MEST LÄSTA
    Heit løping

    Heit løping


    Selv Norge kan by på skikkelig hete sommerdager. Mange løpere kvier seg for å legge ut på løpetur når gradestokken nærmer seg 30 grader. I slike temperaturer har folk flest lyst til å holde aktivitetsnivået på et minimum, for alt kjennes tyngre ut i varmen. Det er ikke så rart, for når det er veldig varmt må kroppen jobbe ekstra for å holde kjernetemperaturen nede.

    Kroppens kjernetemperatur ligger normalt på rundt 37 grader og tåler ikke store svingninger, så en kjernetemperatur på over 42 grader kan være dødelig. Nå er det heldigvis sjeldent folk dør av heteslag her i Norge, men det å ha et bevist forhold til hvordan varmen påvirker kroppen og at dette kan påvirke både trenings og løps resultater er lurt, selv her i Norden.

    For temperaturen du løper i har virkelig noe å si.

    Erfaringer fra tropeløp

    Foto: Ian Corless

    I februar 2020 fikk jeg virkelig testet ut det å løpe i varmen. Da løp jeg det 230 kilometer lange etappeløp The Coastal Challenge Costa Rica. Der var temperaturene på opp mot 38 varmegrader og luftfuktigheten var til tider på 80%. Etter den første dagen var flere av deltakerne «kokt». Jeg så eliteløpere som fikk hele løpet ødelagt rett og slett fordi de ikke tok varmen på alvor. De løp for hardt ut fra start og før det var gått 10 kilometer hadde heten knekt dem. Og det var da jeg løp forbi dem, en etter en, at jeg forstod at alle forberedelsene, all varmetreningen og all researchen jeg hadde gjort virkelig gjorde en forskjell. Les mer om opplevelsene mine under The Coastal Challenge Costa Rica her.

    Lurer du nå på hvorfor du da ikke bare skal droppe løpeturen når det er varmt? La meg dra deg igjennom fordelene med å trene i varmen.

    Mer effektivt enn høydetrening

    Det er gjort flere studier på hva som skjer med kroppen når man trener i varmen. Resultatene fra disse kan kanskje bidra til å gi litt ekstra motivasjon til å gjennomføre løpeøktene selv på de varmeste sommerdagene. For ifølge studier vil det å trene i varme omgivelser og å utsette kroppen for høy varme ikke bare føre til økt toleranse for varme i form av at kroppen vil svette raskere og mer, samt gi en lavere kjernetemperatur. Det har nemlig også vist seg å øke volumet av blodplasma, redusere nivået av laktat i blodet og å være enda mer effektivt enn høydetrening når det kommer til å øke VO2max!

    Du får altså ekstra mye ut av løpeøkten når det er skikkelig varmt ute.

    Finn en balanse

    Nå sier jeg ikke at det er lurt å legge ut på beinharde intervalløkter og progressive langturer når det er som varmest. Det vil si, i hvert fall ikke før kroppen har vent seg til å løpe i varmen. Men om du tar noen forhåndsregler så er det ingen grunn til å droppe løpeturen selv på de aller varmeste dagene. Hemmeligheten er å finne en god balanse, gi kroppen tid til å tilpasse seg varmen. Og snart vil du merke at løpeturene blir lettere og at varmen blir mindre plagsom.

    Foto: Ian Corless

    Tips til løping i varmen

    • Sørg for å ha tilgang på vann. På lange og harde økter i varmen bør du også tilføre kroppen elektrolytter.
    • Løp så mye i skyggen som mulig.
    • Kjøl deg ned når du har mulighet til det. Kommer du forbi et sted det er mulig å ta en rask dukkert, så gjør det.
    • Ha alltid med en buff eller to. Ha en buff viklet rundt håndleddet og sørg for å holde buffen våt.
    • Bruk solkrem! På alle løp jeg har deltatt på i varme strøk har jeg brukt solkremen fra Riemann P20. Det som er bra med denne er at den er ekstremt vannfast, sitter selv om svetten renner og man trenger bare å smøre seg en gang om dagen. Helt perfekt for ultraløping med andre ord.
    • Bruk caps/solskjerming og eventuelt solbriller i tillegg
    • Reduser intensitetsnivået. Kroppen må jobbe hardere når det er veldig varmt for å kvitte seg med varmen. Veldig høy intensitet i hete kan medføre heteslag, noe som kan være livsfarlig.
    • Legg de harde treningsøktene til de kaldeste tidene av døgnet; gjerne tidlig om morgenen eller sent på kvelden. Unngå harde økter midt på dagen.
    • Er det regn i vente? Benytt muligheten for en forfriskende løpetur i sommerregnet.
    • Salt smaker bedre enn søtt. Når det er veldig varmt er det mange som opplever cravings for salte ting. Kroppen mister en del salt gjennom svetten og det er kanskje derfor potet chips ofte frister mer enn sjokolade på de aller varmeste dagene. Ha gjerne med deg noe salt snaks i sekken, det kan være lettere å få ned enn gel.
    Foto: Ian Corless

    All photos copyright www.iancorless.com all rights reserved.


    Arc’teryx Norvan SL 2 – En minimalistisk racer

    Arc’teryx Norvan SL 2 – En minimalistisk racer


    Er du på jakt etter en lett, rask og leken sko for raske eventyr i terrenget? Da bør du ta en titt på Arc’teryx Norvan SL 2.

    Arc'teryx Norvan SL2 sko en stående og en liggende

    Når hvert gram teller

    Med en vekt på 160gr pr sko (str 42) er dette en av markedets letteste terrengsko. På tross av den lave vekten byr Arc’teryx Norvan SL 2 på mye mer demping og beskyttelse enn ventet. Dette er en sko som passer godt til raske løpeturer og til konkurranser hvor hvert gram teller.

    Grep

    Vibram® MegaGrip™ sålen med 3,5mm knotter gir et bra grep både på tørr og våt stein. Knottenes form og avstanden mellom den gjør at gjørme og annet rusk ikke samler seg under skoen. Det er ikke den beste skoen for de mest gjørmete dagene eller på turer i bløtere terreng hvor du trenger en mer aggressiv såle.

    Arc'teryx Norvan SL2 sko såle

    Løpsfølelse

    Arc’teryx Norvan SL 2 er en minimalistisk, fleksibel og leken sko med mye liv. Det er en av de skoene som du tar på deg og umiddelbart får lyst til å løpe en rask tur gjennom terrenget. Skoen gir god respons, er smidig i terrenget og du får god kontakt med underlaget. For meg er dette en sko som passer best på kortere turer elle til konkurranser på opp til 42 kilometer. For selv om skoen er overaskende bra dempet til å være så lett som den er, så tilbyr ikke skoen nok demping og beskyttelse for at jeg ville legge ut på de aller lengste turene med dem. Med disse skoene kjenner du underlaget du løper på, så om du skal løpe langt i terreng med mye spiss sten kan det bli litt hard kost for føttene.

    Arc'teryx Norvan SL2 sko bakside

    Passform

    Skoen er midt på treet når det kommer til bredde. Den sitter godt rundt helpartiet, men den er litt for vid for min mellomfot som trives best i sko med smal passform. Snøringen er litt tungvint, du må starte helt nederst og stramme deg oppover, men på den måten er det også mulig å få skoen til å sitte stramt akkurat der du vil den skal sitte. Skoen holder foten bra og det er ingen opplevelse av Overdelen er laget i et holdbart og pustende TPU netting som tilpasser seg foten etter hvert som du snører skoen til. Om du tar deg tid til å snøre skoen skikkelig får du en sko som sitter som støpt på foten. Gjørme preller raskt av og skoen er veldig lette å rengjøre.

    Perfekt for kombo eventyr

    Dette er en sko som er også spesielt bra egnet til deg som skal kombinere løping med klatring og trenger en lett løpesko som får plass i sekken eller kan festes i karabinkroken på partiene hvor du bytter til klatresko. De passer også godt som løpesko å henge på sekken om du skal på kombinerte sykkel og løpeturer og vil ha en lett løpesko i sekken å bytte over til fra sykkelskoene.

    Tekniske facts

    • Grep: 8/10 (i gjørme 5/10)
    • Løpsfølelse: 9/10
    • Stabilitet: 8/10
    • Vekt: 160gr (str 42)
    • Drop: 7mm
    • Demping: 4/10

    Passer for: Konkurranser og raske løpeturer i terrenget og på turer der du vil ha en lett løpesko med i sekken.

    Obs. sjekk ut størrelsesguiden på disse skoene dersom du kjøper på nett. Det er lurt å måle fotens lengde og se hvilken størrelse det tilsvarer i Arc’teryx skoene.


    – Jeg løper for å vinne

    – Jeg løper for å vinne


    Han takler både asfalt og terreng, har norgesrekorden på 6-timers samt flere FKT-er, løyperekorder og seire fra prestisjefylte løp. Etter pandemipausen viser 41-åringen fortatt knallform og løp nylig inn til en syvendeplass på Transgrancanaria. Her blir du bedre kjent med Didrik Hermansen

    Didrik Hermansen er et kjent navn for mange løpere, enten du har vært innom naprapatbenken hans og fått både trivelig samtale og godvond behandling, eller om du har sett navnet hans høyt oppe på en eller annen resultatliste.

    Ultraløper Didrik Hermansen løp nylig inn til en syvendeplass i Transgrancanaria 128 kilometer. Dagen etter var han igjen ute på stien, denne gang med fotograf Ian Corless.

    Didrik vokste opp på Elverum og startet idrettskarren som håndballspiller på toppnivå i Norge og Sverige fram til han var 26 år. Etter det begynte han å løpe sporadisk med en kompis. Løpeturene ble til en Oslo Maraton-påmelding, og så ballet det på seg i kjent stil.

    – Jeg prøvde meg på et ultraløp i 2010, Rallarvegsløpet, og der klarte jeg meg ganske bra. Det er jo gøy når man føler at man mestrer noe, så da ble det flere og flere ultraløp. I 2013 løp jeg mitt første ordentlige ultratrail, det ga mersmak!

    I 2015 kom du på andreplass på Transgrancanaria og vant Lavaredo Ultratrail – begge er to store ultraløp med sterke internasjonal konkurranse. Endret dette noe for deg?

    – Det var nok da jeg forstod at dette var noe jeg var ordentlig god på og at jeg kunne bli enda bedre på hvis jeg ville. Så det var da jeg begynte å trene mer strukturert i tillegg til å øke volumet på treningen. Jeg løp også mitt første VM det året. Der ble jeg nummer 10. Det var også da jeg fikk øynene ordentlig opp for løp i Europa. Norge byr på mange fine løp, men det er noe annet å stå på startstreken med 1000 løpere og publikum langs løypa i stedet for 50 løpere og løpe alene store deler av løpet.

    I 2016 kom du på andreplass i det prestisjefylte løpet Western States Endurance Run (WSER) og du vant Transgrancanaria. To veldig forskjellige løp, hvor det første er veldig lettløpt mens det andre har mange høydemeter og krevende terreng. Hva er grunnen til at du gjør det bra på begge typer løp?

    – Det er nok fordi treningen min er veldig variert. Og så trener jeg veldig spesifikt frem mot de løpene jeg skal delta på. Nå har jeg for eksempel hatt en to måneders bolk med mange høydemetre fram mot Transgrancanaria. I april skal jeg løpe NM 100 kilometer på asfalt, så nå blir det mer flat løping og fokus på fart.  Variasjonen i konkurransene jeg velger gjør dermed at de ulike øktene blir ganske varierende gjennom året. Det er motiverende og gjør at året stadig byr på “nye” økter.

    Jeg tror variasjonen også er med på å forhindre skader som igjen gjør at det er lettere å få god kontinuitet i treningen. Og så er det jo slik at jeg får mye igjen for fartstreningen også på de løpene med veldig mange høydemetre. Selv i løp med mange høydemetre er det partier hvor det å kunne løpe fort på flata gir deg en gevinst. Motsatt får jeg mye styrke i beina når jeg løper i oppoverbakker og på teknisk sti. Det tror jeg er positivt for løpene jeg løper på flata.

    Men det er de lange trailløpene jeg gjør det best i. Der er det også mest folk og mest prestisje, og det er gøy. Utfordringen min er å få trent ordentlig på de virkelig lange bakkene. I Oslo området er det ikke så lett å få trent godt på det. Det får jeg svi litt for på løp med mange høydemeter. Da er det greit å velge litt flatere løp innimellom. Dette kommer jeg nok til å fortsette med framover også, for jeg synes begge deler er gøy. Både de flate, raske og de bratte, langsommere løpene.

    – Begge deler er gøy – både de flate, raske og de bratte, langsommere løpene, sier Didrik. Her fra Transgrancanaria 2022. Foto: Ian Corless
    I 2021 satte du løyperekord på Rondane 100 miles, i regn, vind og iskalde temperaturer. Trives du med å løpe i dårlig vær?

    – De tre siste løpene jeg har løpt har det vært skikkelig ruskevær. Jeg har ikke noe problem med å løpe i dårlig vær og prøver heller å snu det til noe positivt. Jeg er nok ganske robust når det kommer til værforhold og tenker at dette kan være en fordel for meg i forhold til mange andre løpere. Om jeg ønsker en god tid, for eksempel på et asfaltløp, håper jeg selvsagt på gode værforhold. Helst skal det da ikke regne, være vindstille og behagelig løpetemperatur.

    Årets Transgrancanaria bød på kraftig vind, regn og kalde temperaturer gjennom hele natten. Hvordan håndterte du det?

    – Det var ganske tøft under årets Transgrancanaria. Det blåste helt vilt og regnet de første 90 kilometerne. Det kan være regn og vind i fjellene, men så mye vær i så mange timer var utfordrende. Likevel følte jeg at jeg håndterte det greit og klarte å holde varmen selv om det ble mange timer med vind, regn og kulde. Transgrancanaria i 2022 er ikke det samme som i 2016. Startfeltet har bare blitt sterkere og sterkere. Så jeg er veldig fornøyd med en syvendeplass.

    Hvordan har pandemien vært for deg?

    – Alt i alt tror jeg denne perioden har vært god for de som har vært motivert for å trene, meg inkludert. Det har vært lite av det som til vanlig tar tid som bursdager, markeringer eller reiser. Da har jeg fått mulighet til å både ha god tid sammen med familien og god tid til å trene. Jeg har fått trent mye og bra over lang tid, men jeg synes jo det er gøy å konkurrere, så jeg gleder meg til å komme ordentlig i gang med å konkurranser igjen. Det er morsommere å trene når jeg har en konkurranse å trene mot og får testet meg selv litt innimellom.

    Hvordan ser en typisk treningsuke ut for deg?

    – Det kommer an på hvilket løp jeg trener mot, for jeg trener veldig spesifikt opp mot løpet jeg skal løpe. Jeg løper alltid en langtur i uken på 50–60 kilometer. I tillegg løper jeg en del på terskel kontinuerlig i 45–60 minutter. Jeg synes det er bedre for kroppen enn intervaller som jeg synes jeg bruker for lang tid på å restituere meg etter. Utover dette er det påfyll av rolige turer, noen fartslekøkter, samt løping til og fra jobb.

    Langturen er den viktigste økta for en ultraløper, ifølge Didrik. Selv skulker han aldri fredagsturen på 60 kilometer i 4.00-fart. Foto: Ian Corless
    Ukas viktigste økt?

    – Langtur! Det mener jeg er den aller viktigste økta i uken for en ultraløper, den skulker jeg nesten aldri. Om jeg trener mot et terrengløp, så løper jeg 4–6 timer i skogen. Om jeg trener mot et ultraløp på vei løper jeg 60 kilometer i konkurransefart. Når jeg snakker om konkurransefart, er det den farten jeg holder når jeg løper 100 kilometer i en konkurranse. Det er cirka fire minutter per kilometer.

    Noe alternativ trening?

    – På vinteren trener jeg litt løpspesifikk styrke i tillegg. Det blir mest slynge og enkle matteøvelser. Og så går jeg litt på langrenn. I tillegg jobber jeg en del med bevegelighet året rundt. Jeg tror det er viktig å jobbe med bevegelighet i hofte, korsrygg og lår, spesielt når man kommer litt opp i årene. Når man løper mye er det ikke uvanlig at man stivner der, og det er lurt å jobbe preventivt før det blir så stramt at man kanskje ikke får løpt.

    Hvor lenge har du tenkt til å fortsette å løpe løp?

    – Så lenge kroppen holder og så lenge jeg synes det er gøy. Om det er ett, fem eller ti år til, vet jeg ikke. Jeg er nok litt «alt eller ingenting». Løper jeg løp, så løper jeg for å vinne. Jeg er ikke en person som vil bli med på de store løpene bare for å løpe rolig igjennom. Jeg er et konkurransemenneske, og veldig resultatorientert.

    Hva er drømmeløpet?

    – Jeg har løpt mange av drømmeløpene mine, men jeg vil gjerne løpe Comrades og Leadville. De står på bucketlisten min.

    Didriks beste tips til ultraløpere

    Kontinuitet
    Hold løpingen i gang. Det er bedre å løpe
    5 kilometer tre ganger i uka
    enn å løpe 15 kilometer en gang i uka.
    Hold også løpingen i gang gjennom vinteren.
    Ha det gøy
    Velg økter som du liker og som du føler at du mestrer.
    Det er mye bedre enn at du løper økter du misliker.
    Sett deg mål
    Meld deg på en eller flere konkurranser.
    Lag mål som motiverer deg til å holde treningen i gang.



    5 tips til deg som skal løpe Ecotrail Oslo

    5 tips til deg som skal løpe Ecotrail Oslo


    Det er vår i lufta og da er også Ecotrail Oslo rett rundt hjørnet. Er du en av dem som skal løpe Ecotrail for første gang i år? Kanskje er det ditt aller første terrengløp noen sinne? Eller har du løpt løpet tidligere og skal prøve deg på en lengre distanse i år? Her er mine tips til hva du kan gjøre for å forberede deg til vårens store terrengløpefest.

    Bli kjent med traseen

    Bor du i Oslo området? Da er det lurt å gjøre seg kjent med traseen på forhånd ved å løpe igjennom løypa i forkant av løpet. Har du valgt en av de lengste traseene kan du dele opp og løpe igjennom etappevis. Traseen er ikke krevende teknisk, men om du har løpt igjennom på forhånd slipper du å bli overasket over at et og annet parti krever at du er litt ekstra fokusert.

    Om du ikke bor i Oslo, så gjør deg godt kjent med løypeprofilen. Det kan være verdt å bite seg merke i at blant annet strekningen langs Lysakerelven kan bli bra sleip om det har vært mye nedbør de siste dagene.

    Foto: Ian Corless

    Mat og drikke på ferden

    Ecotrail byr på mat og drikke underveis, men de er ikke tett nok til at du kan belage deg på bare fylle på energi på matstasjonene. Ha derfor med deg fuel som fungerer for deg. Har du tenkt til å løpe 31 kilometer på under 3 timer holder det kanskje med noen gels og en bar i sekken. Løper du 80 kilometer og tror du vil bruke over 12 timer, så ta med deg en skikkelig matpakke i tillegg til gelsene. En hel dag med bare gels og barer anbefaler jeg ikke. Faren for at du ikke har lyst på skikkelig mat når du løper inn til en av matstasjonene vil alltid være til stede under et langt ultraløp.

    Sørg for å ha et drikkesystem med plass til nok væske til at du kommer deg fra drikkestasjon til drikkestasjon. Om du ikke er godt kjent med traseen er det ikke alltid lett å finne steder å fylle flasken utenom drikkestasjonene.

    Foto: Ian Corless

    Ha orden på utstyret

    Sørg for å ha alt utstyr i orden i god tid før løpet. Sett deg inn i den obligatoriske utstyrslisten. Test ut sko, klær og sekk som skal brukes under løpet på noen langturer. Helst i terreng som ligner det du møter underveis på Ecotrail Oslo. Om du skal ha med deg fuel i form av gels og barer bør du ha testet ut disse på forhånd også. Gels og barer er forskjellige på samme måte som mager og smak er. Finn produkter som passer deg og ditt behov.

    Ikke glem solkrem, caps og solbriller. (Vi satser alltid på knallvær på Ecotrail).

    Foto: Ian Corless

    Flere tips til ultraløpersekken finner du her.

    Pass på farten

    Ta det med ro i starten og i oppoverbakkene. Selv om Ecotrial er relativt snill når det kommer til høydemetre, lønner det seg ikke å bruke opp kruttet på de to første oppoverbakkene. Flere av Ecotrail Oslo sine oppoverbakker er lange og seige. De kan stjele mye energi om du lar deg rive med av de raskeste løperne på løpsdagen. Det er mye morsommere å surfe forbi de som løp for hardt ut i starten når dere kommer til bygdøy…

    Foto: Ian Corless

    Om det blir varmt…

    Det kan bli bråvarmt i slutten av Mai, og Ecotrail Oslo har hatt noen skikkelig heite Editions. Etter en lang og kald vinter kjennes 27 grader ekstra varmt ut og uten akklimatisering er det lett å gå på en smell. Da lønner det seg å holde seg til skyggen der det er mulig. Når anledningen byr seg på veien, så er det lurt å ta en liten dukkert. Du løper forbi flere fine badevann på veien. Caps på hodet, luftige klær og en våt buff rundt håndleddet er også lurt å ha. Og ikke glem å få i deg nok væske og elektrolytter. Ha heller med en soft-flaske for mye enn for lite og tilfør kroppen elektrolytter fra start.

    DSC_0681.JPG
    Foto: Privat

    All photos copyright www.iancorless.com all rights reserved.


    Skyhøy løping

    Skyhøy løping


    Pulsen hamrer i ørene mine, svetten svir i øynene og beina er slitne. Etter 7 kilometer med oppoverbakke har jeg snart tilbakelagt 1900 svært bratte høydemeter. Veien opp har vært luftig. Smale stier langs fjellsiden har ikke bare gitt meg en fantastisk utsikt, men også et aldri så lite sug i magen, på min vei mot toppen. En kjetting gjør den siste biten opp litt enklere og kort tid etter kikker jeg opp på korset som markerer det høyeste punktet av fjellet. Jeg passerer sjekkpunktet og vet at nå venter en lang nedoverbakke før jeg skal ta fatt på neste fjelltopp. Disse 25 kilometerne kommer til å ta lang tid…

    Foto: Ian Corless

    Fenomenet Skyrunning

    Skyrunning er en sport hvor du løper i teknisk krevende fjellterreng. Sporten oppstod i Italia tidlig på 90-tallet da Marino Giacometti og noen få andre fjellentusiaster bestemte seg for å se hvem som kunne komme seg raskest til toppen av Monte Rosa og ned igjen. Og med Marino i spissen, spredte fenomenet Skyrunning seg, ikke bare i europa, men til alle verdens hjørner. Primært var det et krav om at løypa gikk opp til 2000 moh eller mer. I dag er det ikke lenger et krav at man når 2000 meters høyde, så lenge løypa har en minimum gjennomsnittlig stigning på 6% (12% motbakke) og tar deg til toppen av det høyeste punktet i området. De tre hoved disiplinene er:

    • SKY – løype på mellom 20 og 49km og minimum 1200 høydemeter
    • SKYULTRA – løype på mellom 50 og 99km og minimum 3000 høydemeter
    • VERTICAL – Motbakkeløp hvor du oppnår 1000 høydemeter på under 5 kilometer
    Foto: Ian Corless

    Skyrunning i Norge

    Norge byr på uendelige muligheter for de som ønsker å leke seg i krevende fjellterreng. Det er kanskje også grunnen til at flere av verdens beste skyløpere enten kommer herifra eller har valgt å slå seg ned her? Hele kysten, fra nord til sør, fra øyene langt uti havet til den dypeste fjord, byr på ville, bratte og sleipe fjell som byr på den mest spektakulære utsikten når du når toppen. Og trekker du lengre inn i landet treffer du på 2000 meter toppene. Sånn omtrent 300 stykker, hvis du teller alle som har primærfaktor på 10 meter eller mer.

    Foto: Ian Corless

    5 Tips til deg som vil bli en Skyrunner

    Tren på å løpe i bakker – Både oppover og nedover. Bakkene bør helst være bratte og lange, men er det få fjell nær der du bor så gjør det beste ut av det du har i nærområdet. Den lille lokale slalombakken gjør nytten så lenge du løper den mange nok ganger.

    Øve deg i tøft terreng – Skyrunning handler om å løpe i teknisk terreng, så dra til fjells og tren opp fjellgeit ferdighetene.

    Overvinn høydeskrekken – De fleste Skyracene byr på noen luftige partier. Så om du vil delta på et Skyrace er det lurt å finne ut av om du har høydeskrekk, og i så fall gjøre noe med den, før du skal løpe løp…

    Foto: Ian Corless

    Ha utstyret i orden – Du trenger klær som holder deg tør og varm uten at de tynger deg. Sørg for å alltid ha med deg skift i sekken i tilfelle du møter på dårlig vær. Førstehjelps og sikkerhetsutstyr bør alltid være med. Hodelykt og gjerne en vindpose. Litt nødproviant, nok drikke og en fulladet mobiltelefon. Kart og kompass eller annet navigasjonsutstyr. Alle løp har en liste over hva som er obligatorisk utstyr, husk at dette er et minimum og at det er lov til å tenke selv når det kommer til hva du bør ha med.

    Sko med riktig grep – Det finnes mange typer fjell. Noen glattere enn andre. Velg en sko som passer det terrenget du skal løpe i. Et hvert løp blir mye morsommere når du har på deg sko du kan stole på vil holde deg på beina selv om løypa er såpeglatt.

    Sjekk ut løypa – Har du ikke løpt i området før kan det lønne seg å løpe igjennom traseen i forkant av løpet. Del det eventuelt opp i etapper hvis løpet er veldig langt. På den måten blir du kjent med terrenget slik at du vet hvilke sko og klær du bør bruke og det hjelper deg å bli mentalt forberedt på bakkene og luftige partier.

    5 løp i Norge

    5 løp i utlandet

    Foto: Ian Corless

    All photos copyright www.iancorless.com all rights reserved.


    Løper alt fra raske 5-kilometere til ultraløp og multi-stage-løp. Trives best i skog, mark og fjell, (men innimellom finner du meg også på startlisten til helt flate asfaltløp). Løper for eventyrets skyld og alltid med et smil. Ambassadør for: Rab og Oslo Maraton Instagram: @abelonely Facebook: Abelonely