Rammen rundt løpet er vakker og medaljen er en flott suvenir å få med seg hjem.

Bergen City Maraton (BCM) har på få år klart å bli Norges fjerde største løpsarrangement med over 10.000 deltagere og distanser for alle og enhver. Jeg er fra Bergen, men bor i Ålesund og tenkte at det kunne være en fin anledning å besøke familie samtidig som jeg kunne løpe en halvmaraton i hjembyen. Det bygges stadig nytt i Bergen, derfor var det interessant å få en løpende sightseeing runde rundt byen. Traseen går gjennom alle fine og kjente steder rundt bykjernen. Vi ble velsignet med perfekt løpevær; delvis skyet, lite vind og akkurat passe temperatur. Arrangementet fremsto som godt planlagt og organisert. For meg som deltaker virket alt veldig bra. Jeg var mindre nervøs denne gangen i fht for to uker siden da jeg løp det lokale Valderløpet, av en eller annen grunn. Fikk litt avstand til presset ved å løpe i en annen by og løpe med ukjente. BCM har en relativt tøff løype med totalt 385 høydemeter, noe jeg så på som utfordrende og som en potensiell hindring i fht å bedre min halvmaratontid. Pga bakkene ville jeg se på løpet som en treningsøkt før Ecotrail Oslo, for å fjerne noe av mitt eget press…. Liksom!

Bergen er uimotståelilg i slikt vær. Første pulje i halvmaraton står klar.

Jeg planla ekstra energiinntak etter 10 km og ved 17 km. Drikke ved hver drikkestasjon, prestere etter terrenget; roe tempoet litt oppover og speede på nedover, ellers prøve å holde oppe stegfrekvensen på 182 steg i minuttet, holdt styr på av en metronomapp, min personlige slavedriver. Ved hjelp av metronomen går jeg inn i en boble, det eneste jeg skal tenke på er å klare å løpe etter takten. Det gikk ikke alltid, men den hjalp meg på mange strekninger. Jeg endte opp med en gjennomsnittlig stegfrekvens på 179 steg. Hvorfor 182 var fordi at jeg hadde testet ut at den frekvensen ga meg akkurat den hastigheten jeg trengte for å klare å forbedre tiden min. Løpsopplevelsen denne gangen var god. Jeg hadde ingen store psykiske knekker underveis, bare litt krampe i noen tær mot slutten og et lite gnagsår (relativt nye sko), jeg klarte å glede meg over vær og omgivelser, folk som heiet og at formen føltes bra, hadde til og med litt igjen da jeg kom i mål og ble møtt av min mor, som fikk oppleve godene og alt livet rundt det å ha gjennomført et løp. Bergen City Maraton greide å skape en skikkelig folkefest med de fineste kulisser rundt arrangementet, start og mål på Bryggen. Det skal ikke forundre meg om de klatrer enda høyere opp på listen i antall deltakere allerede neste år.

Oppvarming for halvmaraton starter om få minutter.

Jeg for min del er strålende fornøyd med resultatet, klarte å forbedre tiden med 30 sekunder (høres ubetydelig ut, men ikke for meg i denne sammenhengen), tross bakkene og endte opp blant de 7% beste av de kvinnelige deltakere i halvmaraton.

Seiersglis, foreløpig så nybegynner at det er like stor stas hver gang jeg kommer i mål og får medalje.

Faktorer som gjorde løpet til en positiv opplevelse:

-Gjorde meg kjent med løypen på forhånd ved hjelp av løypekartstudier og google earth gjennomgang, så for meg de kjente stedene.

Løypekartet. Helmaratonløperne må gjennom traseen to ganger. Man får med seg det som er verdt å få med seg på denne ruten; Bryggen, Gamle Bergen, Fjellveien, demningen ved Svartediket, sykehusene(!), Store lungegårdsvann, Nygårdsparken, de idylliske stedene på Nordnes og Nordnesparken og hele vågen på vei til mål.

-Forberedte meg mentalt på bakkene, slik at de ikke kom som en overraskelse. Det fine er at det meste av bakker er i første halvdel av løpet.

-Drakk på hver stasjon.

-Tok med to Sponsernordics gels, den ene tok jeg ved 10 km den andre ved17 km, jeg trenger ekstra næring i løpet av 21 km.

-Brukte metronom som holdt stegfrekvenstakt, det gjorde at jeg klarte å holde oppe hastigheten nedover bakker også, og på flatene, selv da jeg begynte å bli sliten.

-Ga respons til heiegjenger, det gir en positiv ringvirkning og jeg får energi.

-Prøvde å få med meg de fine omgivelsene.

Her bærer det gjennom smauene på Nordnes. Oppdaget at brostein ikke er mitt favorittunderlag, men fint er det.

-Prøvde å fjerne press, som kunne lage stress, hadde en avslappet holdning til det å løpe.

-Brukte Flipbelt, slik at jeg slapp å la ting ligge å slenge frem og tilbake i lommer.

-Gledet meg over å løpe i mål og få medalje

Den fineste medaljen i samlingen min hittil! Bildet er en miniatyr av motivet man finner på noen av bekkalokkene i Bergen og innholder noen av de viktigste symbolene i byen.

-Tok inn stemningen etterpå

-Satt pris på alle som stilte opp for at det skullel bli en god løpsopplevelse og de som stilte opp for meg personlig.

-Gledet meg over at jeg faktisk klarte å bedre tiden min, dog med kun 30 sekunder, men likevel en seier i en slik tøff løype. Klarte også å få negativ splitt for første gang. Ikke min fortjeneste! Det skjedde, pga at den fleste høydemetrene kom i første halvdel av løypen.

Dette er ikke et sponset innlegg og jeg tror heller ikke at det er fordi jeg egentlig er bergenser at jeg anbefaler på det sterkeste å få med seg opplevelsen Bergen City Maraton en gang.