X-run er pr idag det eneste løpet som har fokus på å arrangere et barneløp i tillegg til løpene til oss voksne. Det gir arrangørene en ekstra stjerne og klapp på skuldere fra meg. Filosofien som ligger bak alle hinderløp er å få folk opp av sofaen, samarbeide, kjenne på gleden ved å bevege seg og komme seg ut i naturen, kjenne på mestringsfølelsen og generelt bli i bedre form på en sunn måte. Og i dagens samfunn er dette viktigere enn noen gang,  og gjelder i høyeste grad den yngre generasjonen – ja og for å ikke snakke om…dette er de fremtidige hinderløperne.

Og når Norge igjen viser seg fra sitt aller beste med sol og deilig varme ligger alt til rette for at vi igjen skal få en reprise fra arrangementet på Eidsvoll som også var helt fantastisk.

X-run arrangerer i året 3 løp, Bergen i mai, Eidsvoll i juni og til sist Oslo i august. Jeg har dessverre ikke fått løpt X-run i Bergen før, men kanskje året 2016 skal bli debuten der borte? Eidsvoll var som dere helt sikkert har fått med dere, et helt vidunderlig sted – skogen var så utrolig deilig å løpe i, vann og en relativt flat løype.

Jeg visste av erfaring at Skullerud ville by på større utfordringer. Ikke minst også fordi vi nå skulle forsvare 1.plassen vår. Det, kombinert med fakta at kroppen var sliten og halvskrall, gjorde at jeg satt med supernerver på morgenen til løpet. Jeg visste at våre «argeste» konkurrenter hadde satt sammen et superteam, og jeg visste også at Oslo hadde satt ny rekord i antall deltagere. Ryktene sa noe om rundt 120 (!) lag! Og vi løper jo lag i X-run. Med flere deltagere blir automatisk nivået på løpet høyere…og jeg var så redd! Redd for å ikke være bra nok, redd for å svikte laget…redd for at vi skulle bli løpt igjen av Team Nutramino etter 3 km…hehe heldigvis gikk det ikke slik…

Litt raskt om fasilitetene på Skullerud…Skullerud ligger jo midt i herlige Østmarka, og kan by på både terreng, bakker, grusveier og ikke minst deilige vann. Perfekt for et hinderløp med andre ord. På Skullerud er det masse grøntarealet og en stor plass som gjør det hele veldig publikumvennlig. Mange av hindrene er lagt til dette grøntarealet, slik at publikum ikke kjeder seg. Løypen går også tidvis rett gjennom publikumsrområdet. I tillegg er jo løypa satt sammen av to runder, så det er hele tiden masse som skjer og masse å følge med på. Du finner Skullerudstua der, med muligheter for å kjøpe brus, kaker og litt enkel mat, det var satt opp griller og ble solgt hamburgere, det er garderober (og dusj) med wc der (luksus) og midt oppi alt dette – selvfølgelig en dj som underholder med god musikk og sekunderer løperne. En flott ramme for løpet!

Så litt om selve løpet:

I likhet med Viking Race har X-run vært ute i skogen og funnet mye natur til oss, mye stier, mye bakker, mye steiner, røtter og naturlige hindre. Det gjør løypa ekstra hard, men også kul. Det er alltid en fordel å være en god løper i disse hinderløpene, men jaggu settes også løperne på prøve i dette terrenget. Løypen var endret litt fra i fjor, noe som var helt ok for oss som har løpt på Skullerud 2 ganger før,  det skal være litt uforutsigbart, og det skal være krevende!

Vi som har vært med på X-run endel ganger før, kjenner mange av hindrene deres…og det er det ikke noe negativt i! Hindrene på X-run ER bra! La meg ramse opp noen av det som nå vel kan kalles signaturhindre:

– Mini-rampa: Dette er en liten råtass av et hinder, og både store og små blir utfordret her. Satt inn i en kombo av purkeheng og bæring av stokker, så får pulsen kjørt seg bra ja.

– Vegger: I likhet med Viking Race har også X-run en del vegger plassert rundt om i løypa – til forskjell har de satt på en X på veggene, slik at det er lettere å komme over, og man må ikke være to for å klare dem. Noen mener dette kanskje ikke er så bra, men jeg synes det nå engang er bra at folk også kan klare hindre alene, det er jo faktisk mange som løper singel også.

– Tau: Er selvfølgelig med! Alle hinderløp med respekt for seg selv har med tau. Og når det i tillegg legges på toppen av en bratt bakke og du treffer tauet med 170 i puls, ja da er det ekstra utfordrene.

– Vannhinder: Kanskje noe av det jeg digger mest med X-run. De har alltid med ett-to vannhinder. I Oslo har de balansering og trekke deg etter line. Her er det mye tid å hanke inn, i tillegg til at man får ned pulsen litt. Balansehinderet er dog krevende da man også her har høy puls når man kommer til hinderet, og det er bevegelig hvis man er flere utpå.

– Superkomboen Monkeybar-balanse-vegg. Et av de virkelig faste til X-run. Dette hinderet har vært med fra begynnelsen, og jeg bare elsker det. For det første holder X-run i motsetning til alle andre, seg til treverk på monkeybaren, det gjør at det faktisk er mulig å få tak her. I tillegg er stengene litt tynnere, slik at også jentefingre klarer å holde seg fast…ja til og med små barnefingre:

– Bære tunge ting: X-run har som regel alltid med en liten luring. Og den lille luringen er forskjellig fra løp til løp. Jeg synes helt ærlig at Eidsvoll var kulest iår, da hele laget måtte bære atlaskule opp en liten bakke i stafett-stil. I Oslo var det kun to runder med bæring, og da favoriserer det jo de som har sterke på laget. Men uansett – syra kom sprutende fra alle kanter da vi måtte løpe ut fra start, rett til farmers walk med to kettlebells a 16 kg, videre ut på en hard sløyfe i skogen, tilbake til publikumsområdet, bære atlassteiner to runder og så videre til purkeheng, rampa, stokkebæring før det bar opp og ut i skogen. Total syrefest!

Her er fineste Mona Strande in action, en av Norges desidert beste løpere!

– Høy balanse – elsket av barna, fryktet av de voksne! Mens ungene løper over dette hinderet som ingenting, ser man voksne løse det på diverse måter – noen balanserer forsiktig over, med eller uten hjelp, noen krabber, noen kryper…ja og blir hinderet vått…ja da vanker det mye strafferunder gitt!

– Småhindre – løypa ellers er jo også krydret opp med diverse småhinder som krabbing, klatring, hopp over stokker, flipping av dekk mm.

Iår viste jo som sagt sommernorge seg fra sin beste side, og alt lå virkelig til rette for en skikkelig fest, det var fler med en noen gang, noen gamle, noen nye, noen mer kjendiser enn andre – og det ble virkelig en fest!

Fineste Camilla aka Treningsfrue hadde også funnet veien hit med sitt lag team Treningsfrue…og jeg tror jaggu ikke det blir siste gang!

Piknikktepper og små grupper av mennesker lå strødd over hele området, og mens vi ventet på at de voksne skulle blli ferdige forberedte barna seg. Ja for når siste lag kom i mål var det nemlig deres tur, og for en løype de fikk – det var bæring av dekk, stokker, høy balanse, vegger, rampe, klatring og krabbing – og jammen vet jeg ikke hvem som koste seg mest av ungene eller denne fyren – Lars Martin – alle ungenes lekekamerat. Han er høyt og lavt og overalt, og ungene virkelig elsket han. Dere skulle sett det synet da han løp gjennom løypa for å demonstrere…med ca 150 unger løpende i en flokk etter han. Virkelig et syn for øyet og akkurat sånn det skal være!

Ungene fikk kjenne på både utfordringer og mestringsfølelsen akkura som vi voksne, og de elsker det – og selvfølgelig står Anita i mål når ungene kommer og deler ut medaljer…ja for medaljer er viktig!

Det er ingen tvil om at dagen ble mer enn vellykket…et skår i gleden for team Viking Race var at vi ikke klarte å holde øya oppe og løp feil et sted tidlig i løpet – det kostet oss 2.plassen ihvertfall…men det er en del av gamet – det går fort, man kan ikke lage motorvei i skogen, så det gjelder å følge med…ikke bare stole på de som løper foran deg (jeg vet ikke hvor mange ganger Eirik har terpet på nettopp dette…). Men da har man kanskje lært da ;)

Uansett – tusen takk til X-run for nok et meget meget solid og bra gjennomført arrangement!

Terningskast her…(dårlig på å være objektiv her og gitt) – må bli en 6’er!

KlemMari

Team Viking Race med en bunnsolid 3.plass i X-run sin Oslo-versjon!

PS – vil du forresten se første runde av løpet filmet i GO’pro kan du klikke HER og kose deg!