Destinasjon prestasjon

Destinasjon prestasjon


Reiser i forbindelse med konkurranser kan føles som en ferie, og de gode rutinene blir dyttet til side. Men det er fremdeles viktig å være nøye med kostholdet slik at du kan få utbytte av treningstimene du har lagt ned. Her er et knippe kostholdstips til reiser og løp i utlandet.

Reise er ofte en del av livet for mange løpere, men det kan by på utfordringer i kostholdet. Uansett om du skal reise over flere tidssoner eller bare noen timer i bilen er målet å ankomme destinasjonen og prestere best mulig. 

Det kan være mye å tenke på. Foruten hygiene bør en ha en plan for hvordan få i seg tilstrekkelig væske, karbohydrat, protein og vitaminer og mineraler. Dersom en har gode strategier på hvordan håndtere tretthet og eventuelt jetlag, kan en minske utfordringene og den uheldige effekten reise kan ha på prestasjonen.

Jetlag

Jetlag, eller døgnvillhet, skjer når det er en mismatch mellom kroppens biologiske døgnrytme og den eksterne 24-timers lys-mørke-syklusen. Dette er resultatet av at en raskt forflytter seg over flere tidssoner, og påvirkes både av antall tidssoner og i hvilken retning en forflytter seg. En kan oppleve flere symptomer på grunn av jetlag, og flere kan potensielt påvirke prestasjonen i en negativ retning; blant annet utmattelse, forstyrret søvn, søvnløshet, hodepine, mindre oppmerksomhet, lavere motivasjon, appetitt-tap og mage-tarm problemer. Søvnforstyrrelse er vanlig, men symptomer blir mer uttalt desto større tidsforskjellen er.

«Zeitgebers» er tidsgivere rundt oss som synkroniserer den interne klokken med den eksterne. Selv om den viktigste tidsgiveren er lys, finnes det forskning som viser at kostholdsintervensjoner som meltatonin, koffein og manipulering av måltidsrytme og komposisjon kan ha en gunstig effekt på å justere den biologiske rytmen. Slik opplever du ikke like store jetlag-forstyrrelser. La oss ta en nærmere titt på det:

Melatonin

Meltatonin er et hormon som dannes i hjernen og i netthinnen i øyet. Melatonin i form av tilskudd har best effekt på døgnrytmen ved en fremskyndelse av søvn. En systematisk oversikt fant at melatonin reduserte subjektive følelser av jetlag sammenlignet med placebo, men det er viktig å nevne at bivirkninger som forvirring og hodepine kan forekomme. 

Det meste av forskningen har blitt gjort på melatonindoser på 2–8 milligram og reiser østover. Tidspunktet for inntak er avhengig av hvilken døgnrytmeforstyrrelse som skal korrigeres. Selv om melatonin generelt er sett på som trygt, er det viktig å tenke over hvor du kjøper det. Siden melatonin regnes som et kosttilskudd i USA kan det kjøpes fra flere kilder, dette øker muligheten for at du kjøper produkter som er kontaminert med andre potensielle dopingmidler. Preparater kjøpt via apotek i Norge skal være trygge. 

Koffein

Koffeininntak er en av de vanligste måtene å redusere trøttheten en opplever på dagtid på grunn av jetlag. Forskning har vist at cirka 200 milligram koffein kan forsinke melatoninrytmen med om lag 40 minutter dersom det tas tre timer før leggetid. En annen studie fant at inntak på 300 milligram langsomt frigjørende koffein tatt klokken 08:00 (i ny tidssone) i fem dager, resulterte i raskere tilvenning sammenlignet med placebo og samme resultat som med melatonin. 

Måltidsrytme og innhold

Selv om måltidsrytme er foreslått som en metode for å fremskynde tilvenning til en ny tidssone, og det finnes dyrestudier som har lovende resultater, er det gjort for få studier på mennesker til å kunne støtte oppunder denne teorien.

Kostholdsintervensjoner som påvirker nevrotransmittere assosiert med søvnsyklusen kan påvirke søvn, men det er per dags dato for lite informasjon til å kunne gi gode anbefalinger. 

Mange av oss liker å gjøre noe ut av løpskonkurransene, legge dem til en storby i utlandet, oppleve både nye steder og ny mat. Men husk at løpsopplevelsen kan bli hakket bedre om du venter med det meste av eksperimenteringen til etter løpet. (Foto: Getty Images)

Før avreise

Selv om reisen ikke går over flere tidssoner, kan vi oppleve trøtthet på grunn av forstyrrelser av vanlig søvn, trening og kostholdsrutiner. Overgangen til nye rutiner og matvarer kan være utfordrende. Derfor er det viktig å planlegge og forberede seg i god tid.

  1. Legg en plan over hvor, når og hva du tenker å spise hver dag. Den bør helst være så lik som mulig de rutinene du har hjemme. 
  2. Ha mellommåltider lett tilgjengelig både på reise og på destinasjonen. Dersom det ikke er lett å finne gode mellommåltider i landet du skal reise til, ta med noe hjemmefra.
    • Nøtter
    • Tørket frukt
    • Energi-/proteinbarer
    • Sportsdrikk
    • Knekkebrød

Noen ganger kan en oppleve et større utvalg enn det en er vant med hjemme. Foran en buffé med all maten du kan tenke deg og i ubegrensede mengder er det lett å bli overivrig. Det er selvfølgelig viktig å få i seg nok mat, men dagen(e) før en konkurranse er ikke tiden for å eksperimentere. 

Sykdom

Mage-tarm-problemer og sykdom i forbindelse med reise kan være assosiert med dårlig hygiene, og ulike mat- og vannstandarder. Selv om noen matvarer er mer utsatt for forurensing enn andre, fant en gjennomgang av flere studier at det å unngå slike matvarer ikke nødvendigvis reduserer risikoen. Dårlig hygienepraksis ved matservering hadde mer skyld enn type mat og personlig hygiene.

Probiotiske melkesyrebakterier er med på å byge opp og vedlikeholde en gunstig bakterieflora i tarmen. Studier har vist at probiotika kan forhindre diaré forårsaket av antibiotika, men har kun en marginal effekt i reduksjon av forekomsten og alvorligheten av alvorlig diaré. 

Kilder: Norsk helseinformatikk, Olympiatoppen, Store medisinske leksikon, Nutrition for Travel: From Jet lag To Catering – 2018

Siste utgave av Runner’s World

  • Våre varme favoritter til vinterløpinga.
  • Simen Holvik tar oss gjennom Spartathlon-eventyret.
  • Bli kjent med den allsidige, sosiale, energiske løperen Hilde Aders.
  • Magnus Winther Warvik måtte bære hjem etter sin første maraton. Nå har han løpt hver dag i over syv år, og konkurrerer så ofte han kan.
  • Stor Island-guide: Hvor bør du løpe, hvilke løpegrupper bør du oppsøke, hvilke løp bør du sjekke ut.
  • RWs møllefavoritter: Kom deg gjennom vinteren med våre øktforslag og møllehacks.
  • Bli din egen trener i vinter! Askild Vatnbakk Larsen guider deg gjennom stegene slik at du kan lage ditt eget, bærekraftige og effektive treningsopplegg.
  • Fysioterapeut Eli Anne Dvergsdal gir deg råd til hva du bør gjøre hvis en skade vender tilbake.
  • Abelone Lyng har løpt Icebug Xperience langs Bohuslänkysten.
  • Kan sterk mat gjøre deg til en sterkere løper? Ernæringsfysiolog Silje Fjørtoft tar en titt på de nyeste chilistudiene.

Les magasinet digitalt her!

Syv steg (under hofta) mot bedre løpeteknikk

Syv steg (under hofta) mot bedre løpeteknikk


Uten at du nødvendigvis er klar over det, kan noe av ditt uante potensial hentes ut på bedre løpeteknikk. Slik kan du jobbe mot en mer effektiv løpeteknikk, ut ifra ditt eget utgangspunkt.

Vi mennesker har både lik, men også forskjellig fysiologi og anatomi. Dette er det greit å ta hensyn til når du vil forbedre teknikken din for å løpe mer effektivt.

Vi sparker ikke alle ball med den samme foten. Noen av oss er 1.50 med korte bein og lang overkropp. Andre er over to meter med nesten bare bein. 

No one size fits all

Det finnes dessverre ikke noen teknikk som passer for alle løpere. Derfor kan ikke alle adoptere globale teknikker som ChiRunning eller PoseRunning eller løpe som kenyanere og forvente en bedre løpsøkonomi.

Vi må heller spille på lag med vårt utgangspunkt og våre styrker, i stedet for å begynne å sparke ball med den andre foten.

Tar vi utgangspunkt i oss selv, blir kjent med egne svakheter og styrker som løpere. Ved hjelp av subjektive og helst også objektive mål, så kan vi danne oss et bilde av hvor vi står. Og så skal jeg gi deg noen tips for hva som kan være lurt å jobbe mot. 

På denne veien er det viktig å vite at penere ikke nødvendigvis er synonymt med mer effektivt. I alle fall ikke umiddelbart etter at man har gjort en endring.

For at en endring skal bringe gode resultater så må den jobbes med over tid. Bare fordi du har bygget et nytt kjøkken så betyr ikke det at maten lages fortere og smaker bedre umiddelbart. 

Lette steg løst på litt ulike måter: Kipsang og Kipchoge med et kobbel av fartsholdere under Berlin Marathon 2018. Foto: Bongarts/Getty Images

En solskinnshistorie

Nå som jeg har fått liret av meg noen disclaimers så vil jeg trekke inn en potensiell entusiasmevekkerhistorie. Dette er et kort utdrag fra min løpstekniske historie. Den begynner som så mange andres med boka Born to run av Christopher McDougall. Med min ungdommelige åpenhet, hæltunge skiløperteknikk og inspirerte sjel la jeg om til forfotsteg og brukte mer minimalistiske sko på en del økter. Dette føltes litt unaturlig i starten, men ett år og tresifra stive legger senere, så føltes flat løping i høy fart mer naturlig enn det hadde gjort før. Det resulterte i at jeg barberte av nærmere ett minutt på 3000-meterpersen som åpnet nye perspektiver. 

Dette er ikke noe forskningsprosjekt med kontrollerte rammefaktorer, men det er en liten solskinnshistorie som startet min løpesatsing. Åtte år senere har jeg i dag en mer nyansert holdning til temaet, men det jeg vil at du skal ta med deg er at du kan ha et uant potensial, hvorav noe av det kan hentes ut på bedre løpeteknikk.

Løpeteknikk

  • Biomekanisk effektivitet beskriver bevegelsesmønsteret til ledd, muskler og sener, og hvorvidt de er godt synkronisert og orkestrert sammen mens man løper.
  • I løping betyr dette at det settes krav til balanse, timing og styrke. Dette i større grad med økende fart på grunn av den relativt korte kontakttiden i bakken og den lange perioden man tilbringer i lufta.
  • Det er like mange veier til rom som det er nyanser i effektiv løpeteknikk, og mye avhenger av dine kroppslige forutsetninger.

Verdens enkleste idrett?

Løping kalles ofte verdens enkleste idrett, men du verden hvor komplekst det kan være. Å finne ut hvordan størrelsen og kraften i bevegelsene til alle kroppsdelene dine skal synkroniseres for å spare mest mulig krefter for hvert steg er ikke lett. Derfor har forskningen fortsatt ikke en haug med streker under svaret for hva som utgjør en god teknikk. Men det er likevel noen faktorer som har vist seg å være mer avgjørende enn andre. Sammensetningen av disse trengs det avansert utstyr for å objektivt bedømme. Derfor anbefaler jeg at du, eller noen som har bedre peiling, subjektivt bedømmer helheten, men tar i bruk noen objektive virkemidler og målemetoder. 

Det er viktig å påpeke at vi snakker om helt flat løping, altså et veldig forenklet bilde av løpeteknikk. De samme faktorene vil gjelde, men i en annen grad i opp- og nedoverbakker. For ikke å nevne når man løper på et veldig varierende og ujevnt underlag som i terrenget.

Frekvens

Frekvens er kanskje det hyppigst manipulerte elementet i løpeteknikk. Mange har testet å endre sin frekvens til 180 steg per minutt. Dette fordi det har blitt hevdet fra mange hold å være den optimale frekvensen for alle. I realiteten er nok bildet en del mer nyansert enn dette. Optimal frekvens i aller høyeste grad er individuell og fartsavhengig. Vi velger oss en stegfrekvens som faller seg naturlig på automatikk, og tar du utgangspunkt i denne frekvensen så har du et spenn på 3 % opp og 3 % ned (ca. 5 steg per minutt). Innenfor dette området kan du sannsynligvis manipulere frekvensen uten store påvirkninger på løpsøkonomien.

En større endring kan derimot gjøre at du løper mindre effektivt. Dette er noe du selv kan teste ved å løpe intervaller på en satt fart under din anaerobe terskel på tredemølla og bestemme deg for en frekvens du løper på mens du måler hjertefrekvens. Eksempelvis 6 x 5 min på -8 -5 -0 +5 +8 steg i forhold til din foretrukne frekvens på denne farten. Da vil du sannsynligvis få en U-formet kurve som viser sammenhengen mellom hjertefrekvens og fart. Optimalt bør du gjennomføre økta to ganger eller doble til 10 x 5 min. Runde nummer to bør da helst gå motsatt vei.

Når det er sagt så er ikke langvarige endringer av stegfrekvens særlig utforsket, og kanskje vil kroppen tilpasse seg større endringer helt eller delvis etter en lengre periode. Dette er opp til deg selv å vurdere kost-nytteeffekten av å teste ut. 

Vertikal bevegelse

Hvor mye opp og ned kroppens tyngdepunkt beveger seg gjennom et steg er en annen påvirkelig faktor i løpsteknikk. Noen studier har vist at det har positiv effekt på løpsøkonomien. Da gjennom å redusere den vertikale bevegelsen fordi man ved dette gjør mindre arbeid mot tyngdekrafta. Det er ikke dermed sagt at man skal begynne med kappgang.

En del av den vertikale bevegelsen gjør at man ved landingen i steget spenner sener og bindevev. Det skaper en strikkeffekt som gir energiretur til neste steg. 

Men hvordan reduserer man den vertikale bevegelsen? En metode som beviselig har effekt, er å løpe barbent. Å jevnlig løpe noen korte drag barføtt kan derfor gi deg verdifull lærdom. Som du også kan ta med deg når de tjukkeste karbonskoa snøres på. 

Du kan også objektivt måle denne faktoren med en kombinasjon av enkelte pulsklokker og pulsbelter. Dermed kan du få direkte feedback på om endringer du gjør har en påvirkning på den vertikale bevegelsen.

Å legge inn noen barfot-drag i treninga kan bidra til redusert vertikal bevegelse i løpesteget ditt. Her illustrert ved barfotikon numero uno, etiopiske Abebe Bikila, som løp barbent inn til Afrikas første OL-gull i 1960. Han satte også olympisk rekord på maraton i samme slengen, med 2,15.16. (Foto: Central Press/Getty Images)

Bakkekontaktfasen

Hvordan skal man lande?

I fasen der foten er i kontakt med bakken skjer det mange ting, og det starter med at du lander med hæl, midtfot eller forfot først. Hvilken av delene du velger er som stegfrekvens også individuelt, naturlig u(nder)bevisst og avhengig av dine preferanser, som er tett sammenknyttet med din fysiologi og anatomi. Dette sammen med en barndom med dempende sko på beina som påvirker hva som føles riktig. Ser vi forbi min egen solskinnshistorie på dette med å endre landingsmønster, så viser litteraturen i dag at ingen av teknikkene kan sies å være mer økonomiske enn de andre. Dette ser man også beviset på i internasjonale maratonfelt, der dette mønsteret varierer selv hos eliteløperne. Man vet derimot at det er mindre ødeleggende for løpsøkonomien på kort sikt å endre fra forfot til hællanding enn motsatt.

Et annet aspekt ved landingen er fotens plassering i forhold til tyngdepunktet (for enkelhetens skyld hofta). En landing mest mulig under hofta er fordelaktig for å forhindre for mye stem (bremsing) i steget. Derfor kan man tenke seg at det kan gjøre at man er mindre skadeutsatt og mer økonomisk på sikt, uten at dette er bevist enda.

Kontakttid i bakken 

For å få til dette kan du prøve å ha et naturlig fall framover i hele kroppen og samtidig kjenne at foten er på vei bakover igjen før du lander i bakken. Dette kan også føre til at kontakttiden mellom foten og bakken blir kortere. For noen kan det bedre løpsøkonomien i høyere hastigheter. Når vi er inne på tema kontakttid, så er forskjellen mellom høyre og venstre fot sannsynligvis viktigere for flere løpere enn selve kontakttiden, selv om sistnevnte også kan utgjøre en forskjell for mange. Dette er også noe som kan måles på en del pulsklokker og pulsbelter. Man har sett at så lite som 1 % forskjell i bakkekontakttid mellom høyre og venstre fot kan utgjøre oppimot 4 % dårligere løpsøkonomi. Som kan sammenlignes med å droppe de beste karbonskoa til fordel for fordums toppmodeller uten karbon.

Lurer du på hva som menes med fall i kroppen? Ta en sving innom Youtube og se Jakob Ingebrigtsen løpe. Legg forøvrig merke til hvordan fotisettet til unge Ingebrigtsen og Kwemoi treffer under tyngdepunktet her. (Foto: Getty Images)

Demp steget med måte

Hopper man ned fra en høy stein vil det være lurt å gi etter i knær, hofte og ankler for å dempe fallet mest mulig. I flat løping vil for mye av dette gi en dårligere løpsøkonomi. Man vil derfor med fordel øke beinstivheten i landingsfasen. Dette vil imidlertid naturlig forbedres med mer styrketrening, og det er ikke sikkert at man bevisst kan påvirke dette med utelukkende positivt utfall i løpingen. 

Løp avslappet

«La farten komme til deg» er i løpeverden et berømt sitat av Leif Olav Alnes som sier så mangt om viktigheten av å løpe avslappet i stedet for å tvinge fram farta.

For å sette dette på spissen så er det ikke nødvendig å spenne hver en muskel i armene for at beina skal gå fortere. Man vil med fordel forsøke å bruke kun de musklene som til enhver tid er nødvendig for å holde den farten man ønsker. Derfor anbefaler jeg at du alltid etterstreber å løpe avslappet og kontrollert og velger en fart/distanse som tillater dette.

En øvelse som kan hjelpe på dette er å løpe 4–5 korte (15 sek) drag på mølla på grensen til hva du klarer å løpe avslappet på, og øker med 0,5 i fart for hvert drag. Kjenn etter når du ikke lenger løper avslappet, og stopp der. Da vil du kunne spore framgang om du gjennomfører denne flere ganger. Dette gjelder også når du løper lengre drag.

Bruk armene

Armpendelen i løping motvirker rotasjonen i overkroppen, noe som forbedrer løpsøkonomien. I tillegg styrer den frekvensen på beina, noe som gjør den til et viktig verktøy. Det er derfor lurt å være bevisst armbruken slik at man bruker dem nok til at man klarer å holde overkroppen vendt forover hele tiden og holder frekvensen man vil ha. Dette gjør du ved å jobbe i fartsretningen med en bevisst sving bakover. Samtidig vil man holde den samme vinkelen i albuen under hele svingen og unngå å få høye skuldre (som er et sikkert tegn på at man ikke løper avslappet).

Tenk på dette for å forbedre løpeteknikken: 

  1. Hold på din naturlige stegfrekvens eller test frekvens mot puls på en subterskel intervalløkt med en viss frekvens per drag før du gjør store endringer. 
  2. Forsøk å lande under hofta. Fokuser da på et naturlig fall i kroppen og at foten er på vei tilbake før landing.
  3. Fokus på lav vertikal bevegelse (kan trackes på klokka ved hjelp av enkelte pulsbelter).
  4. La farta komme til deg ved å løpe avslappet.
  5. Løp korte drag barbent innimellom. 
  6. Vær bevisst på armbruken.
  7. Varier mellom skotøy (fordi ulike sko påvirker teknikken forskjellig).

Ånung Viken har en mastergrad i fysisk prestasjonsevne fra Norges Idrettshøyskole og jobber som trener ved Driv Trening. Sjøl er han en habil og allsidig løper, som både er å se i 1500-meterfinalen under NM og i lengre terrengløp i fjellet.

Dette er de nye distansene i Oslo Løpsfestival

Dette er de nye distansene i Oslo Løpsfestival


Åtte løp, åtte forskjellige distanser, åtte steder i hovedstaden. Oslo Løpsfestival samler alle løpere til løpefest langs Oslos vakre veier og spennende stier!

Runner’s World er meediepartner til Oslo Løpsfestival

Oslo Løpsfestival består av åtte Oslo-baserte løp som går over sommerhalvåret 2022. Du velger selv om du vil delta på ett, flere eller alle løp.

Fra startskuddet smeller på Frognerstranda 01. april, inviterer landets største løpsfestival løpere i alle aldre og fasonger til løpefest i hovedstaden. Kanskje du oppdager en ny favorittrute eller setter ny personlig rekord? Oslo Løpsfestival lover gode muligheter for begge deler!

Oslo Løpsfestival består av alt fra raske gateløp i flate løyper til krevende motbakkeløp og langløp i Nordmarka. Hver distanse har sin egen åpningstid, som i praksis betyr at den aktuelle distansen åpner på en fredag og avsluttes søndagen helgen etter. Du løper når du vil innenfor åpningstiden, og du kan løpe flere ganger. Siste løpsdag i åpningstiden er det fellesstart – perfekt for dere som vil løpe sammen, enten som konkurrenter eller lag!

Løp ett løp eller alle med festivalpass

NB! Begrenset antall festivalpass, så vær tidlig ute med å sikre deg tilgang til løpsmoro gjennom hele sommerhalvåret. Bestill ditt festivalpass her!

Et festivalpass gir deg ett startnummer du kan benytte på alle 8 løpene i Oslo Løpsfestival. Du ikke delta på alle løpene for at et festivalpass skal lønne seg. Planlegger du å delta på minst 5 løp vil det lønne seg å kjøpe festivalpass.

Dette er distansene du kan glede deg til å løpe med festivalpass til Oslo Løpsfestival: 

Festivalkalender

  • 01. april–10. april: Kom i gang! 5 km langs Frognerkilen
  • 22. april–1. mai: Rundt på øya! Bygdøy rundt, 6 km
  • 6. mai–15. mai: Kupert moro! Nøklevann rundt, 10 km
  • 3. juni–12. juni: Bollefest i marka! Ullevålseter, 25 km
  • 17. juni–26. juni: Rask mil! Fornebu rundt, 10 km 
  • 5. august–14. august: Syrefest! Korketrekker’n opp, 4 km
  • 19. august–28. august: Vakker langtur! Maridalsvannet rundt, 13 km
  • 2. september–11. september: Finale! Hvervenbukta, 5 km
Foto: Ian Corless

Den første nye distansen i 2022 er den andre etappen rundt Bygdøy, hvor du starter ved Ferdbanen i Hengsengveien og løper gjennom Kongeskogen på nydelige grusveier. Langturen fra Ullevålseter forbi markas aller beste mat- og drikkestasjoner på Bjørnholt, Kikut og Kobberhaughytta er også ny i 2022, som passer perfekt for rolig langtur etter lukten av deilige kanelboller. Den femte distansen i Oslo Løpsfestival er også ny på programmet, hvor du løper ti raske kilometer på Fornebu. Få full oversikt over alle distanser i Oslo Løpsfestival her!

Individuelt eller som et lag

Du kan velge å delta alene (Solo), eller i lagkonkurransen som en Duo eller Trio. Deltar du eller laget ditt på minimum fem løp, er dere med i sammenlagtkonkurransen om å bli Oslos raskeste.

Selv om du deltar som en del av et lag, havner resultatet ditt også automatisk på Solo-resultatlista, hvor ditt individuelle resultat er tellende. Dette er med andre ord en anledning for både individuelle utfordringer og sosial lag-moro.

Du kan velge å kjøpe ett eller flere løp enkeltvis, eller kjøpe et festivalpass som gir deg deltakelse i alle åtte løp. Det er begrenset antall festivalpass, så vær rask med å sikre deg et startnummer!

ASICS lanserer Gel-Nimbus 24

ASICS lanserer Gel-Nimbus 24


ASICS lanserer løpeskoen GEL-NIMBUS 24, som tilbyr avansert demping og god respons takket være den nye FF BLAST PLUS-teknologien, ASICS sin nyeste skum-innovasjon.

Pressemelding fra ASICS

GEL-NIMBUS 24-skoen er designet for å gi ny og forbedret komfort under foten. Det er samtidig den første versjonen av Gel-Nimbus med FF Blast Plus-teknologi, en nylansert ASICS-mellomsåle som gjør skoen omtrent 19 gram lettere enn forgjengeren, samtidig som den gir en mer energisk toe-off og mykere landing i hvert steg.

Overdelens myke mesh og fleksible midtfotpanel gjør skoen mer pustende og komfortabel under lange løpeturer. Ved å bevege seg sømløst med foten, kombineres disse funksjonene for å gjøre hvert skritt jevnere.

Andre funksjoner inkluderer en strikket tungekonstruksjon som omslutter foten med en mykere og mer støttende følelse. Bruk av ASICS Lite-yttersåle i gummimateriale, som er lettere og sterkere enn standard yttersålematerialer, forbedrer skoens holdbarhet.

Tomohiro Nagasue, daglig leder, Performance Running Footwear, produktutvikling hos ASICS sier:

– Hos ASICS forplikter vi oss til å gi løpere et høyt nivå av ytelse og beskyttelse, slik at de kan oppleve de oppløftende fordelene med bevegelse i sinnet. Den lette, men slitesterke skoen Gel-Nimbus 24 er den nyeste skoen fra ASICS som vil gjøre det mulig for løpere å oppnå nettopp dette. I tillegg bidrar FF Blast Plus-teknologien til at brukeren kan bevege seg enda mer sømløst og uanstrengt.

ASICS FF BLAST-teknologi – høyenergisk demping

Det startet som en innovasjon i én sko, først introdusert gjennom Novablast-skoen i 2020. Den nyeste foam-innovasjonen kommer i tre forskjellige varianter, som tilfredsstiller enhver løpers behov og bidrar til positiv energi for kropp og sinn for alle løpere.

Gel-Nimbus 24 vil være tilgjengelig fra ASICS-butikker, nettbutikker og spesialiserte forhandlere globalt fra 3. mars 2022 for 1900 kr.

Bli din egen trener – premiumwebinar

Bli din egen trener – premiumwebinar


Selvstendige utøvere med eierskap til egen trening opplever mer framgang og holder på lenger. I løpet av et todagerskurs kan du lære deg den siste, beste og viktigste kunnskapen for å kunne bli din egen trener.

De siste 14 årene har kursholder Askild Vatnbakk Larsen vært trener for et bredt spekter av utholdenhetsutøvere. Alt fra nybegynnere til mosjonister og eliteutøvere, primært innen løping og sykling.

– Det er spesielt ett aspekt ved min trenervirksomhet som har utviklet seg i stor grad gjennom disse årene: Det er anerkjennelsen av at en utøver med kunnskap og selvstendighet alltid får mer fremgang enn en utøver som slavisk følger det som står på planene jeg produserer til enhver tid, forteller Askild.

De mest fremgangsrike trener-utøver-relasjonene har vært de hvor utøveren tar eierskap til sin egen trening og utvikling, og treneren fungerer som en kompetent sparringspartner.

– Ikke bare er det mest gunstig med tanke på ren idrettslig fremgang, men de som tilegner seg kunnskapen og tar eierskap til sin egen trening og aktivitet holder på lenger, og finner mer mening og glede i løpingen, fortsetter Askild.

Disse erkjennelsene har vi i Runner’s World bygget videre på med prosjektet “Bli din egen trener”.

Hvor og når?
Premiumkurset Bli din egen trener arrangeres 15. og 17. mars på den digitale plattformen Zoom.
Kurset varer fra 19.00–21.00 begge kvelder.

Hva kan du lære?

I dette premium-webinaret som går over to dager, vil du lære deg den siste, beste og viktigste kunnskapen for å kunne bli din egen trener.

Kurset holdes digitalt den 15. og 17 mars, fra klokka 19.00–21.00 begge kvelder. Vi benytter plattformen Zoom.

Vi skal lære om design av intervalløkter, rolige langturer og styrketrening. Vi skal også gå dypere og svare på spørsmål som:

  • Hvorfor påvirker måten du logger trening på hvordan du gjennomfører treningen?
  • Hvor stor treningsmengde er riktig for meg og mine mål?
  • Hvordan setter vi oss gode delmål og konkurransemål?

Målet er at du etter webinaret sitter igjen med selvtilliten, kunnskapen og verktøyene til å ta fatt på å planlegge og gjennomføre din egen trening etter beste praksis. Underveis i webinaret skal vi diskutere de ulike temaene sammen, og dere vil få gruppeoppgaver med refleksjonsspørsmål som vi tar videre i plenum og lærer av hverandre.

Vil du få aller mest ut av webinaret bør du:

  • Finne frem treningsdagboka
  • Ha penn og papir klar på pulten
  • Være klar for å sette deg et mål for 2022-sesongen

Dette blir gøy!

10 utgaver + 10 webinarer

10 utgaver + 10 webinarer


Dette får du: Ti utgaver av Runner’s World Norge + ti webinarer med ti ulike tema. Med andre ord: Ti ganger så mye løpeglede for resten av året. 

  • Pris: 735 kroner
  • Du sparer: 1000 kr

Runner’s World ønsker å gjøre deg til en bedre løper, og dekker derfor hele spekteret av hvordan du kan bli din egen trener gjennom ti webinarer i løpet av 2022.  

Den siste onsdagen i hver måned, utenom juli og desember, vil Askild Vatnbakk Larsen ta for seg et nytt tema. Her kan du, i løpet av en times tid, lære mer om alt fra treningsplanlegging og løpeteknikk til skadeforebygging og formtopping.