Men likevel en folkefest!!!

Jeg har et veldig nært og spesielt forhold til Viking Race, så å skrive et objektivt innlegg er alltid like vanskelig! Denne gangen er det også ekstra vanskelig fordi jeg sitter inne med inside information. Det var nemlig ikke gitt at det skulle bli et Viking Race i Fredrikstad…Men på tross av alle odds, gjorde ildsjeler det mulig. Da klokken var 1830 fredag ettermiddag kjørte jeg forbi en av arrangørene ved Viking Race containeren…jeg hadde merket meg at mye enda lå på bakken, og må helt ærlig innrømme at det gjorde meg både trist, bekymret og skeptisk. Jeg vet nå hvor mye jobb det ligger i å få et hinderløp opp å kjøre, selv for en relativt erfaren gjeng…og når jeg så Jakob stå der med et smil om munnen og si «dette går bra, det er gøy!» så lurte jeg innerst inne på når han kom til å legge seg inatt….han hadde lagt seg kl 03….

Jeg med flere hadde nok sett for oss sesongestarten med Viking Race i Fredrikstad til å bli et skikkelig episk event med sol og perfekt vær. Istedet ble det meldt dårligere og dårligere vær. Eneste positive (med været) var vel at det ikke blåste så fært! Hadde det gjort det tror jeg vi omtrent hadde fryst ihjel. Vi møtte opp ved Gamle Fredrikstad golfklubb for å hente startnummer lørdag morgen, og det skal sies at humøret til folk var det ingenting å si noe på. Facebook hadde allerede begynt å bli pepret med oppdateringer og spente folk, og i golfklubben var stemningen til å ta og føle på. Folk var gira, folk var spente og klemmer ble delt ut i hytt og gevær. I tillegg ble løpedrakter delt ut til Team OCRNorway, og jeg må si jeg frydet meg senere på dagen da facebokk virkelig ble overloadet med kule løpebilder at folk i den kuleste løpeoutfiten ever!

Noen er bare så hoppende glade ;)

Men – tilbake til løpet. At det er høyst nødvendig med telt måtte selv den stauteste vikingen i laget – Håvard – innrømme. Bootcamp Hønefoss har vel sjelden vært så populære som denne dagen! Ubergod stemning blir det lett når så mange folk presser seg sammen under et tak! Jeg skal ikke fortsette å dra frem været gjennom hele denne reviewen…men personlig liker jeg sol eller i det minste opphold på løpsdagen. Oppvarmingen ble gjennomført i Dry-robe og den ble værende på helt til the bitter end. Jeg visste med skrekk og gru at arrangørene hadde  Uplanlagt å dempe farta i feltet rimelig fort, og tanken på å bli enda mer våt og enda kaldere enn jeg allerede var, fristet uendelig lite. Da starten i tillegg ble utsatt med 15 mins var det godt å stå sammen med gode venner for å peppe hverandre opp…og Isak – du skal være veldig glad for at du er en så likanes kar ;) «Ikke drep meg nå for det jeg har å si…» hehe det kom nok noen stygge og fortvila blikk da han ga oss beskjed om forsinkelser. Men sikkerhet først og fremst, og mangel på funksjonærer på hindre er til risko for oss løpere, så da venter vi (gjerne) litt for å få alt på plass.

Men endelig var alt klart! Vi skulle starte! Som seg hør og bør må alle over den høyeste veggen til Viking Race for å komme til startstreken, dette kan vi og dette digger vi. Og jeg kanskje mest av alle, endelig klarer jeg nemlig veggen selv, og det er en uendelig god mestringsfølelse!

Utifra start gikk det fort i elitefeltet – men boom – rett i en nettunnell som effektiv dro ned farten til de beste.

Videre ble vi ledet ned i en liten bekk/gjørmegrøft. Her så jeg at det ble litt tvil utover i heatene hva som faktisk skulle gjøres, og som alltid blir ting litt urettferdig når folk løser ting ulikt, men eliteheatet gjorde som forventet og la seg ned på magen i gjørma og gikk under stokkene. Nok en effektiv måte å få ned farten på, og en sykt kald opplevelse!

En liten løpetur senere var vi nå kommet ut på en liten «øy» og måtte krysse tilbake til fastlandet over en vannseanse. Heldigvis slapp vi å svømme, med 4 grader i luften og regn holdt det å få vann til godt oppetter lårene – og vel oppe igjen møtte de kjente veggene oss, over, under og gjennom! Jeg kjente at kulda allerede begynte å hindre styrken min og måtte ta sats to ganger før jeg kom over. Og dette var jo en av de «små» veggene! Feltet var nå godt ut, de raskeste så jeg såvidt bare rumpa på langt der fremme, og jeg skiftet fokus fra prestasjon til gjennomføring. Jeg var så sliten og så kald og alt gjorde allerede vondt… kun ca en kilometer ut i løpet!

Når man skal vinne Viking Race gjelder det å gunne på fra start til slutt – her er vinner av herreklassen – Simon Løvås fra team Tough Viking

Men nå begynte moroa…eller altså…vi ble ledet inn i festningen! Aldri har det vært så tungt å løpe opp trapper og inn i festningen – og her hadde de virkelig brukt borgen godt. Vi måtte opp på muren to ganger, og den ene gangen via en benk som var snudd på skrå. Og med regn gjennom hele natten var den blitt råglatt! Full stans i den lille gruppen jeg nå løp sammen med, og i god Viking Race ånd måtte vi hjelpe hverandre. Solidarisk ventet vi til alle 3 var oppe, og deretter ventet nettet på oss. Kanskje det morsomste, men også faktisk det farligste hinderet! Siden kun toppen var festet, svinget hele nettet i takt med hvor folk var i nettet. Dette stilte store krav til samarbeid blant de som var i nettet. Når noen gikk over på motsatt side, vippet nemlig hele nettet og gjorde at de som var på motsatt side ble dratt med. Gøy, men også litt skummelt!

Team Bootcamp Hønefoss viser hvordan ekte teamwork fungerer!

Nå fulgte endel løping før de neste hindrene kom, men det var både tung løping i vått gress, løypen var ledet gjennom gjørme og vanndammer (små innsjøer…). På denne løpeturen ble vi også ledet gjennom en spiderweb…jeg digger den, men vet at Supermann hater den ;) og ikke minst krabbe under kargonett…alltid like kløn og alltid litt hat når man trer en fot, en hånd eller setter fast hestehalen i nettet ;)

Denne dama…Mona Strande også for team Tough Viking, vinner av dameklassen og bare helt rå! Her viste hun muskler nok en gang! BOOM!

Nå kommer vi over i siste del av løypa…og av alle ting de ikke hadde klart å få opp på løpet…så hadde de tydelig klart å bygge sammen alle veggene – over, under og gjennom – IGJEN. Og det var IKKE blitt noe mindre tungt kan jeg informere om. Men endelig kom et av mine ynglingshindre – bæring og bakke – i god kombo! Alltid en syrefest og alltid like gøy! Med to bildekk måtte vi ta oss opp en bratt bakke og ned igjen. Yess – endelig litt mestringsfølelse – men jaggu du, hu dama som lå foran meg bare matet og matet på, jeg klarte ikke å ta innpå henne, snarere tvert i mot, hun dro sakte men sikkert fra meg på sletten tilbake til Kongsten fort. Hadde jeg enda visst det jeg visste nå…det var nå under 1 km igjen! Nesten bare løping igjen, og da vi rundet inn mot målområdet var det kun en liten sprintetappe, en vegg og så mål – og der knelet jeg! Liggende på alle fire viste pulsklokka 4,45 km og 29:15 på tiden. Jeg var så skuffet over meg selv, men likevel – jeg gjorde mitt aller beste, og kunne ikke klart bedre. Det holdt til en sur 7.plass og jeg kan ihvertfall si meg sånn nogenlunde fornøyd.

Men nå kom det aller morsomste med hele dagen! I neste heat startet vi nemlig med Karoline. Hun er 11 år og skulle løpe sitt aller første voksne hinderløp! Med team Karoline fant vi foruten meg selv og henne, Supermann og Lars Martin. Og for en opplevelse det ble. Å løpe med henne, på lag og å samarbeide og motivere hverandre gjennom løypa, har antagelig vært noe av det største jeg har vært med på. Å se henne dra fra voksne damer, gasse på for å både ta igjen folk, hindre at folk tok igjen henne og jobbe seg gjennom smerten hun hadde deler av løpet. Hun fullførte alle hindrene selv, bar bildekk og jobbet seg under alle stokkene i det kalde vannet. Jeg var så utrolig stolt av henne da hun gasset i mål. Og det kuleste – da resultatene kom endte hun på en 42. plass av 100 herlige damer!!! Fy søren så stolt mamma jeg er nå, og vi gleder oss begge til neste løpsopplevelse sammen i Oslo!

Godt å ha en hånd å holde i <3

Familien Weiders – be awere – dette er ikke siste gang dere ser oss i løypa!

Takk til Viking Race for en herlig opplevelse som vanlig, litt trekk blir det selvfølgelig for mangel på de obligatoriske tauene og monkeybarene, og for litt kort løype, men pluss i boka for god stemning, fantasifull bruk av omgivelsene – og escape of the castle – vi digga det. Jeg vet at Oslo blir enda bedre i august og jeg vet at vi kan glede oss til Fredrikstad på nytt i 2017. Og jeg personlig håper ihvertfall det er sol da…og bare for å være sikker skal jeg kjøpe meg et telt!

På OCRNorway.no kan dere også se videoen til OCRtube som kom helt fra USA for å filme Viking Race!

KlemMari

Takk igjen til Epic action imagery for episke bilder som alltid! Dere gjør det litt ekstra gøy!