Destinasjon prestasjon

Destinasjon prestasjon


Reiser i forbindelse med konkurranser kan føles som en ferie, og de gode rutinene blir dyttet til side. Men det er fremdeles viktig å være nøye med kostholdet slik at du kan få utbytte av treningstimene du har lagt ned. Her er et knippe kostholdstips til reiser og løp i utlandet.

Reise er ofte en del av livet for mange løpere, men det kan by på utfordringer i kostholdet. Uansett om du skal reise over flere tidssoner eller bare noen timer i bilen er målet å ankomme destinasjonen og prestere best mulig. 

Det kan være mye å tenke på. Foruten hygiene bør en ha en plan for hvordan få i seg tilstrekkelig væske, karbohydrat, protein og vitaminer og mineraler. Dersom en har gode strategier på hvordan håndtere tretthet og eventuelt jetlag, kan en minske utfordringene og den uheldige effekten reise kan ha på prestasjonen.

Jetlag

Jetlag, eller døgnvillhet, skjer når det er en mismatch mellom kroppens biologiske døgnrytme og den eksterne 24-timers lys-mørke-syklusen. Dette er resultatet av at en raskt forflytter seg over flere tidssoner, og påvirkes både av antall tidssoner og i hvilken retning en forflytter seg. En kan oppleve flere symptomer på grunn av jetlag, og flere kan potensielt påvirke prestasjonen i en negativ retning; blant annet utmattelse, forstyrret søvn, søvnløshet, hodepine, mindre oppmerksomhet, lavere motivasjon, appetitt-tap og mage-tarm problemer. Søvnforstyrrelse er vanlig, men symptomer blir mer uttalt desto større tidsforskjellen er.

«Zeitgebers» er tidsgivere rundt oss som synkroniserer den interne klokken med den eksterne. Selv om den viktigste tidsgiveren er lys, finnes det forskning som viser at kostholdsintervensjoner som meltatonin, koffein og manipulering av måltidsrytme og komposisjon kan ha en gunstig effekt på å justere den biologiske rytmen. Slik opplever du ikke like store jetlag-forstyrrelser. La oss ta en nærmere titt på det:

Melatonin

Meltatonin er et hormon som dannes i hjernen og i netthinnen i øyet. Melatonin i form av tilskudd har best effekt på døgnrytmen ved en fremskyndelse av søvn. En systematisk oversikt fant at melatonin reduserte subjektive følelser av jetlag sammenlignet med placebo, men det er viktig å nevne at bivirkninger som forvirring og hodepine kan forekomme. 

Det meste av forskningen har blitt gjort på melatonindoser på 2–8 milligram og reiser østover. Tidspunktet for inntak er avhengig av hvilken døgnrytmeforstyrrelse som skal korrigeres. Selv om melatonin generelt er sett på som trygt, er det viktig å tenke over hvor du kjøper det. Siden melatonin regnes som et kosttilskudd i USA kan det kjøpes fra flere kilder, dette øker muligheten for at du kjøper produkter som er kontaminert med andre potensielle dopingmidler. Preparater kjøpt via apotek i Norge skal være trygge. 

Koffein

Koffeininntak er en av de vanligste måtene å redusere trøttheten en opplever på dagtid på grunn av jetlag. Forskning har vist at cirka 200 milligram koffein kan forsinke melatoninrytmen med om lag 40 minutter dersom det tas tre timer før leggetid. En annen studie fant at inntak på 300 milligram langsomt frigjørende koffein tatt klokken 08:00 (i ny tidssone) i fem dager, resulterte i raskere tilvenning sammenlignet med placebo og samme resultat som med melatonin. 

Måltidsrytme og innhold

Selv om måltidsrytme er foreslått som en metode for å fremskynde tilvenning til en ny tidssone, og det finnes dyrestudier som har lovende resultater, er det gjort for få studier på mennesker til å kunne støtte oppunder denne teorien.

Kostholdsintervensjoner som påvirker nevrotransmittere assosiert med søvnsyklusen kan påvirke søvn, men det er per dags dato for lite informasjon til å kunne gi gode anbefalinger. 

Mange av oss liker å gjøre noe ut av løpskonkurransene, legge dem til en storby i utlandet, oppleve både nye steder og ny mat. Men husk at løpsopplevelsen kan bli hakket bedre om du venter med det meste av eksperimenteringen til etter løpet. (Foto: Getty Images)

Før avreise

Selv om reisen ikke går over flere tidssoner, kan vi oppleve trøtthet på grunn av forstyrrelser av vanlig søvn, trening og kostholdsrutiner. Overgangen til nye rutiner og matvarer kan være utfordrende. Derfor er det viktig å planlegge og forberede seg i god tid.

  1. Legg en plan over hvor, når og hva du tenker å spise hver dag. Den bør helst være så lik som mulig de rutinene du har hjemme. 
  2. Ha mellommåltider lett tilgjengelig både på reise og på destinasjonen. Dersom det ikke er lett å finne gode mellommåltider i landet du skal reise til, ta med noe hjemmefra.
    • Nøtter
    • Tørket frukt
    • Energi-/proteinbarer
    • Sportsdrikk
    • Knekkebrød

Noen ganger kan en oppleve et større utvalg enn det en er vant med hjemme. Foran en buffé med all maten du kan tenke deg og i ubegrensede mengder er det lett å bli overivrig. Det er selvfølgelig viktig å få i seg nok mat, men dagen(e) før en konkurranse er ikke tiden for å eksperimentere. 

Sykdom

Mage-tarm-problemer og sykdom i forbindelse med reise kan være assosiert med dårlig hygiene, og ulike mat- og vannstandarder. Selv om noen matvarer er mer utsatt for forurensing enn andre, fant en gjennomgang av flere studier at det å unngå slike matvarer ikke nødvendigvis reduserer risikoen. Dårlig hygienepraksis ved matservering hadde mer skyld enn type mat og personlig hygiene.

Probiotiske melkesyrebakterier er med på å byge opp og vedlikeholde en gunstig bakterieflora i tarmen. Studier har vist at probiotika kan forhindre diaré forårsaket av antibiotika, men har kun en marginal effekt i reduksjon av forekomsten og alvorligheten av alvorlig diaré. 

Kilder: Norsk helseinformatikk, Olympiatoppen, Store medisinske leksikon, Nutrition for Travel: From Jet lag To Catering – 2018

Min startstrek

Min startstrek


Alle starter et sted. Det er en usynlig startstrek foran ethvert menneske som utfører en endring, eller som setter seg et mål. 

Min startstrek ble stiplet opp i januar 2013. Jeg husker det veldig godt, for jeg postet et innlegg på Facebook. Jeg satt foran vedovnen hjemme i stua, var kraftig overvektig og røyka. Jeg visste jeg måtte gjøre en endring i livet. Men hvor starter man? Hvor tegner jeg opp startstreken? 


Denne etappen av RW-stafetten skrives av Thea Anette Stenersen. Når hun fikk definert en overkommelig startstrek for livsstilsendringsprosjektet, kom hun seg også i mål.

Ønsker du å dele din historie? Send en e-post med tekst og bilder til sara@runnersworld.no, da vel!


Skal DU jogge?

Tilfeldighetene ville det til at akkurat den dagen ble jeg oppmerksom på en oppdatering i sosiale medier – en bekjent meddelte at hun hadde meldt seg på Birken. 

Ah … Jeg må melde meg på noe, tenkte jeg. Jeg må lage meg et mål!

Jeg googlet hit og her, før jeg kom over Oslo Maraton sine sider. Der var målet mitt. 10 kilometer under Oslo Maraton 2013. 

Og dermed ble Facebook-innlegget laget: Noen som vet hvor jeg kan få kjøpt billige, gode joggesko?

Min egen bror svarer: Skal DU jogge?

Meg: Jeg skal kanskje prøve å løpe, faktisk skal jeg løpe 10 kilometer under Oslo Maraton i september. 

Min bror: Om du fullfører det der skal jeg jammen spandere de skoa på deg. 

Han hadde med andre ord ikke helt trua.

Skuffelsen

Jeg startet bra. Fant frem joggeskoa fra sikkert ti år tilbake i tid. Bort på mølla, gikk og gikk på båndet. Jogga bitte litt, jogging gikk over til løping, gikk hardt ut. Jeg skulle vise dem!

BANG – beinhinnebetennelse. Så klart. Hvorfor hadde ingen fortalt meg om stigning på mølla, starte forsiktig, gode sko … Eller, hvorfor hadde ikke jeg spurt noen? 

Jeg hadde klart å samle en venninnegjeng, sammen skulle vi løpe denne 10-kilometeren under Oslo Maraton. Én etter én meldte de avbud. Da september nærmet seg, innså jeg så klart at jeg ikke hadde nok trening, jeg kom ikke til å klare det. Ikke ville jeg dra alene eller. Jeg var så sinnssykt skuffa over meg selv. Jeg hadde virkelig satt dette som mitt store livsstilsendringsmål. 

Jeg solgte startnummeret. 

En av dem

Noen dager før Oslo maraton sitter jeg inne på nettsidene til løpet og titter. Jeg er så lei meg for at jeg ikke får deltatt. Plutselig ser jeg at de har distansen «3 for alle». Tre kilometer … Impulsivt er jeg påmeldt sammen med min da 13 år gamle datter. 

Tre kilometer må jeg vel klare! Vi kjører tre timer tur-retur for å hente startnummerne dagen før, slik at vi slipper å stresse på løpsdagen. 

Jeg er likevel stressa, stressa for folkene som skal være der, om de vil dømme meg og den store kroppen. Men alle tar meg imot så fint. “kos deg!”, sier de. På løpsdagen er det bare blide folk. Jeg prater med noen damer i startfeltet. Føler meg som “en av dem”. 

Mitt første startskudd

Dattera fyker av gårde, jeg kommer etter. I mitt tempo. Er virkelig tre kilometer så langt? Det føles som en halv evighet, et slit. Jeg må gå litt, har blodsmak i munnen. Altså, dette er ikke for meg. 

Men så ser jeg rundt meg. Folk heier, vinker, smiler. 

Oslo Maraton har en blå matte på oppløpssida Følelsen av å nå denne og se dattera mi vente i mål, det var et ekstremt flott øyeblikk. Selv om jeg ikke fullførte ti kilometer, men tre kilometer, så følte jeg virkelig at målet jeg hadde satt meg var delvis nådd.

I dette øyeblikket ljomet det inni meg: “Dette vil jeg gjøre mer, JEG VIL HA MER! Men neste gang skal jeg trene for det, og jeg skal løpe 10 kilometer!»

Og det gjorde jeg. Jeg startet på nytt. Jeg ga ikke opp. 

Samme sted, samme løype, samme jente. Men to år, 40 kilo og 10 minutter i forskjell.
Foto til venstre: Stranna Foto, til høyre: privat.

Sikt lavere

Hadde det ikke vært for at jeg stilte til start og fullførte den 3-kilometeren, så tror jeg ikke at jeg ville kommet meg til startstreken noen gang. 10-kilometeren året etter ville aldri blitt noe av.

Budskapet er med andre ord: Om du ikke klarer ditt opprinnelige mål med en gang, sikt lavere. Ikke gi opp! 

Det ble 10 kilometer året etter. Det har også blitt både halvmaraton og 50-kilometer, men det er en annen lang historie.

Alle har en startstrek. Dette var min.  

Startstreken til Thea Anette Stenersen var «3 for alle» under Oslo Maraton i 2013. Det er mange kilometer siden. Foto: privat

Les tidligere etapper i RW-stafetten her:

Et nytt liv i løpeskoene

Mange løpere gruer seg til smertene som kommer utover i løpet. Det slipper heldigvis Beate Jåsund å tenke på. Hun har vondt alltid.
Les mer

Perser og perspektiv

Kompresjonsstrømpene er på, skoene er raske, magnesium og rødbetejuice er inntatt, persen skal tas! Dagen etter løpet ble et vendepunkt for Nils Wiig.
Les mer

Flytte grenser

Det verker i hele kroppen, jeg hiver etter pusten og kjenner melkesyra tar grep. Allerede etter to kilometer får jeg en fornemmelse av at formen er vesentlig dårligere enn hva jeg selv hadde forestilt meg. Det var ingen maraton jeg hadde lagt ut på, men en lettkupert løype på seks kilometer. Jeg forstår at her må noe gjøres med min fysiske form.
Les mer

Meningen med ultraløp

“En ultra består av kontinuerlige opp- og nedturer. Om én ting jeg har lest er sikkert, så er det nettopp dette. At det er en fantastisk følelse å fullføre, det synes jeg ikke. Det føltes tomt og meningsløst”, skriver Robin Bjorheim etter ultradebuten.
Les mer

Fra føflekkreft til UTMB

Som Dag Otto Lauritzen sier (må leses med Grimstad-dialekt), “ingenting er umulig, det umulige tar bare litt lenger tid.” Espen Beyer Tomrens historie er et bevis på at det faktisk stemmer.
Les mer

Løping – en hverdagshelt

Hver gang panikken tar overhånd, har jeg pleid å holde meg i ro. Inntil én dag – da valgte jeg en annen løsning. Jeg valgte å løpe.
Les mer

Best på baktropp

Glykogenlagrene har vært tomme i timer allerede. Svetten sørger for en jevn strøm av salt i sårene på brystvortene. Det er min første maraton og starten på en langvarig og smertefull relasjon.
Les mer
Koffein – fordel eller ulempe for løpere?

Koffein – fordel eller ulempe for løpere?


Koffein er en av de farmakologiske aktive substansene som blir konsumert i høyest grad. Det har ingen næringsverdi og ingen nødvendig biologisk funksjon i kroppen, men svært mange klarer ikke å starte dagen uten koffein.

De største kildene til koffein i kostholdet er te, kaffe, sjokolade, cola og energidrikker. I likhet med den generelle befolkningen er koffeininntaket hos idrettsutøvere også høy, særlig etter at koffein ble fjernet fra listen over forbudte stoffer av Verdens antidopingbyrå.

Koffein som prestasjonsfremmende tilskudd finnes i de fleste idretter, men er mer vanlig hos utholdenthetsutøvere, og inntaket øker også med alderen til utøveren.

Det finnes flere mulige mekanismer for hvordan koffein påvirker prestasjonen, men noen av de viktigste effektene i utholdenhetsidretter er:

  • Redusert oppfattelse av anstrengelse og smerte
  • Bedre muskelaktivering (aktivering av flere motoriske enheter). 

Hvor mye?

Koffein er nå et godt etablert prestasjonsfremmende tilskudd for både lange utholdenhetsøvelser og kortere distanser. Anbefalingene ligger rundt 3–6 milligram per kilo kroppsvekt cirka 60 minutter før trening/konkurranse enten i pille- eller pulverform. Dette er vist å gi bedre prestasjon.

For en som veier 70 kilo vil et inntak på 3 mg/kg tilsvare 210 mg koffein. Halveringstiden til koffein er på cirka 4–6 timer, men noen av metabolittene har en nedbrytningstid på opptil 12 timer og kan dermed forlenge effekten.

Jo mer, desto bedre?

Det er ikke nødvendigvis slik at jo mer koffein du inntar, desto mer effekt får du. Det kan virke som om koffeinmengder på 9 milligram eller mer per kilo kroppsvekt ikke gir en økt prestasjonsfremmende effekt, men at det heller øker risikoen for negative bivirkninger.

Tilvenning og avvenning

Forskning viser at koffeintilvenning har begrenset påvirkning på den prestasjonsfremmende effekten. De som inntar koffein daglig, ser ut til å oppleve like stor effekt som de som har lavt til moderat inntak.

Videre har studier vist at det ikke er nødvendig å gjøre en koffein-avvenningsperiode for å se en prestasjonsfremmende effekt.

  • Koffein oppsummert:
  • 3–6 mg/kg kroppsvekt ca. 60 min før trening/konkurranse.
  • ≥9 mg/kg har ikke en større prestasjonsfremmende effekt.
  • Lave doser (100–300 mg) inntatt under trening kan også være prestasjonsfremmende.
  • Det er store individuelle variasjoner, test ut nøye på trening.

Positive effekter

Flere studier har vist at akutt koffeininntak blant annet kan forbedre aerob utholdenhet, anaerob prestasjon, maksimal styrke og muskulær utholdenhet.

Studier viser også at inntaket blant utøvere er moderat til høyt under konkurranser, selv om det er mulig å oppnå sammenlignbare fordeler med lavere mengder koffein.

Bivirkninger

Koffeininntak kan ha flere ulemper og gi plagsomme bivirkninger; hodepine, mageproblemer, tachykardi (hurtig puls), søvnløshet, nervøsitet og tremor. Noen av disse kan forekomme selv om en inntar lave doser (≤3 mg/kg).

Selv om det er en potensiell risiko for flere koffeinrelaterte bivirkninger under trening og konkurranser finnes det ingen klar risiko/fordel-ratio for utøvere. Det er avhengig av idrett, hvilken dose som er brukt, daglig inntak og individuell koffeinrespons.

Ulempene som er assosiert med høyt koffeininntak før og under trening kan ha en negativ effekt på prestasjon istedenfor å forbedre den, og kan til og med forstyrre restitusjonen. Dette kan være negativt for prestasjonen der utøveren konkurrerer flere ganger i løpet av en dag eller det er liten tid for restitusjon.

Ifølge en metaanalyse (sammenstilling av resultater fra flere studier) er de mest utbredte bivirkningene tachykardi, hjertebank, økt urinproduksjon, mageproblemer, hodepine, søvnløshet og muskelstivhet.

Forekomsten av disse var alltid lavere med lave doser koffein, mens den var moderat med moderate til høye doser av koffein. Andelen av de som opplevde angst/nervøsitet og tachykardi/hjertebank etter trening var henholdsvis 75 og 83 prosent med høye koffeindoser (≥6.1 mg/kg).

Selv 24 timer etter trening/konkurranse var noen av disse bivirkningene fortsatt vedvarende, for eksempel mageproblemer (72 %) og hodepine (42 %). Ifølge dagens retningslinjer for koffein er disse bivirkningene assosiert med høyt koffeininntak (9 mg/kg), men denne oversiktsartikkelen fant at koffein gir bivirkninger i hele spekteret av koffeininntak.

Oppsummert kan vi si at lave doser koffein (ca. 3 mg/kg) er assosiert med få eller ingen bivirkninger og at forekomsten av bivirkninger mest sannsynlig er doseavhengig. Dersom du skal bruke koffein på en konkurranse som går over flere dager er det viktig å tenke på effekten koffein har på søvn og restitusjon.

Forsking antyder også at den prestasjonsfremmende effekten til koffein påvirkes av hvilke gener en har, blant annet CYP1A2-genet som er involvert i metabolismen av koffein i leveren.

Videre kan også absorpsjon, alder, kjønn, kosthold og genetisk bakgrunn forklare de individuelle effektene av koffein, noe som betyr at løpere må teste bruk av koffein på trening før det implementeres i en konkurranse, og da ta i betraktning din individuelle erfaring med eventuelle bivirkninger.

Kilder:
The Effect of Acute Caffeine Ingestion on Endurance Performance: A Systematic 
Review and Meta–Analysis (Southward et al. 2018) 
Risk or beneft? Side efects of cafeine supplementation in sport: a systematic review (2021)

Slik blir du klar til Oppdal Fjellmaraton – treningsprogram og tips

Slik blir du klar til Oppdal Fjellmaraton – treningsprogram og tips


Sensommeren blir ikke den samme uten et flott fjelløp. Den 27. august inviterer Enern Oppdal på nytt til et fjellmaraton i fantastisk omgivelser. Her er forberedelsestipsene som gjør deg klar til løpet.

Enern Oppdal ønsker å gi deltakerne en løpsopplevelse i høyfjellet med storslått natur, akkompagnert av heiarop fra et entusiastisk publikum. Løpet går av stabelen i slutten av august, nærmere bestemt lørdag 27. august. Og du må ikke løpe en hel maraton for å være med på moroa.

For at du skal få en best mulig opplevelse og stille mest mulig klar til løpet, vil du lengre ned i artikkelen få et 6 ukers treningsprogram – et til mosjonisten og et til treningsentusiasten.

Du har flere muligheter til å delta i dette fjelløpet, Enern Oppdal byr på hele tre distanser du kan velge mellom.

Et løp du sent vil glemme

Selve maratondistansen byr på en fantastisk trasé hvor 80 % av løypa går over skoggrensen. Løpstraseen går på teknisk sti gjennom fjellområdet Trollheimen og byr på nydelig fjellterreng.

I løpet er det mange høydemeter som skal forseres, noe som byr på en solid utfordring, men samtidig også en helt unik opplevelse. Dynafit-bakken er allment kjent for å være krevende, men den gir en ekstra mestringsfølelse etter den er besteget.

Tips til deltakere som skal delta for første gang? Ta det med ro i oppoverbakkene, sånn at du kan gi full gass på flatene og i nedoverbakkene.

Trening før løpet

Oppdal fjellmaraton er et langt løp om man løper 42 km eller 22 km, og som setter krav til løpskapasitet, teknikk, muskulær utholdenhet, mentale strategier, næringsinntak og fartsjustering.

Disse er det viktig å få inn i treningsforberedelsene for å stille best mulig forberedt på start. Det er anbefalt å vurdere egne styrker og svakheter blant disse, og fokusere litt ekstra på disse fram mot løpet:

  • Løpskapasitet – Alle typer hardøkter, motbakker er ekstra viktige inn mot dette løpet.
  • Teknikk – Løping i terrenget. Spesifikk maratonfart og lignende terreng er nok mest effektivt.
  • Muskulær utholdenhet – Lengre rolige turer, helst med både opp- og nedoverbakker.
  • Mentale strategier – Trene på fokus når du løper, visualisere de neste stegene og finn noe som motiverer deg. For eksempel «i denne nedoverbakken skal jeg flyte som ei fjellgeit». Eller: «jeg skal ta igjen konkurrenten foran meg!».
  • Næring og væskeinntak – Test ut eksempelvis å innta 60–80 gram og 30-60 gram karbohydrater/time, og 600–1200 ml væske/time, gjerne sportsdrikk når du har langtur med litt fart.
  • Fartsjustering – Tren på å holde igjen i motbakkene og øk farten i de lettere partiene på treningsturer i terrenget.

Treningsprogram

Her har du to treningsprogram – et for entusiasten og et for mosjonisten, og disse defineres etter forventet sluttid. Det finnes riktignok ingen treningsprogram som passer alle, og derfor er programmet åpent for justeringer etter hver enkelt sine behov.

Vi er alle forskjellige, og det finnes ingen one-size-fits-all-treningsprogram. Dette gjelder både hva du tåler og responderer på av trening, hvor mye du har trent før, og hvor mange økter du vil trene. Trener du vanligvis 1 løpeøkt i uka, kan du gjennomføre for eksempel 1-2 løpeøkter og resten alternativt på sykkel eller lignende. Og får du til to økter i løpet av en uke bør du prioritere én intervall og én langtur.

Det er lagt opp til progresjon på begge programmene med gradvis lengre økter, deretter hardere hardøkter mot slutten for å utløse en formtopp til løpet. Det er også slingringsmonn i planen, som gir deg mulighet til å ta eierskap til egen trening.

Trener du mot 42 km, velg lengre langturer, og motsatt. Og jo mer du trener, jo viktigere er det å skille mellom intensiteten både på de rolige og harde øktene for å ha kvalitet i treninga og for å treffe med formtoppen.

Treningsprogrammene er utarbeidet av løpsekspert Ånung Viken, treningsfysiolog og spaltist i RW. Ånung Viken (28) er oppdaling, mellomdistanseløper i norgestoppen, men også en svært habil løper i terrenget, med flere pallplasser i Oppdal fjellmaraton.

Entusiasten: Treningsprogram for deg som satser på å løpe 42 km på 6 – 4:45 timer. Eller 22 km på rundt 3 – 2:20 timer.
Mosjonisten: Treningsprogram for deg som satser å løpe 42 km på 7 – 6 timer. Eller 22 km på 4 – 3 timer.
4 gode tips

Nyttige råd til deg som nå starter med oppkjøringen til Oppdal fjellmaraton:

  • Trening skal være enkelt, ikke heng deg opp i detaljer.
  • Alle monner drar – de rolige korte turene kan være like bra på sin måte som de lange og tunge. Totalen er viktigst!
  • Hvis du vil måle framgang, kjør intervallene i den samme løypa for å se hvor langt du kommer på hvert drag.
  • Finn deg en venn og tren sammen, det motiverer!

Enern Oppdal Fjellmaraton blir en løps- og naturopplevelse du vil huske lenge!

Loser deg inn til pers i Sommernattsløpet

Loser deg inn til pers i Sommernattsløpet


Runner’s World stiller som fartsholdere i Sommernattsløpet Oslo – en fartsfylt og festlig femkilometer i solnedgang. Se hvilke tider fartsholderne løper på, og planlegg løpet ditt.

Sommernattsløpet er blitt arrangert i en årrekke både i Bergen og Oslo. Konseptet er enkelt: Her byttes danseskoene ut med løpesko. Løpet arrangeres lørdag kveld klokka 22:00, når sola går ned.

Datoer for løpet er lørdag 11. juni i Bergen, og lørdag 18. juni i Oslo. I Bergen går løypa ute på vakre Nordnes, mens i Oslo går den langs Frognerkilen med start og mål på i Trettenparken på Filipstadkaia.

Fartsholdere i fire farter

Runner’s World, som er mediepartner til Sommernattsløpet, stiller med fartsholdere på fire ulike farter under Sommernattsløpet Oslo.

Alt ligger til rette for å sette pers. Løypa er flat, rask og kontrollmålt. Og fartsholderene lover jevne kilometerpasseringer.

  • 20 min – tilsvarer 4.00 min/km
  • 22,5 min – tilsvarer 4.30 min/km
  • 25 min – tilsvarer 5.00 min/km
  • 30 min – tilsvarer 6.00 min/km

Så, hvilken tid går du for?


Hoka Speedgoat 5 – mindre vekt, mer grep

Speedgoat fra Hoka har fått en heftig makeover i den femte versjonen, samtidig som de egenskapene du elsket i tidligere versjoner fortsatt er intakt. Her er hva du kan forvente av den smidige og solide arbeidshesten.
Les mer

Webinar om kontinuitet 24. august

Flere gode løpere som har hatt eksepsjonelt god fremgang blir ofte spurt: Hva har du gjort annerledes i treningen din? Svaret er ofte: Ingenting nytt, jeg har bare hatt god kontinuitet uten skadeavbrekk over lang tid. Hvorfor er kontinuitet så viktig, og hva kan vi gjøre for å opprettholde kontinuiteten i treningen vår?
Les mer

ASICS lanserer Gel-Kayano 29

ASICS GEL-KAYANO 29 er her. Skoen, som antakelig er ASICS’ mest ikoniske modell noensinne, er nå forbedret ytterligere for å skape en førsteklasses stabilitetssko som gir en energifylt løpsopplevelse.
Les mer

Åtte grep som setter fart på sommertreninga

Enten du har sluppet opp på treningsrutinene og trenger litt struktur,  mistet motivasjonen gjennom en litt for lystbetont treningssommer, eller bare rett og slett trenger litt krydder og forandring i treninga di – her er åtte enkle grep.
Les mer

På trening med Untold Movement x Hoka

Vi tok turen til Lillomarka for å bli med Hokas terrengløpeteam Untold Movement på fellestrening. Vi får et innblikk i viktigheten av fellesskap og filosofien til teamet, med lagleder Sindre Burås i spissen.
Les mer
Stafett er stafest

Stafett er stafest


Runner’s World er mediepartner for DHL-stafetten

Gjør som langrennsgutta og løp DHL-stafetten! I sommerens store stafettløp i Frognerparken er diskusjoner om stafettuttak og hvem som er kvalifisert for hvilke etapper helt irrelevant. Velg ut ditt eget stafettlag og bli med på stafest i Frognerparken torsdag 25. august kl. 18.00 – tør du sette deg selv på siste etappe?

DHL-stafetten er et stafettløp for bedrifter, foreninger og vennegjengen. Det legges vekt på høy trivselsfaktor, felleskap, teamwork og løpsglede. Løypa er fin og flat, hver etappe består av bare 4 km, så alle kan være med. 

Start og målområdet er plassert samme sted, som skaper et samlingsområdet perfekt for å heie på laget ditt og nyte parklivet med gode kollegaer og venner. Bli med og kos dere på årets store sommeravslutning i Frognerparken torsdag 25. august 2022 kl. 18:00.

✓  Stafettløp for 4-personerslag.
✓  Hver deltaker løper 4 km.
✓  Herre-, dame- eller mikslag.
✓  Alle kan være med – fra eliteløpere til gående.
✓  Løypa er vakker, flat og publikumsvennlig
✓  Høy trivselsfaktor med masse aktivitet i parken.

DHL-stafetten er ikke bare et mosjonsløp, det er en folkefest og gyllen mulighet for å samle gode kollegaer til et sosialt og aktivt samhold. Med fokus er på laginnsatsen og det sosiale, legger arrangøren opp til piknik og god stemning før, under og etter løpet. 

Vi har satt i stand et hyggelig piknikområde som er ypperlig for deres lag å ta i bruk som møteplass. 

Piknikområdet er plassert rett ved siden av start- og målområdet. Der kan dere følge med på hvordan det går med både eget lag og konkurrentene, samt nyte det sosiale fellesskapet. Etter vel gjennomført stafett samles dere til felles afterrun!