. Men konklusjonen for nåværende tidspunkt er klar:

– Det frister, men jeg har egentlig nok av triatlonkonkurranser for øyeblikket, smiler han.

Nå venter VM i Ironman på Hawaii i oktober, deretter er planen å omstille kroppen fra lange distanser til kortere og spisse formen inn mot neste OL.

– Jeg har jo lyst til å oppnå mer, jeg er fortsatt sulten.

Kristian Blummenfelt er verdens desidert beste triatlet og ser nå fram til VM i Ironman på Hawaii i oktober. Foto: ASICS

Nysgjerrig på triatlon?

Dette er Krisitan Blummenfelts tips til deg som skal delta i din første tri-konkurranse:

– Jeg anbefaler å gjøre en liten triatlontest før konkurransedagen. Det trenger ikke å være full distanse, men sånn at du er innom alle ledd – ta av seg våtdrakten, komme deg på sykkelen, få til den overgangen der slik at du vet hva du skal gjøre med utstyret. Og, at du har vært gjennom alle distansene på forhånd. Du har svømt hele svømmedistansen, syklet hele sykkeldistansen og løpt hele løpedistansen. Da er du klar.


Vil du teste Merrell MTL Long Sky 2?

I samarbeid med terrengskoprodusenten Merrell søker vi nå etter tre testpersoner som kan tenke seg å ta denne skoen med ut på eventyr i terrenget. Er det deg? Les mer og søk her!
Les mer

Sannheten om øl etter trening

Hva bør du gjøre når du tørster etter øl i målområdet? Ernæringsfysiolog og aktiv løper Silje Fjørtoft har sett på nyere forskning om alkohol og trening.
Les mer

– Løpsopplevelsen kunne ikke vært bedre

Andrine Benjaminsen er en av verdens beste orienteringsløpere og fersk dobbel norgesmester. Nylig utfordret hun konkurranseskoen Saucony Endorphin Edge på et krevende fjelløp i Skottland, og løpsopplevelsen kunne ikke vært bedre, ifølge Andrine.
Les mer

Ditt nye treningsmål: Hvor mye klarer du å sove på en uke?

Ditt nye treningsmål: Hvor mye klarer du å sove på en uke?


Løp intervallene nedover, lag en ny struktur på treningsuka og sov flere timer enn du løper. Rist løs på rutinene og bryn deg på disse seks utfordringene før høstsesongen starter. Vi løpere har en tendens til å gå i de...
vil du lese denne og andre eksklusive artikler pa nett?

Er du allerede abonnent?

Som abonnent får du

Full tilgang til alt innhold på runnersworld.no , egen
digital utgave + arkivsøk, treningsprogram og gode rabatter

10 utg Print + Digitalt

Kr. 730,-


ABONNER

5 utg Print + Digitalt

Kr. 365,-


ABONNER

Digital abonnement - full pakke

450,- pr/år


ABONNER

Digitalt abonnement

45,- pr/mnd


ABONNER
Koffein – fordel eller ulempe for løpere?

Koffein – fordel eller ulempe for løpere?


Koffein er en av de farmakologiske aktive substansene som blir konsumert i høyest grad. Det har ingen næringsverdi og ingen nødvendig biologisk funksjon i kroppen, men svært mange klarer ikke å starte dagen uten koffein.

De største kildene til koffein i kostholdet er te, kaffe, sjokolade, cola og energidrikker. I likhet med den generelle befolkningen er koffeininntaket hos idrettsutøvere også høy, særlig etter at koffein ble fjernet fra listen over forbudte stoffer av Verdens antidopingbyrå.

Koffein som prestasjonsfremmende tilskudd finnes i de fleste idretter, men er mer vanlig hos utholdenthetsutøvere, og inntaket øker også med alderen til utøveren.

Det finnes flere mulige mekanismer for hvordan koffein påvirker prestasjonen, men noen av de viktigste effektene i utholdenhetsidretter er:

  • Redusert oppfattelse av anstrengelse og smerte
  • Bedre muskelaktivering (aktivering av flere motoriske enheter). 

Hvor mye?

Koffein er nå et godt etablert prestasjonsfremmende tilskudd for både lange utholdenhetsøvelser og kortere distanser. Anbefalingene ligger rundt 3–6 milligram per kilo kroppsvekt cirka 60 minutter før trening/konkurranse enten i pille- eller pulverform. Dette er vist å gi bedre prestasjon.

For en som veier 70 kilo vil et inntak på 3 mg/kg tilsvare 210 mg koffein. Halveringstiden til koffein er på cirka 4–6 timer, men noen av metabolittene har en nedbrytningstid på opptil 12 timer og kan dermed forlenge effekten.

Jo mer, desto bedre?

Det er ikke nødvendigvis slik at jo mer koffein du inntar, desto mer effekt får du. Det kan virke som om koffeinmengder på 9 milligram eller mer per kilo kroppsvekt ikke gir en økt prestasjonsfremmende effekt, men at det heller øker risikoen for negative bivirkninger.

Tilvenning og avvenning

Forskning viser at koffeintilvenning har begrenset påvirkning på den prestasjonsfremmende effekten. De som inntar koffein daglig, ser ut til å oppleve like stor effekt som de som har lavt til moderat inntak.

Videre har studier vist at det ikke er nødvendig å gjøre en koffein-avvenningsperiode for å se en prestasjonsfremmende effekt.

  • Koffein oppsummert:
  • 3–6 mg/kg kroppsvekt ca. 60 min før trening/konkurranse.
  • ≥9 mg/kg har ikke en større prestasjonsfremmende effekt.
  • Lave doser (100–300 mg) inntatt under trening kan også være prestasjonsfremmende.
  • Det er store individuelle variasjoner, test ut nøye på trening.

Positive effekter

Flere studier har vist at akutt koffeininntak blant annet kan forbedre aerob utholdenhet, anaerob prestasjon, maksimal styrke og muskulær utholdenhet.

Studier viser også at inntaket blant utøvere er moderat til høyt under konkurranser, selv om det er mulig å oppnå sammenlignbare fordeler med lavere mengder koffein.

Bivirkninger

Koffeininntak kan ha flere ulemper og gi plagsomme bivirkninger; hodepine, mageproblemer, tachykardi (hurtig puls), søvnløshet, nervøsitet og tremor. Noen av disse kan forekomme selv om en inntar lave doser (≤3 mg/kg).

Selv om det er en potensiell risiko for flere koffeinrelaterte bivirkninger under trening og konkurranser finnes det ingen klar risiko/fordel-ratio for utøvere. Det er avhengig av idrett, hvilken dose som er brukt, daglig inntak og individuell koffeinrespons.

Ulempene som er assosiert med høyt koffeininntak før og under trening kan ha en negativ effekt på prestasjon istedenfor å forbedre den, og kan til og med forstyrre restitusjonen. Dette kan være negativt for prestasjonen der utøveren konkurrerer flere ganger i løpet av en dag eller det er liten tid for restitusjon.

Ifølge en metaanalyse (sammenstilling av resultater fra flere studier) er de mest utbredte bivirkningene tachykardi, hjertebank, økt urinproduksjon, mageproblemer, hodepine, søvnløshet og muskelstivhet.

Forekomsten av disse var alltid lavere med lave doser koffein, mens den var moderat med moderate til høye doser av koffein. Andelen av de som opplevde angst/nervøsitet og tachykardi/hjertebank etter trening var henholdsvis 75 og 83 prosent med høye koffeindoser (≥6.1 mg/kg).

Selv 24 timer etter trening/konkurranse var noen av disse bivirkningene fortsatt vedvarende, for eksempel mageproblemer (72 %) og hodepine (42 %). Ifølge dagens retningslinjer for koffein er disse bivirkningene assosiert med høyt koffeininntak (9 mg/kg), men denne oversiktsartikkelen fant at koffein gir bivirkninger i hele spekteret av koffeininntak.

Oppsummert kan vi si at lave doser koffein (ca. 3 mg/kg) er assosiert med få eller ingen bivirkninger og at forekomsten av bivirkninger mest sannsynlig er doseavhengig. Dersom du skal bruke koffein på en konkurranse som går over flere dager er det viktig å tenke på effekten koffein har på søvn og restitusjon.

Forsking antyder også at den prestasjonsfremmende effekten til koffein påvirkes av hvilke gener en har, blant annet CYP1A2-genet som er involvert i metabolismen av koffein i leveren.

Videre kan også absorpsjon, alder, kjønn, kosthold og genetisk bakgrunn forklare de individuelle effektene av koffein, noe som betyr at løpere må teste bruk av koffein på trening før det implementeres i en konkurranse, og da ta i betraktning din individuelle erfaring med eventuelle bivirkninger.

Kilder:
The Effect of Acute Caffeine Ingestion on Endurance Performance: A Systematic 
Review and Meta–Analysis (Southward et al. 2018) 
Risk or beneft? Side efects of cafeine supplementation in sport: a systematic review (2021)