Løpesesongen 2020 har gått fra hårete mål i fet skrift til å ta det jeg får og gjøre det beste ut av det. Plutselig ble Kvalheimmila på Bislett stadion høstens store mål, siden Oslo Maraton endte opp i en intergalaktisk, virtuell dimensjon jeg ikke klarer å få taket på. Heldigvis er det flere plusser enn minuser med 10 000 meter på bane; Null høydemeter, fartsholdere og tartandekke. Og så er det jo vanvittig kult å løpe på ærverdige Bislett!

Det eneste minuset – og det er ikke til å kimse av – er treningsgrunnlaget. Etter en trøblete sommer med opptrening etter skade og alt annet som livet har å by på, har jeg måtte kutte treningen ned til beinet og gitt meg selv 4 små, korte uker å forhåpentligvis både finne og toppe formen på.

Slik så første uken ut:

Mandag: Rolig joggetur + styrke. Klarte å holde lav puls og beina føltes freshere etter turen. Hadde satt opp 40 minutter, men stoppa på 37 uten dårlig samvittighet. Det viktigste til slutt: Stabiliserende styrke på hofte, mage, rygg og bein. Ingen rolig økt uten litt styrke!

Tirsdag: 20x400m på bane. Klassisk intervalløkt når sekundene skal skrelles bort. 30 sekunders pause mellom dragene som gikk 3-4 sekunder raskere enn idealfarten på løpsdag. Tok en stor slurk av melkesyra på de siste dragene!

Onsdag: Rolig jogg + styrke. Leggene var slitne etter gårsdagens intervall og la ruta innom mest mulig grusvei. Planen om å løpe 40 minutter ble til 50 minutter, ikke ofte det går den veien! Og så sist, men ikke minst: 15-20 minutter med styrke gjør alt så mye bedre.

Torsdag: Rolig tur. I jakten på det berømte overskuddet ble det en ny rolig tur – denne gangen 60 minutter, med litt krydder til slutt: 6x100m motbakkesprint. Kilometerne gikk 20-30 sekunder raskere enn dagen før, det lover godt før morgendagen!

Fredag: 10x1000m på bane. Klassikeren over alle klassikere og ukas høydepunkt. Overskuddet møtte velvillig opp etter to rolige dager, og tross blytunge bein på oppvarminga, gikk dragene 5-6 sekunder raskere enn planlagt. Note to self: Aldri stol på oppvarminga!

Lørdag: Rolig jogg + styrke. Restitusjonsjoggen er selve beviset på at det har klikka for deg som løper. 30 minutter ble plutselig 42 minutter på en øde grusvei, og beina var verken tømmerstokker eller jernrør. Fire stigningsløp og den uunngåelige styrke til dessert smakte også ganske godt!

Søndag: 28 km moderat langtur. Rolig langtur har jeg aldri fått helt taket på, men langtur i moderat intensitet er jeg veldig glad i. Med et tempo på ett minutt saktere enn konkurransefart, jobber beina og pulsen med å holde seg på et mest mulig komfortabelt nivå, selv om både distansen og tempoet ikke er så behagelig.

Følg meg gjerne på Strava hvis du er like glad i å nerde treningsøkter som meg, så sees vi til ny ukesrapport om en uke!