Sponset innlegg
Ecotrail Oslo – distanser for alle

Ecotrail Oslo – distanser for alle


Ecotrail Oslo er mest kjent for to ting: Norges største ultraløp og Norges mest bærekraftige løp hvor miljøet ivaretas i alle ledd – fra hva som serveres på drikkestasjonene og hvordan det serveres, til materialene i deltakertrøyene og medaljene.

Men, visste du at dette løpet som vi primært forbinder med laange distanser rundt hovedstaden, også har kortere løyper, ja til og med flate og raske løyper?

Bli med på en guidet tur gjennom alle distansene, så sees vi på en av åtte startstreker – og i samme målområde – lørdag 20. mai!

10 km – flat og rask

Med fjorden på høyre side og sola i ryggen kan du cruise gjennom ti flate kilometer fra Sollerudstranda til målområdet på Vippa.

De første kilometerne går på grus og asfalt langs Vækerøstranda og Bestumkilen før du tar en svipptur innom Bygdøy. Her runder du Bygdøy sjøbad før du vender nesa mot Frognerkilen som byr på byens raskeste strekke.

Deretter gjenstår sjarmøretappen over Rådhusplassen før du skimter målområdet, som i år er lagt til Vippa, ute på Akershusstranda.

21 km – en skjult perle langs elva

Ecotrail Oslos mest populære distanse, og ikke uten grunn. Denne løypa byr på det som for mange er en skjult perle. Fra starten ved Bogstadvannet kommer du etter hvert inn på stiene ned langs Lysakerelva – og her er det så frodig at du tror du er kommet til feil verdensdel.

Lysakerelva er et av Norges 50 mest bevaringsverdige naturområder i et av landets tettest befolkede områder. Oslo og Bærum kommune har gjort en formidabel jobb med å utarbeide stiene på hver sin side av elva, som munner ut i Oslofjorden på Lysaker. Når du kommer hit er du cirka halvveis, og følger 10-kilometertraseen siste mila inn mot mål.

31 km – den perfekte utfordring

Den perfekte utfordring for oss som synes 50 kilometer er i meste laget. Med klassikere som Lidingöloppet i mente, byr 31-kilometeren i Ecotrail Oslo på alt løpet står for: urban terrengløping på sitt beste.

Når startskuddet går i Sørkedalen, gjelder det å ta det pent i begynnelsen. De første 2,5 kilometerne til det første utsiktspunktet er sammenhengende stigning på skogsbilvei. Herfra kan du se Oslogryta og fjorden, og andre siden av Sørkedalen mot Tryvannstårnet.

Etter et par kilometer til er du på toppen og har gjort unna cirka 200 høydemeter fra start. Så får du litt hvileskjær i et nedoverparti før du skal inn på deilig blåsti helt ned til Østernvann.

Herfra er det kort vei ned til Fossum Idrettsanlegg hvor starten på 21-kilometeren går.

Så venter Lysakerelva, hvor det etter hvert blir skikkelig kupert og smale, tekniske stier. Fra Lysaker er det ti flate kilometer inn til mål.

50 km – for ultradebutanten

Hvis maraton er blitt dagligdags og du trenger en litt lengre og mer variert utfordring, er denne distansen et ypperlig valg.

Fra starten ved Frognerseteren får du panoramautsikt over Oslo når du jobber deg ned mot Holmenkollen. Herfra blir det litt stigning på vei over mot Sørkedalen hvor du får bryne deg på både blåsti og skogsbilvei. Alt i alt er hele løypa variert og naturskjønn.

Spar litt krefter til Lysakerelva ned, de krappe og tekniske stiene her kan være krevende med slitne quadriceps. Når du er nede ved Lysaker venter en rask og lettløpt mil før målgang.

80 km – det beste Oslo har å by på

Den ultimate utfordringen. Denne distansen er mange løperes hovedmål på vårsesongen. Ikke minst er den yndet av ferske terrengultraløpere som ikke ønsker alt for mange høydemeter med på kjøpet.

Didrik Hermansens løyperekord er på 6 timer og 15 minutter, men Ecotrail Oslo har rause cut off-tider, så her kan du bruke oppimot 14 timer om du trenger det.

Vi er faktisk ikke helt ferdig med å rose løypetraseen, for her får du så godt som hele Oslo på én dag. Ikke minst får du det mange løpere vil si er det absolutt fineste med Oslo, nemlig de bynære og mange grøntområdene.

Starten går nede ved Grønnland og følger historiske Akerselva helt opp til Maridalsvannet, som du skal runde. Ikke bare er Maridalsvannet hovedstadens drikkevannskilde, men det markerer også porten til Nordmarka.

Her passerer løypa flere større og mindre vann og inkluderer traseen til et lokalt motbakkeløp – Fagervann Opp – samt Oslo eldste skogsløp, Nordmarkstravern. Løperne vil nok i deler av traseen føle at de er langt borte fra folk, men byen er aldri langt unna.

Når du har kommet deg over til Sognsvann får du en klatreetappe opp til vakre Vettakollen og en av byens beste utsiktspunkter. Herfra går det på sti over til Frognerseteren hvor du har tilbakelagt 30 kilometer, og har 50 fine igjen.

SISTE UTGAVE AV RUNNER’S WORLD:

  • Bli kjent med Jacob Boutera og hans relativt korte, men bratte løpekarriere.
  • Intervju med Christopher McDougall om oppfølgerboka Born To Run 2.
  • Treningsprogram fra vinter til vår, fra langrenn til løpeform.
  • De beste produktene, plaggene og skoene fra 2022.
  • Innblikk i treninga til Norges raskeste maratonløper på kvinnesiden, Runa Skrove Falch.
  • Ultraløper og løpsarrangør Mona Kjeldsberg om Norge på langs på sti.
  • Fysioterapeut Eli Anne Dvergsdal gir deg en grundig gjennomgang av tøying – lønner det seg eller ei?
  • Idrettsvitenskapsgutta Askild og Ånung skriver om henholdsvis styrke og alternativ trening, og treningsfilosofi og verdigrunnlag.
  • 30 tips til grønn variasjon i hverdagskosten fra ernæringsfysiolog Silje Fjørtoft.
  • I tillegg får du teknikktips, terrengtips, oppskrifter og øktforslag – for å nevne noe.

Les magasinet digitalt her!

Sponset innlegg
Fem ellipseøkter som gjør deg til en bedre løper

Fem ellipseøkter som gjør deg til en bedre løper


Variasjon er viktig, og om vinteren er ellipsemaskinen et fint alternativ til løpingen. Her er fem gode øktforslag.

Vi har etter hvert skjønt at alternativ trening er for alle – ikke bare skadde løpere. Faktum er at løpere kan oppleve større framgang ved å benytte seg av andre treningsformer nå i «lavsesongen». Hvis du i tillegg kombinerer noen av de alternative treningsøktene med litt styrketrening, er du godt rustet til en ny løpssesong når veiene blir bare!

Trening på ellipsemaskinen er som en blanding av løping og langrenn. Bruker du håndtakene minner bevegelsen mer om langrenn, og hvis du ikke holder i håndtakene blir treningen mer lik løping.

De fleste ellipsemaskiner gir deg muligheten til å justere stigning og motstand. Hvis du trener med mye helning aktiverer du baksiden av lårmusklene mer, noe som kan være gunstig for løpere.

Fordelen med trening på ellipse og cross-trainer, er at du får jobbet med den riktige muskulaturen, men slipper støtet mot underlaget. Skaderisikoen er minimal, og det samme gjelder risikoen for at du trener feil.

Her er våre fem forslag til ellipseøkter du kan teste ut i vinter:

Økt 1 – den klassiske terskeløkta

6–8 x 4 minutter i moderat tempo, med 1 minutt pause. Tenk at du skal jobbe på nivå 6 av 10 på skalaen.


Økt 2  – kortintervaller på terskel

20 x 90/30. Det vil si at du jobber i 90 sekunder og hviler i 30 sekunder – 20 ganger. Intensiteten skal være moderat, ganske lik som økta over. Men siden dragene er kortere, må du øke motstanden på ellipsemaskina noe.


Økt 3 – progressiv langtur

45–60 minutter. Mange synes det er bedre å kjøre progressivt på ellipsemaskinen, rett og slett fordi det er mye enklere å intensitetsstyre og kontrollere sammenlignet med løping utendørs. Progressiv tur på mølla er selvfølgelig et alternativ, men, let’s face it, det er ganske kjedelig. Å kjøre denne økta på ellipsemaskinen gir deg samme effekt som på mølla, men uten støtbelastningen.

Varm opp rolig i et kvarter, og øk deretter motstand og/eller frekvens hvert femte minutt i 30 minutt totalt. Det vil si seks 5-minuttersbolker som går raskere og raskere. Valgfri nedtrapping til slutt.


Økt 4 – langintervaller

3 x 10 minutter med 2 minutters pause mellom hver repetisjon. Her kan du gjerne variere intensiteten noe underveis i intervalldraget, bare for variasjonens skyld, men sørg for at du er på en moderat til høy, men kontrollert intensitet hele veien.


Økt 5 – pyramiden

Nok en terskeløkt, denne gang med ulik lengde på dragene, slik at du kan kose deg med litt ulik motstand og frekvens på ellipsemaskina.

2-3-4-5-6-5-4-3-2 minutter. Pause: 30-40-50-60-60-60-50-40 sekund. Her er det relativt korte pauser, så intensiteten skal holdes kontrollert og moderat. Økta gir deg 34 gode minutter på terskel.


Lykke til med vintertreningen, og husk at alternativ trening er god trening det også! 

En annerledes maratonoppkjøring

Vi følger Anders og Rune på veien til Paris Maraton. Hvordan går oppkjøringen, og hva skjer når det andre maratonløpet som vi kaller livet kommer i veien?
Les mer

Slik perser du på Sentrumsløpet i år

Kort nok til at man rekker å trene adekvat, lang nok til at det likevel er en real utfordring. Vi digger den klassiske mildistansen. Her er et treningsprogram med nøkkeløkter for tre forskjellige nivåer.
Les mer

Endelig her: Hoka Rocket X 2

Det har svirret og sust i miljøet lenge, ryktet om en ny supersko fra Hoka. Nå er den her – skoen som fikk en av Europas beste løpere til å bytte sponsor – Hoka Rocket X 2!
Les mer
Slik løsner du opp stramme hamstrings

Slik løsner du opp stramme hamstrings


Det er fristende å tøye, men andre metoder kan hjelpe mer. Se video av hvilke øvelser du bør gjøre for å bli kvitt stramme hamstrings.

Når du kjenner at muskulaturen er sår eller føles stram på et spesifikt sted, er det naturlig å tenke at du er nødt til å tøye og strekke ut. Men sannheten er at det ikke alltid er den beste løsningen – spesielt hvis hamstringen er stram og øm.

Her er grunnen: Hvis hamstringen er stram er årsaken ofte at muskulaturen allerede er forlenget – eller overstrukket. Dermed vil ikke tøying fikse det stramme problemet, faktisk vil du mest sannsynlig bare irritere muskulaturen enda mer.

Så hva gjør du da? Svaret på hvor problemet finner du ofte på den motsatte muskelgruppen – som for stramme hamstrings blir quadriceps på forsiden av låret.

Hamstringens funksjon

Dine hamstrings og quadriceps jobber som motsatte muskulaturer for å holde bekkenet stabilt; hvor kraften og bevegelsene du utsetter muskulaturen for når du løper gjør oppgaven litt mer utfordrende. Se for deg en lyktestolpe, forankret med to vaiere på hver side. Stolpen er bekkenet og ryggraden din, og vaierne er hamstring og quadriceps – som kontrollerer bekkenet og holder det riktig posisjon.

Men i motsetning til lyktestolpen, kan du bevege bekkenet ditt. Dermed blir det vanskeligere å holde det i riktig balanse. På generelt grunnlag er quadriceps en sterkere muskelgruppe enn hamstringen. Det har du sikkert erfart når du trener styrke, for de fleste av oss løfter mer vekt i en leg extension-maskin (quadriceps) enn i en leg curl-maskin (hamstring). Dette er en helt normal styrkeforskjell, som ikke skaper noen problemer i seg selv.

Det som derimot kan forekomme, spesielt for oss løpere, er at denne styrkeforskjellen blir ubalansert. Det som ofte skjer er at quadriceps vinner styrkeduellen og begynner å dra bekkenet inn i en liten fremre rotasjon eller at bekkenet bikker fremover. Det blir hofteleddsbøyeren også med på, for å assistere quadriceps. Når bekkenet roterer fremover, vil det løfte hamstringfestet som betyr at hamstringen blir dratt oppover og dermed blir forlenget. Hamstringen vil klamre seg fast til festepunktet sitt, naturlig nok, som da fører til at hamstringen føles stram.

Løping øker skaderisikoen

At en muskel blir forlenget vil øke skaderisikoen. Igjen, se for deg at vaieren på den ene siden av lyktestolpen er mye sterkere og drar stolpen mot seg. Den andre vaieren, hamstringen, blir strukket og dratt i mer enn den egentlig tåler.

Og så bare for å gni det inn; når vi løper, dytter vi beina våre fremover. Da strekker vi hamstringen enda mer, og legger mer press på hamstringens festepunkt. Dermed øker skaderisikoen enda mer.

Et mulig og ikke-ønskelig utfall kan være betennelse i sener og til og med rift i muskulaturen. Det første faresignalet er smerte, så pass på hvis det dukker opp noen vondter mens du løper.

Men intet problem uten løsning.

Disse øvelsene gir dine stramme hamstrings litt velfortjent kjærlighet – demonstrert av løpecoach Jess Movold i Runner’s World USA.

1. Tøy og strekk ut quadriceps og hofteleddsbøyer jevnlig. Prøv denne stående øvelsen:

2. Gjør tøyeøvelsen cat-cow, hvor du strekker ryggraden og får skutt frem bekkenet, for å tøye dine nedre ryggmuskler.

Slik gjør du det: Stå på alle fire, med knærne under hoftene og hendene under skuldrene. Pust inn og svai i ryggen mens du løfter blikket opp mot taket og senker magen mot gulvet. Pust ut og strekk ryggen ved å dytte navlen oppover og føre haken inn mot brystet. Fortsett å alternere mellom “cow” og “cat”.

3. Styrke kjernemuskulaturen og gjør denne plankeøvelsen regelmessig:

shoulder, leg, physical fitness, arm, joint, human leg, abdomen, thigh, knee, exercise,

4. Styrke hamstringen med denne ettbeins seteøvelsen:

This is an image

Slik gjør du det: Ligg på ryggen med bøyde knær og hælene i gulvet. Løft høyre bein, aktiver setet og løft hoften opp mot taket. Gjenta og bytt bein.

Fordelen med å gjøre denne øvelsen på ett bein av gangen, er at du kan oppdage mulige ubalanser du har. Fokuser på å utføre øvelsen “helt ut” med full bevegelse i muskulaturen, hold litt igjen før du senker hoften sakte ned mot gulvet. Gjør 3 sett med 10-12 repetisjoner, gjerne to ganger i uka.


En annerledes maratonoppkjøring

Vi følger Anders og Rune på veien til Paris Maraton. Hvordan går oppkjøringen, og hva skjer når det andre maratonløpet som vi kaller livet kommer i veien?
Les mer

Slik perser du på Sentrumsløpet i år

Kort nok til at man rekker å trene adekvat, lang nok til at det likevel er en real utfordring. Vi digger den klassiske mildistansen. Her er et treningsprogram med nøkkeløkter for tre forskjellige nivåer.
Les mer

Endelig her: Hoka Rocket X 2

Det har svirret og sust i miljøet lenge, ryktet om en ny supersko fra Hoka. Nå er den her – skoen som fikk en av Europas beste løpere til å bytte sponsor – Hoka Rocket X 2!
Les mer
Restituerer du nok?

Restituerer du nok?


Har du ein ambisiøs treningsplan, så bør du ha ein minst like ambisiøs plan for restitusjonen din. Store treningsmengder krevjar store restitusjonsmengder, og den tida du brukar på å ikkje trene er faktisk like viktig som den du brukar på å trene.

Vi trenar for å bli betre og raskare, men vi må hugse på at trening medfører nedbryting av kroppen, medan den påfølgande restitusjonen bygger oss opp igjen, aller helst til eit litt høgare nivå enn før økta.

Syklusen av trening, restitusjon og adaptasjon er det som gjer oss raskare, sterkare og betre over tid. Høg treningsbelastning utan god nok restitusjon vil medføre både redusert utbytte av treninga, prestasjonsnedgong og auka risiko for skade.

I restitusjonsfasen etter trening eller konkurranse er det mange prosessar som skal ta plass, og det er først og fremst avgjerande å ete, drikke, kvile og sove nok.

I tillegg til det generelle energibehovet som trengs til alle kroppens prosessar i kvile, må energilagera som blei brukt til trening fyllast opp igjen. Væske som ein misser gjennom å sveitte, puste, samt til andre prosessar i kroppen, må erstattast gjennom å drikke.

Ein må kvile for å la kroppen hente seg inn, reparere små treningsinduserte skadar på muskelfibrar, produsere nye blodceller, med mer.

Søvnbehovet kan variere stort mellom ulike individ, men har ein tendens til å auke med auka treningsvolum. For vaksne er den generelle anbefalinga sju til ni timar per natt, og for yngre noko meir. Ein ser at unge utøvarar som søv mindre enn åtte timar per natt er meir utsatt for skadar enn dei som loggar over åtte timar på auget. Dersom du føler deg utkvilt i kvardagen, så er det eit teikn på at du søv nok.

Fem tips for å restituere betre:

Fyll på med energi straks etter trening

Jo raskare du fyller på med mat og drikke etter treningsøkta, jo raskare vil kroppen begynne å restituere seg. For dei fleste er dette kjent kunnskap, men likevel veldig lett å slurve med.

Ha med deg litt protein og karbohydrat i treningsbagen, for eksempel ein smoothie, sjokolademelk, banan, energibar eller eit par brødskiver som du får i deg innan 20 minutt etter avslutta økt, etterfølgt av eit skikkelig måltid seinare når du har kome heim, dusja og er klar for det.

Sov godt

Den aller beste forma for kvile er søvn. Dette er ingen stor nyheit, men likevel er det langt ifrå alle som søv verken nok eller med god nok kvalitet.

Det er mykje ein kan gjere for å legge til rette for meir og betre søvn. Sørg for at soveromsmiljøet er optimalt ved å ikkje opphalde deg på soverommet gjennom dagen, passe på at det er mørkt, stille og har passeleg temperatur.

Lag gode rutinar for leggetid, derav å planlegge kveldsmåltidet i tide, unngå å trene for seint på kvelden, redusere skjermtid før du skal sove, og planlegge når du skal legge deg og når du skal stå opp. Det beste er å ha ein jamn rytme på når ein legg seg og når ein står opp.

Kjenn etter korleis du føler deg

Kroppen vår gjev ofte signal på kva den treng. For å vurdere om du er restituert er det viktig å lykke til kroppen, kjenne etter om du er utkvilt og om kroppen kjennes klar for trening.

Dersom kvilepulsen er høgare enn normalt, du opplever raskare pust, tunge bein, føler at energinivået er lågt, eller at du gjennomfører dårlige treningar, så er det teikn på at du bør roe ned og kvile eller gjennomføre ei lettare og kortare treningsøkt enn du har planlagt.

Forsøk på å «presse seg gjennom» trening i trøtt og sliten tilstand vil gjere vondt verre. Let man kroppen få tid til å hente seg inn igjen, så vil den bli klar og mottakeleg for trening igjen.

Du treng sjølvsagt sjølvdisiplin for å trene jamt og trutt, men av og til må kvile prioriterast framfor treningsøkta. Dette kan vere vanskelig å beslutte, men evna til å bestemme når du er for sliten til å trene er ein ferdighet som dei aller beste ofte er gode på. Det vil vere dagar der restitusjon er viktigare enn trening.

Logg av

På same måte som kroppen treng fysisk kvile, så er mental og psykisk restitusjon også viktig. Dersom hjernen stadig er «pålogga» til jobb, studier, trening og andre gjeremål, kan den gå mot ein mental utbrenthet, som gjer at du ikkje vil ha lyst til å trene sjølv om kroppen og muskulaturen er utkvilt.

Andre aktivitetar som å gå på kino, sosiale samankomstar, og anna som tar deg heilt vekk frå forpliktelsar og gjev positiv energi er viktig for mental regenerering.

Fornuftig trening og progresjon

Vi kan legge stor vekt på det som skjer etter treningsøktene for å restituere, men trenar man fornuftig etter eigen form og erfaring, så vil «oppryddinga» etter treninga gå lettare.

Sørg for at både mengde, frekvens og intensiteten på treningsøktene dine ligg på eit nivå som du toler greitt, basert på din status per dags dato, og bygg det opp steg for steg derifrå.

Ja, det kan vere lett å tenke at «eg gjorde jo ei sånn økt i fjor og burde tole det», men dersom treningsstatusen din er annleis i år, så er det dette du må forholde deg til.

Samstundes med å restituere frå trening og konkurransar må kroppen din også handtere stress og belastning frå jobb og alt anna som skjer i dagleglivet.

Er totalbelastninga stor, så vil behovet for restitusjon auke. Andre forhold som påverkar restitusjonen er reiser, tidssoner, temperatur, høgde over havet.

På reise til andre klima, temperaturar eller høgder er det viktig å vere ekstra nøye i planlegginga av treninga og dei grunnleggande restitusjonstiltaka som mat, drikke, kvile og nok søvn.

Som oftast vil løparar trene meir for å bli springe fortare, men det er ikkje alltid slik at meir er betre. Kanskje vil det å ta ein sjekk på både kvaliteten og kvantiteten på restitusjonen din vere det som faktisk gjer at du spring fortare.

Slik kan løping forebygge demens

Slik kan løping forebygge demens


Tidligere anså man demens som noe uunngåelig som kom med alderen. Siden det har forskningen gått framover. Nå vet man at kondisjonstrening kanskje er den viktigste nøkkelen for å redusere risikoen for demens.

Glemmer du møtetider eller kan det skje at du ikke husker hvorfor du gikk inn i et rom? Det skjer oss alle. Men hvis hukommelsen din påvirker hverdagen din over en lengre periode, bør du søke hjelp. Glemskhet er nemlig et av de første symptomene på demens.

Du er dine minner og når minnene ikke lenger er tilgjengelige, er det som om jeget løses opp. Sakte, bit for bit, hjernecelle for hjernecelle, demonteres alt du har bygget opp i løpet av et liv.

Tidligere så man på demens som noe uunngåelig. Det var noe som kom med alderen. Det stod demens et eller annet sted i DNA-spiralen og det eneste man kunne gjøre var å velge riktige foreldre. Siden det har forskningen heldigvis gått framover. Nå vet man at det går an å redusere risikoen for demens og hukommelsesvansker.

Miia Kivipelto er professor i geriatri og en av verdens ledende forskere innen feltet demens koblet til livsstil. Sammen med Mai-Lis Hellénius, professor i kardiovaskulær forebygging ved Karolinska Institutet, har hun skrevet boken Hjärnhälsa – på dina fem fingrar.

I boken presenteres finger-modellen, den første vitenskapelige studien som viser hvordan livsstilen din kan forebygge hukommelsessykdommer, forbedre hjernehelsen og øke motstandskraften mot demens. Boken er full av konkrete råd og gir inspirasjon til forandring (se tipsene lenger ned).

– Finger-modellen er tenkt som en huskeregel der hver av håndens fem fingre tilsvarer et verktøy mot demens. Én finger er bra, og to fingre gir mer kraft enn én finger, men en knyttet neve gir deg maksimal motstandskraft, sier Miia Kivipelto.

Et bevis på livsstilsfaktorenes betydning for risikoen for å utvikle demens, er at dagens eldre rammes av demens på et senere tidspunkt sammenlignet med samme aldersgruppe for 50 år siden.

Det stemmer altså ikke at demens rent generelt har blitt mer vanlig. Joda, vi blir eldre og da rammes flere av sykdommer som demens siden alder er den største risikofaktoren – men debutalderen har altså blitt høyere.

For 50 år siden ble også flere rammet av hjertesykdommer, hvilket førte til en rekke helsefremmende tiltak. Ved at vi er blitt bedre på å ta vare på hjertene våre, har også hjernene blitt firskere. Høyt blodtrykk, hjertesykdom og demens henger faktisk sammen. Det som er godt for hjertet er også godt for hjernen.

At kondisjonstrening styrker hjertet har også vært kjent i minst 50 år. Men allerede for 25 år siden viste forskere at kondisjonstrening som løping også styrker hjernen, blant annet ved å øke antallet nerveceller og blodgjennomstrømmingen i hjernen. At løping har positive effekter på hjernen er noe som er blitt løftet fram i senere tid.

– Derfor er det ikke så rart at kondisjonstrening er en av de fem fingrene i kampen mot Alzheimer og demens – og kanskje er det den viktigste fingeren. Det handler ikke bare om den fysiske effekten, men også den sosiale – at man ofte trener med andre og føler seg som en del av et felleskap, sier Miia Kivipelto.

Hun mener også at trening er en slags hjernegymnastikk. Når du løper, utfordrer du hjernen, som hele tiden må regne ut og forutse neste løpesteg. Det krever koordinasjon og fokus.

Finnes det da en risiko for at vi kommer til å se en økning av demenssykdommer når desto flere mennesker sitter for mye stille?

– Under pandemien har vi jo sett at mennesker sitter mer. Jobber man på et kontor, får man en hel del hverdagsbevegelse med på kjøpet: man tar seg til og fra arbeidsplassen, man går mellom møtelokaler, til og fra kaffemaskinen og så videre. Når kontoret blir byttet ut med hjemmet, sitter man i samme rom hele tiden og kobler seg opp i stedet for å gå til møter. Det er effektivt, men det har ført til at mange beveger seg mindre.

Dette har ført til at noen av oss har økt sjansen for blant annet demens. I fremtiden tror Miia Kivipelto at det derfor kommer til å bli mer fokus på nettopp individuelle friskhets- og risikofaktorer.

– Det er det som er mest interessant akkurat nå. Særlig frisk-faktorene. Hva kan du gjøre i dag for å øke motstandskraften mot demens? Et første steg kan være å lese boka og finne nøkler som passer deg.

Miia selv har funnet sine nøkler, hun både løper og går turer.

– Begge sønnene mine spiller tennis, så jeg har også begynt med det. Det er sosialt og en fin utfordring for hjernen. En av dem svømmer og trener på treningsstudio, da blir jeg med og løfter vekter, forteller hun.

Miia mener at det er viktig med styrketrening, især når man blir eldre. En sterk kropp orker mer, og jo lengre man orker å bruke kroppen, desto bedre motstand har man mot demens.

– Det er viktig å skape gode vaner tidlig i livet, men det er aldri for tidlig og aldri for sent å begynne å trene, sier hun.

Fem vitenskapelig forankrede fakta som forebygger demens, ifølge Miia Kivipelto.
Hvilke kan du huke av?

Finger 1: Trening

Tren 3–5 ganger i uka, rundt 30 minutter hver gang. Treningen bør bestå av både styrketrening og utholdenhetstrening. Finn en treningsform du liker og som du kjenner at du får det bra av.

Finger 2: Sosiale aktiviteter

Delta i sosiale aktiviteter og oppretthold gode relasjoner. Å gjøre noe meningsfylt sammen med andre er veldig verdifult for hjernen.

Finger 3: Hjernegymnastikk

Det er bra å gjøre nye, utfordrende ting og å ha en hobby eller fritidsaktivitet. Det er særlig vikti etter at man pensjonerer seg, siden jobben gir mye stimuli for hjernen. Eksempel på aktiviteter som stimulerer minnet og andre tankefunksjoner er å lytte til musikk, studere språk, lese og å spille ulike spill. Det finnes også en kobling mellom lavt utdanningsnivå og demens, og det kommer antakelig av at utdanning er en form for hjernegymnastikk som bygger opp en mental buffer.

Finger 4: Kosten

Sunne matvaner fremmer en bedre hjernehelse. Spis mer grønnsaker, frukt, bær og fiber. Velg umettet fett og reduser et overdrevent inntak av sukker og salt. For eldre er kostholdet særlig viktig ettersom det kan være en risiko for underernæring.

Finger 5: Helsesjekk Blodtrykk, blodsukker og fett i blodet er livsstilsrelaterte faktorer som kan påvirkes av trening, kost og medisinering. Man kan leve med høyt blodtrykk uten å vite om det, og derfor bør man ta en helsesjekk når man når sin beste alder. Hvis man får riktig behandling kan det reduser man risikoen for påvirkning på hjertet og hjernen.

Å få nye venner (les: løpevenner) i voksen alder

Å få nye venner (les: løpevenner) i voksen alder


Denne etappen av RW-stafetten skrives av Julie Amdal Nordgård, som er takknemlig for at hun turte å ta steget inn i løpemiljøet – det var jo ingenting å frykte, alle skal med! Følg løpingen til Julie på Instagram: @joggejulie

Ønsker du å dele din historie? Send en e-post med tekst og bilder til sara@runnersworld.no, da vel!

Da årene med trening kun bestående av å løpe etter småbarn var over, tok jeg grep. Jeg begynte å løpe! Jeg løp så klart alene, måtte jo opp på et visst nivå før jeg kunne løpe med andre. Føltes tryggest sånn, alle andre virket jo så proffe…

Etter det som tok sin tid, begynte jeg etter hvert å føle meg trygg på at løpingen var kommet for å bli i livet mitt. Så jeg opprettet en Instagram-konto hvor jeg la ut egne løpebilder og begynte å følge mange andre løpere. Jeg ble så motivert, både av mangfoldet og hvor mye glede alle fikk av løpingen. 

Skape minner sammen

Alle blir heiet på, om det er fordi man har klart å løpe 5 kilometer sammenhengende for første gang eller man har perset på maraton. Jeg begynte etter hvert også å melde meg på mosjonsløp, og på den måten møtte jeg flere av dem jeg allerede fulgte på Instagram.

Jeg husker min første konkurranse etter jeg startet kontoen, hvor jeg gjenkjente flere jeg fulgte. Vi ga hverandre gjenkjennende nikk og kanskje et forsiktig «lykke til». Etter løpet derimot, høye på adrenalin, gratulerte vi hverandre, vi dro kanskje på med en selfie sammen til og med, for vi hadde jo plutselig skapt minner sammen, det fortjener en selfie!

Lett løpesmalltalk 

Samtidig begynte jeg å delta på forskjellige løpe-arrangement i Oslo. Jeg fant ut at det var jo et helt hav av muligheter for sosiale løpenerder som meg!  Det har blitt mange faste månedlige morgenturer, testløp av løyper før en konkurranse, løpeturer med prøving av forskjellige joggesko.

Det er perfekte settinger for å møte andre likesinnede. Jeg oppdaget også fort at det var mange av de samme menneskene som møtte opp på de forskjellige løpe-eventene, så det ble mindre og mindre skummelt å dra alene.

Synes du det er vanskelig med smalltalk (som meg), så finnes det en lang liste over temaer du kan prøve deg på. Jeg er ganske sikker på at mange kaster seg i samtalen. Det er alltid et kommende løp å prate om, eller om bakken opp til St. Hanshaugen under Oslo Maraton er så tøff som alle skal ha det til, hvor kjedelig styrketrening faktisk er, hvilket utenlandsløp skaper egentlig den beste stemningen, og hvis du er ekstra tøff, sett i gang en diskusjon om ikke karbonsko egentlig er litt oppskrytt for oss mosjonister.

Helt på nett

Jeg kan irritere meg kraftig over de altfor mange timene min 13-åring sitter på TikTok eller Youtube, men jeg kjenner samtidig på en enorm glede over hvor gøy det er med Instagram. (Jeg er vel ikke alene i å være verdensmester i å kaste stein i glasshus?).

På grunn av kontoen min der, er jeg en av de heldige som er ambassadør for Trondheim Maraton. Det er så fantastisk gøy å være en del i en så stor løpegruppe! Skal innrømme at det var litt skummelt å dra på AfterRun alene etter løpet. Men jeg hadde jo så klart ikke noe å frykte, de tok meg så varmt imot!

Vi deler nå både hverdagen og løpeøkter på Snapchat, vi heier hverandre frem på Instagram, og vi forteller hverandre om favorittjoggesko eller favorittfrukt på Teams (her er det overraskende stor uenighet om det er grønne eller gule bananer som er best).

Nye venner

Etter hvert som jeg ble mer og mer bitt av løpebasillen, begynte jeg også å utfordre meg selv med ultraløp. Jeg ble så fascinert av denne sosiale kulturen her fra første stund! Et av mine første ultraløp var Romeriksåsen på Langs. Målet mitt var, som så mange andres, kun å gjennomføre uten å tenke på tid, men ha en fin opplevelse.

Ukjente før start, venner etter et par kilometer. Randi Frøyland, Maren van Son, Ingrid Aartun Bøe og artikkelforfatter Julie Amdal Nordgård etter målgang på Romeriksåsen på Langs. Foto: Privat

Når jeg løp i så mange timer, så hadde jeg jo masse tid til å bli kjent med andre underveis. Vi var fire damer som ikke kjente hverandre før start, men som ble kjent underveis. Samtalene var gode (helt til den siste mila, da stilner praten merkelig nok alltid), vi oppdaget å få gnagsår på steder vi ikke ante vi kunne få gnagsår. Vi delte den euforiske gleden over litt smågodt underveis, vi klagde kanskje en del, men vi backet hverandre opp enda mer. Og gjett om vi delte på godfølelsen som vi fikk etter målgang da vi fikk den velfortjente og store medaljen rundt halsen!

Etter dette har jeg løpt flere ultraløp og hver eneste gang blir jeg så positivt overrasket over den gode stemningen. Som Backyard-konseptet, hvor man løper en distanse på ca. 6,7 km på mindre enn én time. Så går starten for neste runde nøyaktig en time etter forrige runde. I tillegg til at det er en utrolig god mulighet til å prøve ut selve ultradistansen, så tror jeg knapt det finnes et løp som er mer sosialt. Her spiller det ingen rolle om man løper raskt eller sakte, starten for neste runde er lik for alle. Så her er det store muligheter for å løpe med nye løpere hver runde, og min erfaring tilsier i hvert fall at alle synes det er hyggelig å slå av en prat underveis! 

Alle skal med

Er du en løper som også er på Instagram kan du nesten ikke ha unngått å få med deg disse grønn- og svartkledde løperne som dukker opp overalt. Bamford1869. En ny løpeklubb som startet opp i 2021 med slagordet «Alle skal med». For det er akkurat det som er så fint med løping! Vi er i dette sammen, uansett nivå!

En gjeng fra løpeklubben Bamford 1869 deltok sammen på ultraløpet Nøsen Hundreds i år. Foto: Privat

For meg var det i det hele tatt utenkelig å løpe noe lenger enn 10 kilometer for noen få år siden, mens i år dro jeg til Nøsen for å løpe et ultraløp med førti andre «Bamfordinger» som jeg ikke engang kjente for et år siden – som den mest naturligste ting i verden! (ok, jeg jukset bittelitt her ettersom jeg dro med søsteren min, men jeg hadde dratt uten henne også, helt sant!) Vi er en supersosial gjeng som har plass til flere, uansett hvor du bor i landet. Meld deg inn, ta på deg et Bamford-plagg, så kan jeg faktisk garantere deg at du også vil få deg noen nye løpevenner!

Bare gjør det

Å få seg nye venner i voksen alder er lettere sagt enn gjort for mange av oss. Å utvikle nye vennskap krever en innsats og det kan være skummelt å melde seg på noe alene, hvor mange tenker at alle andre kommer i grupper. Men bare gjør det! Jeg er i hvert fall utrolig glad for at jeg har lagt ned denne innsatsen, for i tillegg til bedre kondisjon har jeg fått mange fantastiske nye venner på veien!



En annerledes maratonoppkjøring

Vi følger Anders og Rune på veien til Paris Maraton. Hvordan går oppkjøringen, og hva skjer når det andre maratonløpet som vi kaller livet kommer i veien?
Les mer

Slik perser du på Sentrumsløpet i år

Kort nok til at man rekker å trene adekvat, lang nok til at det likevel er en real utfordring. Vi digger den klassiske mildistansen. Her er et treningsprogram med nøkkeløkter for tre forskjellige nivåer.
Les mer

Endelig her: Hoka Rocket X 2

Det har svirret og sust i miljøet lenge, ryktet om en ny supersko fra Hoka. Nå er den her – skoen som fikk en av Europas beste løpere til å bytte sponsor – Hoka Rocket X 2!
Les mer