Endelig er det vår og løpesesong!
Det føles på mange måter som om verden stoppet opp på to måter for meg i 2020. Før det første var det jo covid-19, med et stengt samfunn og en særs uviss tid. Man fikk nye regler for sosialt samvær å forholde seg til nesten annen hver dag. Det åpent opp litt, ytterligere stengt og så videre, dere vet…
For meg privat var det også denne tiden jeg fikk påvist Graves og måtte gå flere måneder uten fysisk aktivitet blant annet fordi hvilepulsen var så høy. Denne måtte ned og stoffskiftet måtte bli mer stabilt før jeg kunne snøre på meg løpeskoene igjen.
Nå, to år etter, er jeg fremdeles ikke frisk. Stoffskiftet har gått ned, troppet ned på medisin, fått håp om å kutte medisin helt, før ny stoffskifte økning med opptrapping av høyere doser. Med covidspøkelset som en stor trussel og demper for det sosiale livet mistet jeg også jobben min som servicekoordinator og gikk helt ærlig litt i kjelleren.
Måtte ta meg kraftig sammen og fant ut det det var på tide å tenke nytt. Så høsten 2021 startet en ny tilværelse som fulltidsstudent, men mål om Bachelor i Organisasjonspsykologi, HR og ledelse, samt en 20 % stilling som butikkmedarbeider på Sport Outlet. Den nye hverdagen er hektisk, men helt fantastisk 😊
Løpegleden har jeg beholdt hele veien, MEN mye har endret seg. Blant annet 17 kilo opp og en kropp som belønner med knallsure lår uansett hvor lite, eller mye jeg trenger. Lårene er konstant stinne.
Skikkelig konkurranse har jeg ikke vært med på siden 2019. Hadde riktig nok en back yard ultra for moros skyld og stilte til start halvmaraton i Oslo 2021. Oslo maraton ble løpt sammen min kjære løpekompis Kristian Roald, og vi skravlet oss igjennom Oslos gater og det var utrolig moro.
Oppi dette har jeg mistet det jeg hadde av fart. Jeg løper nå 5 km-distansen med saktere kilometertid enn min tidligere maratonfart og det er surt og leit. Jeg savner å legge ut på løpetur med gode bein, finne flytsonen der man ligger og pusher akkurat det man klarer, uten full melkesyresprekk.
Jeg savner det sårt og inderlig. Jeg vet ikke om dette kommer av de ekstra kiloene, eller Gravesen, eller er det en kombinasjon kanskje? Dette skal jeg nå finne ut av. Så mitt mål om å komme tilbake har startet.
Til Oslo Maraton til høsten er det følgende mål som gjelder:
- Sette ny pers (den gamle er på 1.43.55)
- Yte så godt jeg kan, men fremdeles kunne smile og føle jeg har løpegleden inne hele veie (det jeg kaller å løpe med hjertet) Dette egentlig viktigere enn pb.
For å klare dette har jeg teamet opp med Andreas Gossner i «løpetrenig.no» (håper du skal ha «riktig» flagg til høsten, Andreas 😊)
Jeg kutter godis betraktelig. Fokus på næringsrik mat som gjør kroppen godt (kommer ikke til å bli fanatiker, men en liten livsstilsendring må til)
Jeg skal tørre å stille på løp igjen og drite i at jeg løper mye saktere nå. Jeg må bare understreke, jeg konkurrerer kun mot meg selv og sammenligner meg med egne «meritter» Jeg motiveres av andre som løper saktere enn meg, på samme nivå og de som knuser meg. Jeg motiveres rett og slett av løpere uansett fart, som er ute å gjør jobben, som gir smil, og som heier på hverandre og gir av seg selv.
Jepp, veien tilbake har startet og jeg gleder meg glugg til reisen, til «runner`s community, til opp- og nedturer både alene og sammen medløpere og til feiringer etterpå.
Håper vi ses i løpa, god løpevår!
<3 – Thea
