– Det er helt greit å møte på problemer

2022 ble et strålende løpeår for Hanne Mjøen Maridal, med flere perser og gode plasseringer. Dette var slettes ikke gitt på forhånd. Historien hennes viser at selv om det til tider ser veldig mørkt ut, så kan det snu og attpåtil gå enda bedre etterpå.

Tekst: Hilde Aders

Hanne har over flere år vært hardtsatsende innen løping. Hun har gode resultater å vise til både i motbakkeløp, gateløp og på friidrettsbanen samtidig som hun jobber hundre prosent. 

Kampsport og motbakker

Hanne gikk egentlig på taekwondo, og sammen med ei klassevenninne begynte hun å løpe for å få opp kondisjonen til kampsporten. Ingen av dem hadde noe særlig løpserfaring, men hentet inspirasjon fra gymtimene og løp alt fra motbakkeintervall til en runde på 17 kilometer. På en av joggeturene ble Hanne oppdaget av en friidrettstrener, og med det ble det overgang til et mer strukturert treningsprogram.

Hun startet så på videregående med toppidrett og friidrett. Opplegget bestod av kontrollert terskel med laktatmålinger og mye rolig mengde. Hun prøvde seg først på baneløp som 800- og 1500-meter, men fant ut at det var litt i korteste laget og kom så borti motbakke og terrengløp.

– Jeg var 18 år da jeg deltok på NM i motbakke, og da ble jeg så og si kastet inn i det. NM-løpet gjorde at jeg ble tatt ut til EM på Madeira i 2015. Det var mitt første møte med en stor mesterskapskonkurranse, og jeg ønsket så klart å gjøre det så bra som mulig. 

Hun satset alt og la inn en stor treningsinnsats som nok ble i meste laget. 

– Løpsopplevelsen i motbakke-EM ble en av de verste jeg har hatt. Kroppen kom liksom aldri i gir, og pulsen gikk heller ikke opp. 

Kontinuitet og kvalitet over tid

Selv om opplevelsen var ubehagelig lot ikke Hanne seg skremme og fortsatte løpssatsingen. Av moren fikk hun siste året på videregående en PT-time med Ingrid Kristiansen, noe som ble starten på et langvarig samarbeid. Ingrid så at Hanne kunne nå langt.

– Ingrid sa at “Jeg kan få deg god kjempefort, men her må vi tenke langsiktig”. Jeg har derfor brukt flere år på å bygge opp mengden og øktene til det nivået jeg er på i dag. 

Da hun startet lå jeg på cirka 100 kilometer i uken, mens nå er hun oppe i rundt 160 kilometer. Økningen på seks mil har hun gjort over lang tid. Nøkkelen har vært at all kvalitet har vært lavterskel sammensatt av økter som hun personlig liker. Det kan for eksempel være 2 x 15 min, 8–10 km sammenhengende eller 3 x 3000 meter + 4 x 2000 meter. 

– Jeg liker sammenhengende økter og løper lite 1000-metere eller kortere intervaller. Dette tenker jeg også er med på å minske skaderisikoen når jeg ligger på såpass mye mengde. Det er kun inn mot konkurranse jeg kjører kortere økter, og da gjerne også kombinert med en hviledag to dager før konkurransen, forteller hun.

A-uker og B-uker

Ingrid Kristiansen er også kjent for å legge opp treningen gjennom A-uker og B-uker, noe Hanne også følger. Hun trener som regel to A-uker etterfulgt av en påfølgende B-uke. A-ukene er mengdeukene, mens det løpes færre kilometer i B-ukene. Hanne løper vanligvis rundt 160 kilometer i A-uker og 120–130 kilometer i B-ukene.

Underlaget varierer litt med sesong, men mange av kilometerne springes på asfalten langs strandpromenaden i Trondheim. 

–I tillegg legger jeg inn økter med motbakke på asfalt mot skistua i Trondheim, innendørsløping i Ranheimshallen og på mølle. Jeg er heller ikke redd for å legge inn økter på grus og i kupert terreng. Jeg tenker det er sunt innimellom slik at man ikke blir for opphengt i tid og fart, sier hun.

Eksempel på en A-treningsuke for Hanne:

En utfordring kommer sjelden alene

Som de fleste andre tok Hanne koronavaksinen. I etterkant av dette begynte hun å oppleve pusteproblemer. Og disse problemene eskalerte etter hvert.

– I begynnelsen merket jeg det bare når jeg satt i ro på kveldene. Jeg opplevde at jeg hadde problemer i overgangen mellom innpust og utpust, mye hoste og at jeg ble anspent. Etter hvert preget det også treningen, og jeg følte jeg mistet kontrollen når jeg ikke pustet slik jeg var vant til. 

Hovedproblemet var at hun ikke visste hva det var. Samtidig ble Hanne utredet for ADHD, mye i livet skjedde, hun følte at noe skurret og at hun trengte hjelp. 

– Hjelp fikk jeg ikke fordi jeg var i full jobb i tillegg til å gjøre det bra på løpebanen. Så da var det bare å vente helt til jeg møtte veggen. 

Det var først da Hanne hadde møtt veggen at apparatet ble satt i gang. Hun fikk hjelp hos to forskjellige psykologer som hadde ulik innfallsvinkel: En psykolog fokuserte på hva hun kunne gjøre med situasjonen her og nå, og den andre ga henne hjelp med ADHD-diagnosen. Samtidig fikk hun utredning på LHL-sykehuset hvor hun fikk påvist både astma og EILO. For det første hjalp det Hanne å vite at pusteproblemene var noe som konkret kunne behandles, og hun har også hatt god bruk for strategiene hun fikk hos psykologene. Dette gjør at hun nå kan satse for fullt på både jobb og løping. 

Eksponering

Hanne har valgt å være åpen om problemene i sosiale medier, rett og slett for å vise andre at det å møte motstand er helt greit.

– Hjelpen jeg har fått fra alle rundt meg har fungert godt. Jeg har gjort mye eksponering. Det går ut på og ikke ta seg selv så høytidelig, og se ulike utfordringer gjennom en skala hvor jeg kan tenke “worst case”. For eksempel: Hva er det verste med angstanfall? Er det egentlig så farlig, hva er det verste som kan skje? I tillegg har jeg gått til logoped for å få hjelp med pusten, og osteopat som har et helhetlig perspektiv og ser sammenhengen mellom det fysiske og det psykiske. 

Flinkere til å si nei

Å satse toppidrett i kombinasjon med full jobb betyr at man må ha god struktur i hverdagen slik at opplegget er bærekraftig over tid. Når man har møtt veggen en gang, men så kommet tilbake, hva gjør man da for å sikre at det ikke skjer igjen?

–  Jeg må prioritere hva jeg ønsker å bruke tid på. Jeg føler at jeg får vært sosial i hverdagen både gjennom trening og jobb, så da blir kveldene brukt til alenetid mens helgene har jeg fritt spillerom til å få gjort det jeg vil av både trening og sosialt liv. 

Jeg har blitt mye flinkere til å si nei. Man kan ikke gjøre alle tilfreds.

Foto: Bente Mjøen

I tillegg har hun lagt inn gode rutiner og er effektiv på det hun gjør. Hanne løper til jobb slik at hun kan sove lengre, og tar hun dusjen og frokosten på jobb. 

– Gjennom arbeidsdagen sitter jeg i ro slik at jeg får restituert bra, og så springer jeg enten hjem eller drar på fellestrening. Det gir meg energi fordi jeg trives og miljøet er godt på begge arenaene.

Målbevisst

At Hanne nå har funnet en struktur som funker, ga virkelig gode resultater høsten 2022. Hun er ikke redd for å bryte personlige barrierer. Under København halvmaraton passerte hun første 5 kilometer fortere enn hun noen gang hadde gjort på halvmaraton tidligere, og satte en solid pers. Samme offensive holdning hadde hun under Hytteplanmila litt senere på høsten.

– Hytteplanmila ble et av de løpene jeg føler jeg har mestret best. Jeg følte meg så selvsikker før start og hadde bestemt meg. Det var ikke snakk om at jeg skulle løpe over 33 minutter. Da jeg startet ut, svarte kroppen, og jeg hadde en jevn driv hele veien. 

Hanne klarte målet hun satte seg, og kom i mål på 32.51. I 2023-sesongen venter nye mål. Det blir en god variasjon av innendørs baneløp, og gateløp inn mot vårens hovedmål som er debut på maraton. Noen ekstra langturer og gels er allerede lagt inn i programmet, og det blir veldig spennende å se hva Hanne kan få til på distansen!