Løpere er verken normale eller unormale folk, vi er bare en egen rase som stammer fra forskjellige steder med forskjellige bakgrunn, men med samme diagnose. «Kronisk løpetid».

Synkronsvømming next! 

København halvmaraton 2016! 

Dette løpet har alltid vært ekstra spesielt for meg. Litt som første date, for det var her jeg løp mitt aller første løp i 2016. Et løp som ga meg mange følelser og minner som jeg sent vil glemme. Synd at det nesten bare var negative minner *ler høyt*. Herregud for et smertefullt løp! Det ble ikke «kjærlighet ved første blikk» for å si det sånn, men det ble heldigvis noen nye date etterpå. 
Jeg angret sårt ganske kort tid etter løpet startet. Jeg hadde vondt nesten overalt store deler av løpet. Etter 15 km tok krampen meg og ga seg aldri, tilslutt stivnet beina fullstendig og jeg falt ukontrollert ned i bakken. I forkant av løpet fikk jeg høre “smerte er en illusjon og illusjon er en drøm”. Bullshit! Jeg hadde utrolig vondt, og jeg drømte jo ikke. Gi opp? «IKKE FAEN!». Jeg kunne ikke bryte på mitt første løp, det ville vært stort nederlag. Målet var å fullføre, så det var ikke så nøye om hvor lang tid jeg brukte eller hvor smertefullt det var. 

Ti meter før mål hylte jeg som en løve, eller en elefant, eller som da jeg lå på fødestua.

Det positive med dette løpet var de få sekundene jeg fikk medaljen rundt halsen mens tårene rant og før krampene slengte meg ned i bakken igjen. Sånn er det å være veltrent og har sabla bra treningsgrunnlag… 

Fra spøk til alvor. Det var faktisk ikke bare negative opplevelser. Å få medaljen rundt halsen var magisk. Å stå sammen med løperglade og spente mennesker ved start var magisk. Å høre nedtellingen før start var magisk. Å krysse mållinjen etter å ha slitt i nesten 2,5 timer var magisk! Mestringsfølelse og stolthet, følelsen av å dø og våknet igjen var MAGISK!

Men tilbake til Køben halvmaraton 2019!

I fjor løp jeg for Danmark (sånn er det når man melder jeg på løp i fylla), i år løper jeg for Norge.

Natten til løpsdagen våknet jeg flere ganger. Spent? Ja! Nervøs? Ja! Men jeg gleder meg enormt til å oppleve et fantastisk arrangement sammen med min store familie Asics Frontrunner!
Kl.05:45 pling! Lysvåken og klar for ny dag. Som alltid dusjet jeg samme dag som løpet gikk. Noen synes det er litt spesielt, men tenk hvor mye svette man produserer i løpet av natten (snakk for meg selv som er over førr! haha) og i løpet av et løp, tilsammen blir det jo dobbelt lag med svette, tanken gjør meg uvel. Å føle meg fresh er en av de viktigste tingene under et løp. Jeg har sagt det før og sier det igjen: Yes, image is everything.

God stemning på morgenkvisten

Ferdig dusjet og fikset og spist og pakket! Kl.9:00 ble vi kjørt med Asics buss til startområdet. Gruppebilder og roping og god stemning. Ah! Tenk å kunne dele min aller største lidenskap med denne flotte gjengen! Asics Sverige, Asics Danmark og Asics Norge – Me Love you long time!

ASICS Frontrunner Skandinavia ruler! 

Klar, Ferdig, Kjør!

Været var på min side i dag. 13 gr og overskyet. Det hadde meldt regn, helt perfekt! Jeg er nok litt sær akkurat dette området. Som asiat så tåler jeg varme veldig mye bedre enn veldig mange andre, da snakker vi å ligge i solsengen i 40 varmegrader i mange timer uten å klage. Men når det gjelder løp, tåler jeg varme ekstremt dårlig. Tror jeg har fått varmeforbi etter Ecotrail 80k i 2018. Over 30 varmegrader i 14,5 timer tok rett og slett knekken på meg både fysisk og mentalt. Frysninger bare av tanken.

Den obligatoriske race-selfien

Da var løpet i gang. Dette løpet var siste langturen min før Berlin maraton, så i dag skulle jeg bare nyte stemningen uten mål om å gi alt eller perse. De første 10 km gikk så lett, overraskende lett, ærre mulig! Fin flyt og fin fart, noe som resulterte ny PB på 10k. Perset med HELE 10 sekunder (juhu! Haha) uten at jeg måtte dø som jeg gjorde under Sentrumsløpet. De neste 5 km føltes fortsatt lett og behagelig.

“Kameramann, smil Anna!”

«Nå går jeg på en smell snart» tenkte jeg. Og jeg tok jammen meg rett også! Etter jeg passerte 19 km ved siste drikkestasjonen snublet jeg og falt ned i bakken. Denne gangen var det ikke pga kramper eller smerter i kroppen men pga den store folkemengden. En fyr snubler i meg og tråkket på venstre foten min (skulle nesten tro at han drakk whiskey og ikke energidrikk…)! (Fikk blånegl pga tråkkingen). Jeg mistet balansen og datt ned på knær. AU! Men det gikk bra, og tenkte at det kunne vært verre. Reiste meg forsiktig opp igjen og løp videre med litt høyere fart for å ta igjen de tapte minuttene. Det var først nå jeg løp på terskel under dette løpet men fortsatt uanstrengt. Bare 2 km igjen og jeg hadde økt farten til 4:50 ish. Litt høyere puls men ikke i nærheten av å være utslitt som på intervalløktene mine. Jeg tittet ned på klokka og tenkte «HERREGUD! Det blir pers ANNA!» Kjente at tårene var på vei ut og klumpen i halsen ble større og større. Jeg krysset mållinjen på 1:51:20 og slo dermed min forrige PB (fra Barcelona halvmaraton i februar) med 4 minutter!

Utslått hår de siste meterne, som alltid! haha

Hele 34 minutter forbedring på tre år! Ingen jubelskrik denne gangen bare et bredt og stort smil, og en stor dose stolthet og lykkefølelse. For første gang noensinne slapp jeg å dø under et løp og jeg følte at jeg hadde så mye mer å gå på. Ja, det lønner seg å date samme fyr flere ganger for å finne ut som ting fungerer eller ikke. Det handler ikke bare om han er god nok for meg, men også om jeg er bra nok for han. Kan ikke påstå at Køben halvmaraton er mannen i mitt liv, men han er nok en veldig god kandidat som jeg kommer til å date med en gang i året fremover:)

Da jeg fikk vite at det skandinaviske treffet med Asics skulle være i Køben og vi skulle løpe halvmaraton, ble jeg fryktelig glad! Møte nye venner og møte min «første date» igjen, for en kombinasjon! Takk for en fantastisk helg ASISC frontrunner Skandinavia. Dere er best!

Takk for en magisk helg!

Tartheredge 

Skovalg

Tartheredge er en minimalistisk lettvektsko som veier kun 162 gr og har 10 mm drop. Forrige søndag tok jeg sjansen på å bruke disse splitter nye skoene og var ganske så spent. For jeg har hørt mange som har sagt at man aldri må bruke helt nye sko på løp, spesielt lange løp. Jeg har alltid brukt sko med god demping på halvmaraton og maraton, men jeg ble positiv overrasket over hvor skånsomme de var med beina mine, og ikke minst hvor gode og lette dem var. Så disse skal få meg til å fly gjennom Berlins gater om en uke. For sannheten er at man ikke trenger å være rask eller god, man trenger bare raske og gode sko! Det 

Nå gjelder det å lade batteriene til søndag. Berlin, min fjerde maraton date. Håper han er en nydelig fyr og behandler meg pent! Eller må jeg gjennom en ny fødsel igjen?

Anna

| innholder sponsede produkter fra ASICS |

Ny og hemmelig fødsel

Jeg har tidligere sammenlignet maraton med en fødsel, så oppkjøringen til maraton er jo det samme som et svangerskap, nesten. Det er mange tanker, følelser, bekymringer du møter underveis. Du vil jo gjerne være mest mulig forberedt både mentalt og fysisk, men uansett hvor godt forberedt du er, kan du ikke kontrollere eller styre en fødsel eller et maratonløp. Det er mange andre faktorer som også spiller inn: dagsformen, værforholdet, løypa, type sko, løpeantrekket, hårsveisen, fargen på neglelakken etc. Et svangerskap er som berg og dalbane. Noen dager føler du deg sterk og uovervinnelig, neste dag føler du deg svak og ubrukelig. Da er det best å holde deg langt unna dette kvinnfolket!

Selv om det kanskje ikke er helt normalt å sette seg mål om å bruke minst mulig tid på fødestua som du setter deg tidsmål på maratondistansen, så har du et ønske om å bli ferdig med fødselen (eller løpet) så fort som mulig. Det går som regel fint i starten, men så blir riene bare mer og mer intense. Du blir sliten, du blir utmattet, du blir lei, du får negative tanker, du banner, du gråter, du smiler, og du vil gi opp. Noen er så heldig at de er ferdig med fødselen etter 2 timer, mens andre må ligge og presse og slite seg ut i mange timer. Når fødselen er over føler du deg som en dronning. Du er lykkelig, glad, takknemlig, rørt og stolt. Så kommer ikke her å si at jeg ikke er en kvinne hvis jeg bruker over 36 timer på å føde et barn! Med andre ord, har du fullført et maratonløp så er du en maratonløper, uavhengig av tiden! Men nok om det! Tilbake til racerapporten som jeg egentlig skulle skrive om!

Den røde tråden fortsetter…

Hamar maraton

Årets første åsted – Mitt fjerde maraton i all stillhet og litt på sparket.

I utgangspunktet hadde jeg to maratonløp i år. Stockholm maraton 1.juni og Berlin maraton 29.september som er årets viktigste mål. Siden Stockholm gikk i vasken, trodde jeg at jeg kunne «slappe av» i noen mnd frem mot Berlin. Men neida! «Du må løpe ETT maraton før Berlin som gjennomkjøring for å vite hvilken fart og tid du skal satse på i Berlin! Hamar er sikkert bra, der skal du løpe!» sa Didrik. Jeg svarte BESTEMT «øh, greit». Jeg meldte meg på tre uker før løpet startet uten å fortelle det til hele verden slik jeg bruker å gjøre. Min PB fra Amsterdam maraton oktober 2018 er 4:24:46. Realistisk sett kan jeg satse på sub 4:10, selv om min indre gudinne påstår at jeg kan klare sub 4 dersom ingen spenne bein på meg denne gangen….

Løypeprofil:

Store deler av løpet skjer langs Mjøskanten. Vi startet på Stortorget og fikk med oss blant annet Domkirkeodden, Jernbanemuseet og gamle Torp Legesenter.

Løpetrasèen foregår i all hovedsak på asfalt og grus. Litt for mye grus for meg som kun løper på mølla, asfalt og på idrettsbane. Mindre stabilitet og tyngre for beina mine når jeg løper på grus og små steiner (viktig å komme med alle unnsyldnigner i forkant dersom det går skeis! haha). I tilleg er det også flere høydemeter enn jeg hadde sett for meg. 10k løper 1 runde, 21,1k løper 2 runder og 42,2 løper 3 runder.

(Bildet lånt fra hamar maraton)

Morgenritualer

Fineste raceantrekket jeg har hatt på meg ever!

Vekkerklokken ringer 06:06. Jeg spretter opp av sengen som et dovendyr. Sengen, dyna, puta virker som en magnet. Tanken på maraton om tre timer gjør meg både sliten og sulten. Jeg ruller elegant ut av sengen som en fyllesyk 70-åring. Føler meg akkurat som en oldemor.

Endelig hotellfrokost! Lenge siden sist. Selv om øynene og hodet sier «ta bacon, eggerøre, tomatbønner, wienerbrød og masse sjokoladekjeks!» ender jeg opp med tre brødskiver; to med ost og skinke og en med syltetøy. Drikker et glass eplejuice og et glass vann og en kopp kaffe (som er til pynt). Veldig uvant å ikke ha venninne mine (Siri, Karianne og Jeanette) her i dag. Vi har reist på maratonreiser sammen de siste to årene. Valencia, Barcelona og Amsterdam har vært en fryd. I dag savner jeg dem ekstra mye. Spesielt når jeg samler sammen brødsmulene fra bordet og plutselig “mister” alt på gulvet uten at noen ser sjokkert på meg <3 

Halvtime etter frokosten: Ferdigskiftet og klar for ny fødsel, men aller først den obligatoriske racedayselfien foran speilet og i heisen. Check Check. 

Ready, set, action!

FØDSELEN ER I GANG! Riene kommer og vannet går. Nå er startnummeret hentet, sekken er levert inn og alle rutinene er unnagjort. Det er fint vær i dag, litt for fint etter min mening med tanke på hvor dårlig jeg egentlig tåler varmen. Har fått varmefobi etter Ecotrail 80 km i fjor hvor jeg brukte 14 timer og 30 minutter i 30 varmegrader! Har du ikke lest om dette løpet må du klikke inn på linken under NU! Det er en reise som ingen kan gå glipp av 🙂 

https://www.runnersworld.no/blogs/anna/14-5-timer-galskap-i-nevada.htm

Biceps poseringen min får jo alle til å skjelve av reddsel! For ikke nevne de solbrune beina mine som ingen legger merke til, uæhhhh 🙁

Noen varmer opp ute, andre velger innendørs… 

…og tilbake til den røde tråden… 

Riene forsvinner fort med en gang jeg kommer til startområdet og møter overraskende mange kjente løpevenner. Altfor lenge siden jeg har løpt løp og har glemt helt bort hvor hyggelig det egentlig er å snakke med likesinnede i startområdet. 

Bare fire minutter igjen til start! Siden det er et lite arrangement og få deltakere, tillater jeg meg selv å stå helt fremst sammen med de aller raskeste for å kjenne på følelsen av å være en potensiell vinner (fikk du kaffen i halsen?). Veldig spesielt og litt skummelt, men utrolig kult å være blant de beste…*hoster opp kamferdropsen*.  Nå vet jeg hvordan Didrik Hermansen (coachen min) har det hver gang han stiller til start! Det er rett og slett en stor nytelse å stå der! De som står rundt meg må jo tro at jeg er sabla rå og rask! Jeg sier bare: Rett dame på rett plass! hahaha  

Noen er mer offensive enn andre, men det er viktig å ikke gå for hardt ut guttaboys! Hahaha  

Da starter nedtellingen…7-6-5-4-3-2-1 kjør!

Etter 10 sekunder: Hvor ble det av nytelsen? En etter en, rettere sagt en stor flokk av lettkledde mannfolk suser forbi meg, som om det kun er meg som er med i en slowmotion film.

Har de andre rullesko på seg eller??? 

Jeg ler høyt for seg selv, mens jeg nyter DEN utsikten! Utsikten av de flotte skoene til mennene. For ikke snakke om håret og klokkene, for jeg legger jo egentlig ikke merke til andre ting… Det er mange menn i dag. Fantastisk mange menn. I et lite øyeblikk drømmer jeg meg litt bort. «Tenk hvis jeg vinner kvinneklassen i dag?» Ikke fordi jeg løper så vanvittig raskt men fordi det er så få kvinner som deltar at sjansen for seier kan være større, kanskje? Drømmen forsvinner og jeg er tilbake til virkeligheten når jeg ser en kvinne løper forbi meg, deretter kommer en annen og etterhvert veldig mange flere!

Anna på fødestua minutt for minutt

Første runden har jeg full kontroll hele veien. Det går så uanstrengt, akkurat som jeg håper på. Eneste negative er at temperaturen er for høy. Altfor varmt for en asiatisk jålejogger.

-Ække du fra Asia da? Du bør vel tåle varmen bedre enn oss nordmenn?

-Ja i solsengen tåler jeg nok bedre enn veldig mange, men ikke når jeg løper. Kroppen min yter best og foretrekker å løpe i regnet og maks 10 grader.

For første gang i hele maratonkarrieren min hører jeg underbevisstheten min sier «ROOOOLIG NÅ!» da jeg ser klokka viser 5:05min/km. «Dette er altfor raskt i forhold til planen og du kan ikke brenne opp alt kruttet allerede nå». Jeg smiler mens farten senkes og løpet nytes. Jeg i flytesonen og kosesonen.

Ikke hver dag du er “fartsholder” for en haug med lettkledde mannfolk! 

Andre runden går overraskene bra. Uforskammet lette bein. Fin flyt og fin fart, og jeg smiler hver gang jeg ser en fotograf. Så kommer tredje runden; siste delen av fødselen. Pressriene kommer sakte men sikkert. Store deler i løypa blir smilet byttet ut med banning, kjefting og gråting. Krampene i tærne og leggene kommer og går, litt tidligere enn forventet. Det er lite folk som står langs løypa, men når det dukker opp mennesker som skriker navnet mitt, kommer smilet tilbake.

Tidenes mest naturlige smil! Mitt motto: Det er bedre å smile falskt enn å ikke smile i det hele tatt.

Denne runden er definitivt verste og tyngste, men også hyggeligste. Først kommer en kjenning som holder på å varme opp til 10k bort til meg. Vi slår følge et lite stykke og han sier masse gode ord og heier meg videre. Etter vendepunktet dukker det opp en ny fyr som løper ved siden av meg. Han har fått skikkelig smell i kneet men vil følge meg helt inn. Etter 2 km stopper han for å ta en liten pust i bakken pga smertene.

DEN følelsen når du løper “forbi” en (stillestående) syklist og side om side med Halvmarton folka.

30 km er unnagjort på 2:48:51! Fortsetter dette så er jo 3:55-3:59 godt innen rekkevidde. Altså sub 4!

Så passerer jeg 36 km og hører plutselig «kom igjen Anna, du er råflink, vær stolt av deg selv!». Gud bedre jeg rister på hodet og sier «åh jeg klarer ikke mer». Det er helt umulig å holde igjen tårene. Nesten som da jeg lå på fødestua og jordmoren sa «pust dypt inn og press, flink jente, jeg er så stolt av deg!». Da måtte jeg også gråte. Eneste forskjellen her er at jeg hadde lyst til å si «hold kjeft kjerring!» til jordmoren. Jeg var alt annet enn rørt og glad i det øyeblikket. Sorry folkens, dårlig metafor!

Den siste halvtimen av hver maraton tenker jeg alltid “fy faen, hva i huleste driver jeg med nå, igjen?!”, men likevel blir det nye runder hvert år. Det er som å ha vært på fest hvor du ligger døende på sofaen dagen derpå og mumler «aldri mer fest og alkohol» mens du synes synd på deg selv, likevel er du en av de første som aksepterer festinvitasjon fra venninne på facern en mnd etterpå. Der satt metaforen som et skudd!

De siste kilometerne er bare grusomt og slitsomt. Beina er så tunge og krampene gjør meg gal! At på til har jeg vondt i tærne noe som gjør at jeg endret løpestilen min. Fra oldemor stil til tipptippoldemor stil. Det er jo så vidt jeg klarer å løpe forbi trærne, buskene, steinene og soltørkede brunsneglene langs veien!

Jeg ser drikkestasjon. Hodet bare «få ræva i gir», mens beina «kan noen bære meg?!».

En km igjen, jeg ignorer kramper og smerter i tærne og løper så fort jeg klarer. Jeg spurter smilende inn på 3:56:46! Fy søren crazymaddafakka jeg klarte sub 4! Det er helt uvirkelig. Folk kommer og gratulerer meg og gir meg klem. Etterhvert står jeg alene og gråter for meg selv. Jeg gråter fordi jeg klarte målet mitt. Jeg gråter fordi det gjør vondt i tærne. Og jeg gråter fordi jeg er lykkelig og så hinsides stolt over å ha perset med 28 minutter!

Lykke er å få kramper i hytt og gevær mens du har medaljen rundt halsen!

Hvor lenge var Adam i paradis?

Det tok noen dager før jeg fikk med meg om at løpet ikke var godkjent fordi løypa var for kort. Grøsninger i hele kroppen. Det kom som et lynnedslag og slo meg rett ned i bakken. For en nedtur! Jeg ble frustrert, sint og skuffet, men får ikke gjort noe med det. Forsøkte å tenke positivt og det klarte jeg tilslutt, kremt.

4 maraton har blitt til 3. Det betyr at min PB fortsatt er 4:24:46! Men vet dere hva det egentlig betyr? Det betyr at jeg skal knuse PB’n min med 40 minutter og ikke 30 minutter i Berlin om tre mnd!

Ny PB jakt – sub 3:44:46 !!

Jeg vet. Det er så vanvittig hårete mål at jeg nesten tisser på meg og skjelver så hele verden rister når jeg tenker på tiden! Vet ikke om jeg klarer sub 3.50 engang, men livet er for kort til å ikke satse høyt og langt. Det verste som kan skje er at jeg kan falle og lande hardt dersom jeg ikke klarer å oppnå målet mitt. Men det er det lov å være sårbar og skuffet når jeg møter motgang. Dessuten er det ingen nederlag å falle, for det viktigste er at jeg ikke blir liggende nede, men reiser meg opp igjen og gjør meg klar for ny revansj.

BERLIN MARATON, jeg gleder meg til første daten vår!

Vil jeg anbefale Hamar maraton?

Se bort ifra feilmålte løype, så vil jeg anbefale på det varmeste. Jeg er jo fra bygda som ligger ikke så langt unna Hamar. Men ikke bare pga det, også pga at det er et lite og veldig hyggelig løp. Sjansen for å møte kjente folk og bli kjent med nye løpevenner er større. Dessuten er de som jobber der veldig hyggelige, blide og hjelpsomme. Sist men ikke minst, de har INNEDO! Som jålejogger hater jeg festivaltoaletter! Kommer jo tross alt fra en umøblert familie og aldri har hørt ordet festival før i voksen alder, haha.

Link til Hamar maraton til de som er litt nysgjerrig på løpet https://www.hamarmaraton.no/

Tusen takk til løpevennene mine som har gitt meg så mye motivasjon, inspirasjon og støtte de siste årene. Takk til coachen min som minner meg på at jeg er bedre enn jeg tror og må ha mer trua på meg selv hver dag. Takk til mannen min som stakk av på kurs i over 3 mnd. Etter disse tre mnd har jeg lært å sette mer pris på alt som kalles “normalt” og blitt flinkere til å se og utnytte mulighetene når de dukker opp. Jeg har også blitt enda flinkere til å glemme både husvasken, klesvasken og oppvasken i denne perioden. Livet er for kort til å ha det pent og ryddig rundt seg hele tiden! 

Da gjenstår det bare å ønske DEG lykke til med dine mål og veien mot nye eventyr. Håper vi sees i Berlin eller et annet løp ved en senere anledning.

Jeg kan også røpe at mitt neste blogginnlegg handler om en profilert maratonløper. Del 2 av “Annas spørretime”! 

God sommer!

//Anna

Takk til alle fotografene og venner som har sendt meg mange flotte og morsomme bilder fra løpet. Setter stor pris på det!

Link til fotografene:

Tomasz Koryl https://www.instagram.com/tomaszkoryl/

S.H. Photography https://www.instagram.com/stianhogsveenphoto/

Eivind Flensborg https://www.instagram.com/ef.sportsfoto/

Kan i samme slengen nominere meg selv til CAPSLOCK-dronning 2019, haha!

Du kan lese offentliggjøringen på Asics FrontRunner sin FB side her: https://www.facebook.com/ASICSFRONTRUNNER/posts/

Kim Borge (Kaptein)
Født: 1981
Sted: Jessheim
IG: @kimbokol
Info: HR rådgiver og pappa som brenner for løping og satser på lengre distanser. Har lang erfaring fra styrketrening og som spinning- og kettle bell-instruktør.

Veronica Halstensen
Fødd:05.01.85
Fra:Austevoll sør for Bergen
IG: @vero9cah
Info: Jobber som Bootcamp-coach/ instruktør, PT og resepsjonist v/Livsstilsenter.Brenner for en aktiv livsstil #livet er best ute:i frisk natur og fjell!

Veronica Undseth
Født: 1994.
Sted: Oslo.
IG: @veronicaundseth
Info: Student og stort talent innen mellomdistanse. Personlig rekord på 800m på 2:11. En løper med hjertet på rett sted.

Andreas Iden.
Født: 1995.
Sted: Bergen.
IG: @andreasiden
Info: Student som jobber på Löplabbet i Bergen og konkurrerer for IL Gneist. Personlig rekord på halvmaraton på 01:09:54 og har løpt 3000m på 08:32.

Anniken Johansen
Født: 1988
Sted: Oslo
IG: @annikenjohansen
Info: Brand Manager og mellomdistanseløper for IL i BUL. Personlig rekord på 800-meter på 2.10 og har løpt 1500-meter på 4.27.

Marco Anelli.
Født: 1986.
Sted: Tromsö
IG: @marco_pt_ocr
Info: Mattematikklærer, personlig trener og et skikkelig powerhouse innen OCR.

Marius Sørli
IG: @marius.sorli
Marius Garmann Sørli, 21år gammel.kommer fra Askøy utenfor Bergen. studerer grunnskolelærer 5-10.trinn på HVL i Bergen og satser på løping ved siden av studiet.Startet med løping/friidrett i 2016 etter en overgang fra fotball.Han har utviklet seg raskt som løper og går nå inn i sin fjerde sesong, hvor han løper for lokalklubben Ask Friidrett. spesial distanse/hoved distanse er 5000m.
Når det kommer til trening ligger han på en treningsmengde på 140km+- i uken fordelt på 14 treningsøkter.
Pers:
* 3000m: 8.29 (fra 2018)
* 5000m: 14.51 (fra 2018)

Mari Ragnes
IG: @Marirang
35 år gammel løpegærn dame fra Molde som bor i Oslo.
jobbe som PT og løpe-coach.
I tillegg til utdannelse fra Norges idrettshøgskole, har hun utdannelse som allmenn- lærer samt grunnfag i psykologi.
kurs innen kondisjonstrening fra Aukland brødrene, kostholdsveiledning fra Norges Idrettshøgskole, crossfit, catslide og kettlebels. Hun har en 6. plass fra Oslo halvmaraton i 2014 og en 5. plass fra NM Oslo halvmaraton i 2016. Får jeg noen gang sjansen til å løpe New York maraton skal jeg det.

Jørgen Slettvold Tellefsen
IG: @ultrarunner_he_became
En glad trønder på 41 fra Stjørdal. Har en løpende og herlig kone og to aktive bonusbarn på 6 og 9, samt en liten ultraløperbaby som har meldt sin ankomst i sommer.
Har funnet kjempegleden i å løpe saktere men mye lengre enn før, og det er 100miles som er tingen. Løper for Hell Ultraløperklubb og kan da med rette kalle meg en Ultrarunner from Hell

Simen Tollersrud
IG: @Si_men
33 år, oppvokst i Rudsbygd i Lillehammer. Bor i Oslo.
Jobber med salg og markedsføring.
Driver med Triatlon og langrenn og har deltatt i flere ultraløp.
Har sort trøye i Norseman
Har planer om flere løp og triatlon i 2019, og er allerede påmeldt noen.
Drømmer om å løpe NEW YORK maraton

Cathrine Melsom Walle
IG: @Catwal
Sykepleier fra Tønsberg. Løp sitt første maraton i 2015 og har siden dette foretrukket de lange løpene. Løp i 2018: 6 ultraløp og 4 maraton.

Adna Tahirovic
IG: @adnatahirovic
24 år.Bor i Oslo. Jobber som fysioterapeut på Jessheim.
Idrett og aktivitet har alltid vært og er en stor del i livet.Løping, styrke og OCR-løp er tingen. Kvalifisert og deltatt på EM og VM.

Nauy Vu Nguyen
IG: @nuggert
Fra Holmlia/Oslo. Konkurrerer i parafriidrett i 100m. Trener styrke. Jobber ellers på hovedkontoret i SATS Norge.

Linn Ravn
IG: @runninglinnravn
42 år fra Frogner i Sørum. Jobber i et casting byrå og selvstendig næringsdrivende som aktør. Løping er en stor lidenskap, alltid vert aktiv.Trent taekwondo i 2år og deltar i konkurranser.

Så til deg der ute som har lyst til å begynne å løpe men tror at man må være i god form hele livet for å bli en løper: Dere tar helt feil og det samme gjorde også jeg.

ALLE kan bli en løper, uavhengig av treningsgrunnlag, kjønn, alder etc. Start rolig og fokuser heller på tiden enn på farten. Ta et og et skritt av gangen, og husk at hver meter er en seier! Så nå er det bare å ta på deg løpeskoene, komme deg ut, ha det gøy og nyt lykkefølelsen etterpå 🙂

IG: @lopeoldemor

HAR DU SETT SÅ FLOTT ASICS BUKETT? 

Dere er også hjertelig velkommen til å besøke oss på ASICS FrontRuner sin hjemmeside : https://www.asics.com/no/no-no/frontrunner/team og la deg inspirere og motivere! Sammen er vi sterke <3

Første samling for ASICS Frontrunnerne i Norge er helgen der det arrangeres Sentrumsløpet i Oslo 27.april. Jeg gleder meg som en liten unge til å møte alle i familien og bli bedre kjent med hver og en. Selv har jeg aldri løpt Sentrumsløpet, så jeg gleder meg til å se byen vår på en helt annen måte sammen med masse løpeglade mennensker rundt meg. Jeg skal løpe 10 km, så hvis DU allerede har meldt deg på så sees vi om noen få uker.  

//Anna

Bli kjent med årets ultraløper og maratondronningen, Therese Falk! 

Føler meg ganske heldig som får muligheten til å bli bedre kjent med denne dama gjennom et lite og uformelt intervju.

Til de som ikke har fått med seg, løp Therese Tokyo Marathon forrige helg og kom inn til imponerende tiden 3:02:02. Ny og fabelaktig pers! Gratulerer så mye!

Tid for spørretimen!

Som økonom er jeg veldig opptatt av tall og statistikk, men innrømmer også at jeg er elendig på hoderegning. Så da starter vi først med tallrelaterte spørsmål!

Hvor mange år har du drevet med løping?

-Jeg har drevet med løping siden ja, si det… Jeg husker ikke. Men løp min første maraton i 2012. Før det hadde jeg løpt et par 10km løp og to halvmaraton. Og 15km under Nordmarkstravern. Så kanskje jeg begynte å jogge rundt 2009-2019?

Hvor mange treningsøkter har du i løpet av en uke?

-Jeg har ingen treningsplan, men jogger ofte tur/retur jobb, pluss noen gode økter i helgene. Så 3 t/r jobb, og 2-3 andre økter i løpet av en uke.

Hvor mange løpeskjørt har du?

-Jeg tror jeg har et løpeskjørt liggende nede i boden ett sted.

I boden??? Mine 10 ligger pent brettet på stuebordet..

Hvor mange løpesko har du?

-Oj. Si det! Prøvde å telle. Kom til 30 par. Men varierer nok mest med 10 par.

Så mange høyheltesko har jeg også.

Hvor mange ganger spiser du om dagen og hva spiser du helst?

-Jeg spiser ca fem ganger om dagen. Helst havregrøt til frokost. Og så blir det en del nøtter. Spiser aller helst burger og søtpotetfries til middag. 

Eliud Kipchoge løp inn til ny verdensrekord på maraton i Berlin i fjor med tiden 2.01.39. Han er 167 cm høy og veier 56 kg. Så da spør jeg deg. Hvor høy er du og hvor mye veier du? (Føler meg frekk som spør om noe så personlig, men jeg holder på å lage en maratonanalyse…veldig spennende analyse!).

-Jeg er 164 cm høy, og ca 60 kg. 

Nå er det på tide å bevege oss over til de ikke-tallfestede spørsmålene. Har du farget håret ditt eller er det din naturlige hårfarge?

-Jeg er naturlig grå, så her stripes det for å skjule alderen.

For å si det sånn, jeg ser til og med gråere ut enn min egen mor!

Jeg lakker alltid neglene mine to dager før et løp (og skifter neglelakk minst tre ganger i uken). Fargen er alltid rød, som står for kjærlighet, kraft, energi, mot, vilje og glede. Sminker/ pynter du deg når du løper et løp?

-Nei. Lakket neglene én gang før et mesterskap (VM 24-timers). Da ble de røde med det norske flagget på tommelneglene. 

Det var et godt tips, takk! Skjønnhetsblogg next!

Du ble nok en gang kåret til «årets ultraløper» i år, altså 3. året på rad (er det riktig?). Hva tror du er grunnen til at folk stemte deg frem?

-Resultater.

Det var et veldig kort svar. Jeg kan legge til noen flere punker. Det er nettopp fordi du er den du er. Du har utstråling og viser en hel masse løpeglede, du er jordnær, du er omgjengelig og du viser gode resultater om og om igjen.  

Hva er din største motivasjon?

-Trass! Jeg liker å bevise at jeg klarer. På min måte. 

Har du noen forbilder? Hvem? Og hvorfor denne personen?

-Ja. Har mange. Folk som har vært skikkelig gode, så blir de syke/skadet/møter store hindringer. Og så reiser de seg og kjemper seg tilbake, selv om de vet at de aldri kan bli så gode som de en gang var. Det er forbilder!

Hvordan trener du den siste uken før et løp?

-Stort sett som vanlig fram til to-tre dager før et løp. Da er det rolig. Gjerne ikke noe trening. Men prøver å være flink til å trene hoftene de siste ukene før et viktig løp. 

Det er så godt å høre ang trening av kjernemuskulaturen, for coachen min Didrik sier også det samme.

Hva skjer i hodet ditt under et løp?

-Det skjer mye rart i hodet mitt. Både under løp og ellers. Som nå under Tokyo maraton var alt bare glede! Jeg gråt litt underveis da jeg begynte å tenke på hvor heldig jeg var. Alt jeg får oppleve, og alt kroppen min klarer. Og så er det noen ganger alt er tungt. Tankene da er lite konstruktive… 

Foretrekker du å løpe bak en fartsholder eller styre farten din selv? Fordeler og ulpemper?

-Stort sett liker jeg å løpe i mitt eget tempo. Men jeg vil heller ligge bak noen enn å ha folk rett bak meg. Blir litt stressa av å bli tråkket på hælen. Men jeg får ofte litt dårlig samvittighet når jeg tar en rygg. Så ja, aller helst for meg selv eller sammen med en venn. 

Jeg er en skikkelig jålejogger og er opptatt av å se bra ut på bildene når jeg løper «image is everything». Hva er ditt favoritt race antrekk?

-En shorts som ikke gir gnagsår mellom lårene, og som er passe løs rundt livet. Og så har jeg noen fine t-skjorter å velge mellom. Litt vel mange… 

Jeg er veldig glad i å hekle når jeg ikke løper. Men jeg hekler bare enkle ting som luer, votter og pannebånd. Hva gjør du når du ikke løper?

-Jeg studerer matte på OsloMet ved siden av jobben, så det går mest i regning nå for tiden. Og det er moro! Ellers liker jeg å gå på fredagsquiz på Bohemen, kose med kattene mine: Hassan og Bastian, og så har jeg heklet noen pledd etter lange løp (når kroppen trenger litt mer ro enn vanlig). 

Din PB på maraton er 3:02:02 (er helt målløs av å se tallet), og min er 4:24:46. Tror du det finnes en liten mulighet for meg (en nybegynner førtiåring) å komme under 3:10 i fremtiden? (Blir uggen av tanken.)

-Ja! Du må bare ta ett steg om gangen. Og du må tåle å ha det vondt. Også på treningsturer. Jeg vet at du har en veldig bra coach i Didrik, men du er din sterkeste motivator og pådriver selv. Du må ville det! Og tro på det! 

Hva er ditt neste mål eller løp?

-Mitt neste løp tror jeg er Paris Marathon i april. Men mitt neste mål er over 240km på 24-timers. Og så hadde det vært gøy å løpe skikkelig langt under 12-timers i Praha i mai. 

Dette kaller jeg «ekstremsport»!

Jeg er veldig inspirert av deg og jeg blir glad når jeg ser noen lykkes. Av de maratonløpene du har løpt, hvilket er det beste løpet? Dvs løype, opplevelse, stemning, organisering etc.

-Tusen takk! Min beste løpeopplevelse tror jeg er Halden Ultraintervaller i 2014. Mitt første ordentlige møte med ultrafolket, og et fantastisk døgn! Ellers er litt mindre, lokale løp det jeg egentlig liker best. Rallarvegsløpet, Ringerike 6-timers, Maratonkarusellen i Bergen. Mange fine frivillige, og alltid sosialt med kjente. Gleder meg derfor stort til Bømlo Ultrafestival i sommer, med femdagers etappeløp. 

Tokyo maraton er en av mine største drømmer. Ikke fordi det er et fint løp og et av de største løpene i verden, men fordi det ligger i Asia. En verdensdel som ligger mitt hjerte nært. Har du andre maratonløp i Asia som du vil anbefale? (Ps. Jeg er ikke så glad i motbakker og kupert løype..).

-Jeg løp Kyoto Marathon for to år siden, og det er skikkelig fint! Og da slipper du å løpe så mye i kø. Så det anbefaler jeg veldig. 

Et av mine langsiktige mål er å fullføre Abbott World Marathon Majors innen jeg fyller 50 år (det er så deilig å vite at jeg har gooooooood tid på meg!). Har du løpt alle seks maratonløpene? Hvis ja: Hvilket er et must å få med seg? Hvis nei: Hvilke mangler du og vurderer du å ta alle i fremtiden? 

-Har løpt Berlin og Tokyo, og er egentlig ikke så opptatt av å måtte løpe alle. 

Til de som ikke vet hva Abbott World Marathon Majors er kan dere lese mer om det her: http://springtime.no/wmm/

Siste men også viktigste spørsmålet: Ser du har løp en del løp gjennom årene og har garantert fått med deg utrolig mye både før, under og etter et løp. Hvilket land har flest kjekke mannlige løpere? Haha.

-Jeg sier som Anders Hompland sa det: Finn deg en damerumpe! Damer løper jevnere og fullfører oftere. Og når det kommer til rumper er jeg kjønnsnøytral. Like fine! 

Okey, aller aller siste spørsmål. Hva er ditt livsmotto?

-Prøv å være grei. Man vet aldri hva folk rundt sliter med… 

Utrolig inspirerende og herlige svar. Kjenner meg selv igjen i det Therese sier. Spesielt det hun spiser helst til middag, det er faktisk noe av det beste jeg vet. Jeg begynner å se koplingen mellom oss..hihi. Innrømmer også at jeg synes det er litt kult at både Therese og jeg liker å hekle (mvh Anna 14 år). Dette betyr veldig mye for meg og min maratonnalyse. For når Therese som kun er 5 cm høyere enn meg og liker hekling og hamburger, og løper maraton på 3:02:02, betyr det at det forsatt er et lite håp for meg å komme under 3:10, sant? Jeg er ganske så sikker på at verdens raskeste maratonløper også er veldig flink til å hekle og glad i hamburger…

Vi alle utgjør en forskjell

I motsetning til Therese som vinner løp i hytt og pine, finner dere meg alltid på den andre enden av skalaen. Likevel har vi noe tilfelles. Vi kan hekle, vi har grå hår (en av oss har mer synlig enn den andre), vi liker hamburger og søtpotetpomfrits, vi er nesten like høye, og er vi veldig glad i å løpe og vi viser løpeglede på hver vår måte. Therese er en stor inspirasjon og et stort forbilde for mange. Hun sikter høyt og langt, og treffer hver gang. En innstilling som jeg bare digger! Jeg liker også å sikte høyt og langt, men jeg treffer bakken oftere enn jeg treffer målet, haha! Men jeg gir meg aldri før jeg har gjort alt jeg kan for å treffe målet.

Jeg satt med gåsehud og ble litt rørt mens jeg leste svarene. Det er alltid morsomt og spennende å høre hvordan andre tenker, føler, og hva som driver dem. I tillegg er det fascinerende å se hvordan andre lykkes, hvordan de takler motgang, og hva som er deres nøkkel til suksess. Det finnes ingen fasit på hvordan man kan lykkes i det man gjør. Dette er noe hver enkelte av oss må finne løsningen selv.

Tusen takk til Therese for fantastiske svar og flotte bilder. Jeg er så imponert og inspirert av henne nå at motivasjonen bruser i kroppen min. Faktisk så inspirert at jeg har satt meg et nytt og hårete mål: Maraton sub 3:10 innen jeg blir 45 år! 

Hva tror dere? Jeg tror veien dit er både lang, slitsomt, tung og krevende men når jeg spør Didrik om han har trua på at jeg får sub 3:10 innen fem år, og han svarer: “Det klarer du, men fem år er syykt lenge!”, er det veldig lett å bli ekstra gira og motivert til å oppnå målet mitt!

Til slutt ønsker jeg Therese masse lykke til med sine mål og sine løp i år! Gleder meg til å følge henne videre. 

Til dere som leser bloggen min, spesielt de som trykker “liker” og “del” (håper folk kjenner meg såppass at de fortår at dette er ment som spøk, haha): Masse lykke til med treningen og målene deres. Om du har lyst kan du gjerne dele dine mål for i år med meg og Runner´s World sine lesere ved å legge inn kommentar i kommentarfeltet. Gleder meg til å høre fra DEG! 

Therese Falk på sosiale medier:

Instagram: theresefalk8

Blogg: Ultraglad

Facebook: therese.falk