Det sies at «alt er mulig hvis man vil det sterkt nok» og at «ALLE verdensmestere har vært nybegynnere en gang».
Til tross for å ha vært gressenke og alene med en 6-åring, klarte jeg likevel å gjennomføre seks treningsøkter denne uken. Dagene har vært hektiske med både levering og henting på skolen. I tillegg kom transport til ballett og turning, og minst middagslaging og oppfølging av hjemmelekser. Men hele seks økter, hvordan fikk jeg til det? Jeg måtte hele tiden være i forkant og være kreativ i forhold til å få klemt inn litt trening hver dag. Jeg trente mens ungen var på ballett, på turning, på besøk hos klassevenninne, ute og hoppet på trampolinen med venner. Jeg trente fremfor å vaske klær, fremfor å ta oppvasken, fremfor å vaske gulvet, fremfor å brette klær – Oppskrift for en bedre prioritering finnes ikke.
(Teksten fortsetter under bildet)
Bildet over er hentet fra Strava. Slik så treningsuken min ut. Som dere ser fikk jeg løpt 70 km fordelt på idrettsbane og asfalt. Jeg har hittil i år løpt 780 km og ligger derfor godt an med tanke på årets mål som er 2017 km. Klapper meg selv hardt på skulderen og smiler superbredt for min egen innsats og viljestyrke. Det må vel være lov? Åh joda.
(Teksten fortsetter under bildet)
De fleste vet at jeg følger et løpeprogram, så slavisk jeg overhodet kan. Programmet er spesialtilpasset formen min og ukene mine. Det er utarbeidet av en svært dyktig ultraløper som heter Andreas Gossner. Dere kan bli bedre kjent med han gjennom bloggen hans her www.andreasgossner.com. Ønsker du å komme i løpeform eller ønsker du å komme over «løpeskrekken», ta kontakt med Andreas så skal han nok få deg til å bli like forelsket i løping som jeg er.
Jeg har fulgt løpeprogram helt siden jeg begynte å løpe. For meg som ikke har så mye peiling eller kunnskap om løping, passer et løpeprogram helt ypperlig. Det er mitt aller beste treningsverktøy og den aller beste motivasjonsfaktoren. Jeg må ha klare og faste planer som jeg kan forholde meg til. Hadde det vært helt opp til meg ville jeg sikkert bare løpe 10-15 km rolig hver dag og droppet alle intervalløktene. I en travel hverdag er det ofte slik at det du planlegger og har faste opplegg på, blir enklere å få gjennomført. Det som ikke ligger i planene, blir fort satt til side og utsatt på ubestemt tid. Det er lett for meg å si «får ta det i morgen». Dere kan tenke dere hvor «ryddig» det har vært hjemme hos meg den siste uken. Som alt annet (bortsett fra husarbeid) er det alltid lurt å legge en plan for hvordan jeg utnytter tiden. Jeg har nevnt i tidligere innlegg om Målsetting, med et målrettet arbeid vil du oppleve fremgang, du vil føle overskudd i hverdagen, og du blir motivert til å fortsette å trene.
Ukens oppsummering:
Mandag: Startet uken med en sykkeltur på 11 km etterfulgt av en beintøff intervalløkt. Langintervaller: 2 X 4km – 2 min pause – fart 5:15m/km. Beina var lette og fine så jeg satt opp farten litt. Snittfart på intervallene var på 4:50m/km. Det er helt sykt raskt til å være lille meg med mine korte trege bein. Det som er deilig etter en slik økt, eller etter alle øktene mine er å drikke et stort glass med O´boy! Namnam!
Tirsdag: Hviledag
Onsdag: Nok en helvetes økt (sorry språket men det var helt jævlig). Økten ble gjennomført på idrettsbanen sammen ei venninne fra SkiLøperne. 3 X 3km – fart 4:45-5:00m/km. Tunge og stive bein den siste runden, men jeg er utrolig glad for at jeg klarte å fullføre økten med godt resultat. Jeg hater sånne økter. De får meg til å tenke negative tanker, som: «dette klarer jeg aldri», «nå må jeg stoppe», «hvorfor gjør jeg dette», «jeg får ikke puste». Samtidig gir de meg også positive tanker. «kom igjen, du kommer til løpe fra mannen din», «du kommer til å perse på 5 km igjen!», «du skal få TO glass O´boy hvis du klarer dette!», «verdensmestere har vært nybegynnere en gang!». Det er helt utrolig hva hodet er i stand til å gjøre når du er så tom og sliten og beina er blytunge. Når du trekker pusten hardt inn, en gang, to ganger, prøver å overse de negative tankene, prøver å fokusere på positive ting, kommer selvtilliten tilbake. Plutselig har du stor tro på deg selv igjen og er villig til å presse deg selv enda hardere. Hat og elsk! Jeg hater mens det pågår, men elsker når økten er over. Hat fordi det gjør vondt overalt, og elsk fordi jeg føler at jeg duger og mestrer noe nytt, tungt og utfordrende.
Torsdag: Rolig 10 km – fart 6:21m/km.
Fredag: Rolig 10 km – fart 6:10m/km.
Lørdag: Langtur. Ja, etter min definisjon er alt over 14 km regnes som langtur. Programmet sa 14 km, men pga ukjent segment endte jeg opp med 18 km i vind og kulde. Utfordringen var den sterke vinden som gjorde at kroppen min ble aldri varm. Takker meg selv som kledde meg som om jeg var på Kypros i slutten av juli. Shorts og t-skjorte i 4 varmegrader?! Det er jo helt crazymaddafakka!
Teksten fortsetter under bildet
Søndag: Valgfri økt 10km. Når det står valgfri, leser jeg «ikke hviledag, kom deg ut!». Å avslutte uken med denne økten var virkelig godt for hodet og kroppen. Når du egentlig trodde beina var slitne etter 5 økter, så leverte de mer enn forventet, DET er motiverende og lykke!
Hvordan har uken din vært?
PS. Husk å klappe deg selv på skulderen for den innsatsen du har gjort hver eneste dag. Enten du har gått, løpt sakte eller løp korte turer er det uansett bedre enn ingenting.
Ha en strålende uke videre alle sammen!
-Anna