Nyere studier viser at å løpe med de skoene vi er født med på beina faktisk ikke lever opp til disse forventningene for de aller fleste av oss. Det samme gjelder for minimalistiske sko med for tynne såler.
Se for eksempel på en av de siste studiene i «The Journal of Applied Physiology«. Her ble det analysert hvordan det å lande nært forfoten er mer effektivt enn å lande på hælen.
MER FORFOT
Dette er et sentralt tema i all diskusjon som omhandler barfotløping. En av de grunnleggende tankene bak minimalistiske sko eller å løpe barfot, er at man stimulerer til å lande mer på forfoten, og dette skal være en mer naturlig løpestil. Uten støtten og støtdempingen fra vanlige oppbygde løpesko, mener barfotentusiaster at man naturlig vil lande mer på forfoten, mer mot tåballene.
REKRUTTERTE LØPERE
I tillegg hevdes det at fordi man lander mer på forfoten, så bruker man mindre oksygen og energi, og da vil man kunne presse hardere, holde ut lengre og løpe raskere i enhver fart.
Likevel er ikke denne filosofien godt nok studert, og forskere ved «The University of Massachusetts Amherst«, rekrutterte 37 erfarne løpere, 19 løpere som er typiske hæl-løpere og 18 løpere som tydelig lander mer på forfoten. (Det å lande på hælen er tilsynelatende mye mer vanlig i dag, enn å lande på forfoten som sådan. 70 prosent av løpere lander på hælen viser studier).
TESTET
Forskerne begynte med å gi alle de frivillige løperne den samme nøytrale løpeskoen, for så å analysere dem på tredemøllen hvor de løp slik de vanligvis løper. Testpersonene løp på tre forskjellige hastigheter, tilsvarende rolig fart, middels- og hard fart. Under løpingen ble oksygen og puls/hjertefrekvens målt, og ved hjelp av matematiske kalkuleringer ble det beregnet hvor mye karbohydrater som ble brukt til energi.
Etter dette, i et annet eksperiment, ble løperne bedt om å skifte løpestil, hæl løperen skulle lande på forfot, og forfotløperne skulle lande på hælen. Den samme dataen ble samlet som ved det første forsøket.
Resultatet fra disse disse forsøkene viste at å lande på hælen var en mye mer fysiologisk økonomisk og mer effektivt som løpestil med stor margin. Hæl løperne brukte mindre oksygen når de løp på samme fart som forfotløperne. Mange forfotløpere brukte også mindre oksygen – altså var mer økonomiske – når de byttet og landet på hælen istedenfor forfoten.
FORFOT «MØTER VEGGEN» FØRST
De fleste løperne brente prosentvis færre karbohydrater og brukte da mindre energi når de landet på hælen.
– Kroppen deres brukte mer fett og andre energikilder for å spare karbohydratene isteden, sier Allison Gruber, doktorgradstipendiat ved the University of Massachusetts Amherst, som ledet studien.
– Det å «møte veggen» handler om at karbohydratlagrene går tomme, og gjør at man blir sliten raskere. Disse resultatene forteller oss at folk vil møte veggen raskere om de lander på forfoten, fordi de faktisk bruker mer energi, sier Dr. Gruber.
Disse resultatene viser at noen av de vanligste argumentene og tankene om minimalistiske sko og barfotløping kan selvsagt stemme, men samtidig er det flere nyere studier den siste tiden som er motsigende. Under det årlige møtet til «American College of Sports Medicine» i Indianapolis, ble fem studier trukket fram, hvor tanken om et mer løpsøkonomisk steg ved barfotløping, ikke fant noen signifikante fordeler.
HØYERE FOTBUE
Nyhetene om å forebygge skader når det kommer til barfotløping er på samme måte tvilsom. Selv om barfotentusiaster tror at å bruke lette sko eller ingen sko i det hele tatt har sine skadeforebyggende fordeler, fant forskere ved «Brigham Young University» ingen bevis på dette ved å skifte til og løpe barfot. Hvis fotmusklene blir mykere og mer fleksible vil fotbuen bli høyere, sier forskere. Men i en annen studie over ti uker hvor løpere konsekvent løp i barfotsko, så ble det da ikke funnet noen bevis for at fotbuen ble høyere.
Andre studier som ble presentert på det årlige seminaret, hadde spurt 566 løpere om de hadde prøvd sko for barfotløping, og hvis ja, om de likte det. Nesten en tredjedel av de spurte, hadde eksperimentert med barfotsko, men 32 prosent av disse hadde blitt skadet fordi de hadde skiftet til denne typen sko. Flere hadde skiftet tilbake til vanlige sko med mer støtte og komfort.
INGEN BEVIS
Ingen av disse studiene viser likevel at barfotløping ikke kan anbefales til noen og er ugunstig for alle. Det er bare et bevis for at det ikke er lett å vite om det er en fordel med denne typen sko, eller ikke sko. Roger Kram, professor i «integrative psychology» ved universitetet i Colorado , sier at det er flere som merker positiv effekt av å løpe barfot, eller bytte fottøy. Han har studert dette over lang tid. Samtidig er det flere som blir skadet når de bytter.
Den viktigste lærdommen ved nye studier angående barfotløpingen er, ifølge Kram, at biomekanikken når det gjelder løping er kompleks og ikke lett. Man kan ikke skjære alle over en kam, og derfor kan man ikke si at verken barfotløping eller løping i andre sko er best for alle.
Dr. Gruber er enig i dette, og sier at alle må finne ut hva som er mest naturlig og føles best for seg og sin løpsfølelse. Alle løpere har sin individuelle stil, og med mindre det er skader eller spesifikke begrunnelser for å totalt endre fottøy eller løpestil (hæl løper til forfotløper for eksempel), så er det beste å ikke tulle for mye og løpe slik du naturlig er vant til å løpe.
