Fjell, hav, heftig vær, fine folk med godt humør og storslått natur. Tromsø har alt som skal til for å by opp til terrengløpefest!
For en østlending som meg er jubelen stor hver gang jeg får mulighet til å dra nordover for å løpe. Bratte og frodige fjell, midnattssol og en mektig natur som kan ta pusten fra deg – bokstavelig talt. Mange løpere ser kanskje for seg Hamperokken og eksponerte fjellrygger når de tenker på Tromsø, men Tromsø har så mye mer å by på. Her finner du også lettløpte turstier, løvskog, store vakre myrområder, «snille» og runde fjell, fosser og sherpa-trapper. Og neste år kan du til og med bli med på NM i terreng Ultra her! Får du lyst til å bli med på løpetur?
En helg, fire løp
Tromsø Mountain Challenge er i realiteten fire løp som går over en helg, fra fredag til søndag. Explo Ekstrem løpet, Rab TMC Ultra 50K, halvultra 25K og Tindeløpet. Og om det ikke holder med bare et løp, så kan du melde deg på Trippelen og løpe 3 løp på 3 dager.
Explo Ekstremløpet
Fredag ettermiddag kan du varme opp helgen med et kort, men heftig trappeløp opp sherpatrappene til Fjellheisen. 2,6 kilometer og 420 høydemeter. Melkesyre garanti! Er du heldig, og været er med deg, får du kveldssol, feststemning og utsikt over Tromsø by fra målområdet.
Rab Tromsø Mountain Ultra 50K
Lørdag står ultra eller halvultra på menyen. Rab TMC Ultra 50K starter med en busstur til startområdet før du tar fatt på den 50 kilometerlange turen tilbake mot TUIL Arena og målgang. På veien får du med deg både skog, lange partier med myr og duvende terreng, elver som skal krysse og selvfølgelig noen fjell du skal over (til sammen 1700 høydemeter). Naturen du har rundt deg er fantastisk! Neste år vil dette løpet også være NM i terreng-ultra.
TMC Halvultra 25K
For de som synes 50 kilometer blir litt i lengste laget. Samme opplegg som 50 kilometeren minus bussturen og en god del høydemeter og myr. TMC Halvultra inngår ikke i TMC Trippelen, så om du går for trippel er det Rab TMC Ultra 50K som gjelder.
TMC Tindløpet
Løpet går fra TUIL arena og opp til toppen av Tromsdalstinden 1238moh. Høydemetrene fordeles ut over 10,6 kilometer med ca 5 kilometer med slak stigning ut fra start før du tar fatt på det bratte partiet opp til sadelen og til slutt går i mål på toppen av Tromsdalstiden.
Da jeg løp tidenes våteste TMC Trippel
Jeg har ikke hatt mye hell med meg når det kommer til været på løpsdag dette året tenkte jeg da jeg så værmeldingen for helgens løp. Tromsø Mountain Challenge la seg til i rekken av kalde, våte og vindfulle løpsdager i 2022. Med 15 mm regn og lavt skylag var utsikten til å få noe særlig, ja, nettopp utsikt, ganske liten. Men hei, dette er en del av sjarmen med terrengløping. Å håndtere det været du får servert er en del av utfordringen. Å vite hva som bør være på kroppen, hva som bør være med i sekken, når man skal kle av og når man skal kle på. Også har vi hele det mentale aspektet så klart; at du faktisk stiller til start, selv om du vet at det som venter deg er en hel dag ute i ekte møkkavær.
«Karakterbygging», som Angelika Sverdrup ville ha sagt.
Uansett. Tre dager, tre løp. To i pissregn. Ikke noe problem.
Med mål om å komme i mål
Med en kropp som bare har hengt sånn halvveis med siden jeg fikk Covid i begynnelsen av juni, var målet mitt bare å ha en fin tur og komme meg i mål på alle tre løpene.
Fredag: Kort motbakke
Så fredag ettermiddag hadde jeg en rolig fart ut fra start og selv om jeg pustet og peste opp til toppen av fjellheisen hvor målgang på Explo Ekstremløpet, klarte jeg å hold pulsen under kontroll og døde bare nesten da jeg kom over målstreken.
Og denne fredagen viste Tromsø seg fra sin beste side værmessig. Med lyset fra kveldsola over Tromsø by og full feststemning i målområdet var det fint å kunne stå og heie inn løperne som kom pesende opp sherpa trappene.
Lørdag: Langtur i terrenget og årets lengste dusj
Lørdag morgen var jeg klar for ultraløp. Bussturen til startstreken var, som den gjerne er når du stapper en gjeng full av ultraløpere i en buss, fylt av godt humør, humor og løpeprat. Sekken var pakken full av klær, mat, kart og kompass og jeg følte meg nokså optimistisk. Klar – ferdig – plask.
Jeg løp ut alt for fort fra start, som vanlig. Bakken langs stien var farget rød av modne tyttebær. Nå er det høst tenkte jeg. Den flate starten med flere slake små motbakker lurte meg til å tro at jeg kunne holde et høyere tempo enn hva smart var.
Tempoet gikk ned og da vi kom til myra gikk det fra tregt til tregere. Jeg dyttet i meg smågodt for å holde motet oppe der jeg trasket i den våte myra som sugde ut energien min. Tåka gjorde myrlandskapet mystisk – nesten som fra en scene i Ringenes herre. Innimellom så jeg omrisset av et enslig tre og høsten hadde begynt å sette tydelig farge på vegetasjonen. Vakkert.
Duvende og usynlige høydemetre
Landskapet var duvende. Jeg merket motbakkene, men la likevel ikke merke til dem. Og jeg ble overasket da klokka viste at jeg hadde samlet 400 høydemeter. Uten å egentlig ha vært opp noen skikkelige bakker. Så gikk det slakt nedover, vekselsvis på fin løpesti og på myr. Her var myra våtere og mer ustabil. Jeg gikk igjennom flere ganger til over kneet og ba hver gang en stille bønn om at skoene fortsatt skulle være på føttene mine da jeg kom opp. Hver gang jeg krysset en elv sørget jeg for å skylle av det verste av gjørmen eller fylle vannflaskene jeg hadde med. På ultraen er det nemlig ingen mat eller drikkestasjoner før du er godt over halvveis i løpet.
På sjekkpunktet før oppstigningen opp i høyden fikk vi beskjed om at vi måtte løpe i grupper på minimum to personer på grunn av skodde over fjellet. Jeg slapp å vente lenge, for det dukket raskt opp to løpere bak meg som ble mitt reisefølge de neste kilometerne. Etter hvert tok vi igjen gruppen foran oss og var en liten stund flere i følget før vi delte oss opp igjen i to mindre grupper. Skodda var ikke så ille som jeg hadde fryktet og DNT merkingen over fjellet var imponerende.
Likevel var jeg glad jeg hadde løypa lastet ned på klokka mi, for den pekte ut riktig retning de gangene det tok meg litt tid å finne neste flagg eller røde merke. Du får utlevert kart av arrangøren og må ha med kompass eller GPS i sekken. Men helt ærlig, kart og kompass midt i tåka på fjellet? Det hadde jeg ikke kommet langt med om jeg ikke hadde hatt et utgangspunkt å gå utfra…
Når jeg cutt-off?
Jeg stresset en del med å skulle nå tidskravet på kilometer 31. Av en eller annen grunn trodde jeg at jeg hadde dårlig tid, men da jeg kom til sjekkpunktet var det enda en time igjen før cutt-off. Herifra var det bare en siste stigning før det i all hovedsak gikk nedover. Det er ingen ordentlig lange bakker i TMC, men de er seige nok. Og den siste bakken har mange «lure-topper». Mange av motbakkene i dette løpet kan løpes, dersom du er i form til det. Noe som passer meg dårlig. Lange løpbare motbakker knekker mentaliteten min mye raskere enn noe VK-terreng!
Men de snille motbakkene ga også snille nedoverbakker. Og ned mot Fjellheisen var det fint å kunne bare la beina gå av seg selv.
De siste 5 kilometerne av løpet går på grusvei. Noe duvende, men for det meste nedover. For første gang denne dagen kjente jeg at skoene mine ikke var godt nok dempet. Mine VJ XTRM hadde vært perfekte gjennom både myra og i fjellet, men her på den monotone grusveien var jeg glad for at jeg ikke hadde langt igjen til mål. Under en kilometer fra mål møtte jeg det som nok var dagens tyngste motbakke for min del. Jeg var mentalt ferdig og klar for å løpe i mål, men foran meg var en 100 meter lang løpbar bakke jeg først måtte opp. Kunne jeg ha løpt den? Ja, det kunne jeg, men nei det gjorde jeg ikke.
Jeg kom i mål på 7 timer og 13 minutter. Gjennomvåt fra topp til tå, men med et stort smil rundt munnen. Og akkurat i tide til at skylaget sprakk opp og sola bestemte seg for å bli med på festen.
Søndag: Lang motbakke
Været hadde ikke bedret seg søndag morgen og arrangøren gikk ut med beskjed om at målgang måtte flyttes ned til sadelen grunnet tåke, vind og sludd på toppen. Helt ærlig så hadde jeg ingenting i mot at det ble en litt kortere dag da jeg tittet ut av vinduet. Starten på tindløpet var de samme 5 kilometerne på grusvei jeg hadde kommet ned dagen før, så jeg var mentalt forberedt på hva som ventet meg.
Denne dagen hadde jeg staver med og dro dem frem så fort jeg hadde kommet meg ut av trengselen ved start. De var gode å ha for å holde rytmen opp den lange slake bakken. Det gikk ikke raskt, men så hadde jeg bare som mål å komme meg i mål. Likevel gikk de første 5 kilometerne lettere enn hva jeg hadde fryktet og før jeg visste ordet av det var jeg på sti og klar for brattere partier.
Fjellene var frodig grønne, og dalen var vakker. Det siste partiet opp mot sadelen gikk på smal sti langs fjellskråningen, så kort litt bratt opp før det flatet ut igjen oppe ved mål. Mål kom nesten litt overaskende på meg. Jeg tok meg ikke tid til å henge i målområdet, men tok fatt på nedturen med en gang. Jeg stoppet på drikkestasjonen jeg hadde løpt forbi på vei opp, men ellers gikk det i jevnt tempo tilbake til TUIL arena hvor varm dusj og premieutdeling ventet.
Oppsummering av løpet
Har du lyst til å løpe din første ultra i fjellet er dette en god ultra å starte med. Den er relativt snill når det kommer til antall høydemeter fordelt på lengde. Du må heller ikke klyve og det er ingen utsatte partier som vil utfordre høydeskrekken. Likevel er dette på mange måter en krevende trasee. Spesielt på grunn av myra de første 15 kilometerne og at du selv må ha med deg mat og drikke da sjekkpunktene frem til kilometer 30 ikke har mat eller drikke.
Det er et ultraløp hvor du kan løpe mesteparten av løypa. Stiene er for det meste fine og lettløpte. Merkingen er ganske bra, men jeg var flere ganger glad jeg hadde løypa på klokken da jeg løp ultraløpet.
Det er også få løp i Norge som tilbyr en mulighet til å løpe trippel som TMC. Jeg like utfordringen med at man skal løpe løp tre dager på rad. Du må balansere innsatsen opp mot at du skal løpe flere dager på rad. For folk som ønsker å prøve seg på stage-racing er dette en god utfordring å starte med. I 2023 skal Rab TMC Ultra også være NM i terreng-ultra. Så hvis du vil måle krefter med noen av Norges raskeste ultraløpere bør du skynde deg å melde deg på.
Vil du ha tips om andre løp som går over flere dager? Sjekk ut blogg-postene mine fra Icebug Experience West Coast Trail, TCC Costa Rica og Beyond the Ultimate Ice Ultra
