Forrige gang Runner’s World snakket med tidligere mellomdistanseløper Ingvill Måkestad Bovim, var i desember 2016. Da ga hun uttrykk for at hun var mer enn klar for å satse på baneløpingen en stund til. Sønnen Ferdinand var allerede tre år, og Ingvill var tilbake i god form. I dag, et par år etter, har familien fått et nytt tilskudd – lillesøster Celine. Og det vi ikke visste da vi møtte Ingvill i desember 2016, var at Celine allerede var påtenkt. Etter hver økt som endte med smerter i leggen, helte tankene mer i retning av denne lillesøsteren. Og ikke lenge etter at Ingvill prydet coveret av Runner’s World for drøye to år siden, var hun gravid.
Fra baneløp til gateløp
Etter Celine kom til verden gjorde Ingvill alt hun kunne for å komme tilbake i toppform. At hun klarte å jobbe seg opp på et høyt fysisk nivå var det ingen tvil om, men da hun akkurat ikke klarte å kvalifisere seg til EM, ble planene lagt om. Norgesrekordholderen på 800 meter skulle for første gang prøve seg på gateløp.
– Det var veldig digg å få løpt noen gode løp på høsten, forteller hun, og legger ikke skjul på at det er blitt gjort store justeringer i treningen. Rett etter at EM ikke var et faktum, startet hun i fulltidsjobb som klinisk ernæringsfysiolog ved Idrettens helsesenter (se faktaboks). Dette, i tillegg til to barn, gjorde at de tidligere 12 øktene i uka nå ble kuttet ned til fire–fem.
– Det føles veldig riktig. Jeg hadde aldri kunnet jobbe fullt og ha to barn og trent som jeg gjorde – med kvalitet på treningen.
Alt av hurtighetstrening, raske intervaller og spenst ble fjernet fra programmet. Fokuset ble flyttet over på mer mengde på moderat intensitet.
– Tanken var at jeg kanskje ikke var så utsatt for skader om jeg bare gjennomførte en litt annerledes trening. Og det fungerte godt, jeg forbedret meg ukentlig. Terskelfarten ble mye bedre, forteller hun.
Nå venter gateløp – kanskje helt opp mot maratondistanse for Ingvill. Her fra 1500 meter i Daegu-VM i 2011. Foto: Thore-Erik Thoresen
En hektisk høst
For det har vært mange skadeavbrekk oppgjennom karrieren. Vi husker alle OL i London 2012. Ingvill var i sitt livs form, men en avrivning i akillessenen gjorde at hun aldri fikk stille til start.
Nå håper hun at hun har funnet balansen mellom passelig med trening ved siden av den nye tilværelsen som fulltidsarbeidende småbarnsmor. Men det har vært en overgang, og denne høsten ble i overkant hektisk. Etter litt for mange lettvinne middager, følte Ingvill at hun gikk på akkord med seg selv, og med ernæringsfysiologen i seg. Instagram-feeden hennes var full av bilder med emneknaggen #Mealprep og en idé ble sådd. Etter å luftet ideen om en preppe-kokebok om effektiv og sunn matlaging, var forlagssjefen i Frisk forlag solgt. Den hektiske høsten ble om mulig enda mer hektisk. I januar i år var boken Matprepp ute.
Følelsen av å være forberedt
Matprepping er det mest effektive verktøyet for deg som ønsker å spise sunnere, få bedre tid og legge til rette for en aktiv hverdag. I boka deler Ingvill sine beste tips og oppskrifter, og de kan tilpasses den enkeltes mål og behov.
– Jeg vil få fram at dette kan fungere for en hel familie. Man må ikke være et superstrukturert overmenneske for å få til dette. Jeg er glad i å lage mat, men ikke så glad i å lage hastemiddager med lavt blodsukker og småkranglende barn i bakgrunnen. Matprepping hjelper meg til å føle meg et halvt steg foran, i stedet for to steg bak. Det er godt å føle seg forberedt, sier Ingvill.
Planlegging, porsjonering og gode matbeholdere er viktige elementer i matpreppingen. Foto: Frisk Forlag
Planlegging høres kanskje kjedelig ut, og man ser gjerne for seg at man skal være impulsiv og kreativ på kjøkkenet.
– Men det er begrenset hvor impulsiv jeg er tirsdag klokka fem, altså. Så jeg føler ikke at jeg mister den impulsive delen av meg selv ved å være «den kjedelige planleggeren», jeg tror heller jeg blir en bedre person av det, faktisk.
Boka som er solgt til andre opplag allerede gir deg blant annet konkrete tips til hvordan du kan lage mat for perioder frem i tid, hvordan du kan lage flere ulike retter av de samme ingrediensene, og hvor lenge ferdiglaget mat holder seg i kjøleskapet. Ingvill jobber ofte i toukers-sykluser og lager doble porsjoner av alt, slik at det kan fryses ned og tas opp igjen uka etter. Boka gir deg også kyndig veiledning med tanke på porsjonsstørrelser. Etter en vanlig middag blir det ofte litt rester igjen, men det er for lite til at hele familien kan spise det til middag dagen etter. Ofte blir det dermed liggende litt for lenge før det ender opp med å måtte kastes.
– Jeg hater å kaste mat, og med god planlegging og gode matprepp-rutiner slipper jeg det. Da har man til enhver tid oversikt over hva man har liggende, sier Ingvill, og legger til at vi har mye å lære av besteforeldregenerasjonen på dette feltet.
Oppskrift på krispi brokkolisalat fra boka Matprepp. Foto: Frisk Forlag
Ikke en slankebok
Måltidene i boka passer godt for alle med en aktiv hverdag som ikke ønsker å bruke mer penger enn nødvendig på mat. I tillegg er måltidene naturlig nok ernæringsmessig velkomponerte og passer godt til alle som vil spise sunn mat i hverdagen. Men noen omhyggelig oppramsing av kaloriinnhold i margen får du ikke.
– Jeg synes ikke man skal gå rundt og telle kalorier. Mat er så mye mer enn det. Selvfølgelig er det slik at hvis man vil ned i vekt, så må man spise litt mindre enn man forbrenner, og da kan man for eksempel bytte ut noe av risen med blomkålris for å få litt lavere energitetthet og mer grønnsaker. På den annen side – hvis man trener mye, må man opp i karbohydratmengde. Slike tips får man i boka, men jeg tenker at tallerkenmodellen er bedre enn å tenke kalorier.
Om målene framover
Nå har Ingvill etablert seg godt i rollen som matpreppende, hardtarbeidende mor og gateløper, og ser fremover mot lengre distanser enn et par runder på friidrettsbanen. Selv om løping ikke er hovedgeskjeften lenger, er hun like fullt en løper.
– Jeg har ikke gått ut og sagt eksplisitt at jeg legger opp. Jeg legger ikke opp løpingen så lenge jeg kan løpe. Det er en del av meg. Jeg går gjennom forskjellige perioder som løper, men jeg er fortsatt en løper.
Da hun løp Hytteplanmila i høst, følte hun at hun ikke helt visste hva hun gikk til. Hun hadde ingen klar formening om hva hun kunne løpe på, men tenkte at hvis hun kom seg under 34 minutter ville hun være kjempefornøyd. Etter en solid sluttspurt opp den velkjente bakken, viste klokka 33.00 da hun passerte målstreken. Og løperen i henne lever i beste velgående, med konkurranseinstinkt og en iver etter stadig progresjon. Ingvills første tanke var: Dette er jo nesten 32.59! Og ja, hun vant bakkesprinten. Det var det eneste hun hadde klare formeninger om på forhånd: Den skulle hun ta.
I år står en og annen 10-kilometer på blokka, og muligens en halvmaraton eller to.. Med tanke på høstens resultater på tross av mange baller i luften, vet hun nå at hun har potensiale for å takle lange distanser.
– En eller annen gang bør jeg jo løpe en maraton. Men først må jeg ta steget opp til halvmaraton og se at det fungerer. Det er først nå i det siste at jeg har løpt lange langturer på over 20 kilometer. Og jeg har skjønt at det kan være noe for meg.
Det er veldig fint å løpe hjemmefra en søndagsmorgen, rundt Nøklevann og videre innover i Østmarka, forteller hun.
En gang løper, alltid løper. Akkurat der er det ingen tvil.
– Men nå er det livet som bestemmer treningen, og ikke treningen som bestemmer livet, smiler hun.
Les om en annen tidligere toppidrettsutøvers tidsklemmetrening:
Christina Vukicevic Demidov
