Null struktur. Det går bare fortsatt ikke i vår hverdag, men jeg får til det jeg får til, og det får være bra nok. Siden Blomstermila i Drøbak så har jeg løpt mest, men jeg har også børstet støvet av sykkelen og fått syklet litt som variasjon. Der jeg har sviktet (IGJEN) er på styrke, og det er jo så viktig! Jeg har ambisjoner om å være litt flink til det på hytta. Jeg skal pakke med meg TRX, strikker og litt annet, men jeg kan ikke love noe på forhånd. I fjor fant jeg TRXen i kofferten når jeg skulle hjem, og tenkte at: Åja, der lå den. Der ble den ikke slitt ut.
Varmt å løpe for tiden (Puh!) men fortsatt #høgepålivet
Jeg har fått med meg noen morsomme ting siden sist. Blant annet var min #høgepålivet venninne Nina og jeg og løp intervaller i Slottsparken sammen med Sport1 sin løpegruppe. Det var veldig varmt, slitsomt og fantastisk moro! Løpe intervaller alene er langt ifra noen favoritt, men sammen med andre blir det en helt annen motivasjon. Det blir gøy, og man klarer å gi alt man har. Det gav mersmak. Det er også superhyggelig å hilse på andre løpere/instavenner.
Jeg har fått meg en del sykkelturer til jobben, men også et par lengre turer. Den ene sammen med mannen min. Sykling er hans favoritt, og jeg blir stort sett hengende etter som et slips. (Psst! Det oppgjøret tar vi i løpeskoene for da er han slipset. Hihi ..) Uansett, lange sykkelturer i marka er herlig, og det handler mer om timer på setet enn hvor fort vi sykler. Det handler også om totalopplevelsen, og ikke minst den skolebollen på Kikut.
Jeg var på Hvaler et par dager første helgen i juli. For et sted. Jeg er sikker på at jeg fortsatt får stjerner i øynene når jeg snakker om det. Vi er ikke ofte ved sjøen, og her var vi altså på besøk i en hytte på gjestehavna i Skjærhalden. Det lille sentrumet, stranda, været og ikke minst muligheten for fine løpeturer gjorde helgen helt komplett. Begge morgenene sto jeg opp før alle de andre (unntatt min pappa som er ute og sykler hver eneste morgen) og løp noen gode turer. Da fikk jeg sett mye mer av øya også. Løpesightseeing er bra.
Jeg har fått meg noen intervaller i den nye trappa i Nydalen. 227 trinn har jeg fått beskjed om at den er hvis jeg ikke husker feil. Trappeintervaller kan jeg løpe alene. Det er konkret. Da er det ikke så vanskelig å motivere seg selv. Det er greit å sette seg et mål på forhånd hvor mange turer man skal ta. Jeg løp den opp 5 ganger den ene dagen, og gikk ned. Da rakk jeg ikke mer, men tror det var greit. Leggene skalv, og to dager etter følte jeg meg rimelig out of order. STØL!
Jeg har også fått meg et par fine terrengturer. Det er jo et av målene mine å gjøre mer av det i år. Veldig flink har jeg ikke vært, men jeg har kommet litt i gang, og jeg liker det bedre og bedre. Utover dette så har det blitt en del transportetapper fra jobben.
Slalåmbakken på Trollvann er brattere å løpe opp enn det ser ut. Lover!
Pakking av leilighet har vært i fokus i det siste. I forrige uke var barna hos besteforeldre siden det er skoleferie, og da sto jeg med hodet nedi pappesker siden vi skal flytte like etter sommerferien. Vanligvis når jeg har muligheter for å være alene pleier jeg å løpe lange turer eller sykle til sola går ned, men denne gangen måtte jeg altså ofre både trening og de 30 nydelige gradene som var utenfor. Sånn er livet. Når man er ferdig så er det godt med alt som er gjort. Det som gjorde pakkingen morsommere var at jeg samtidig kunne følge med på utrolige og helt råe Therese Falk som prøvde seg på verdensrekordforsøk ved å løpe 24 timer på mølle. Nesten 217 km som utgjorde nordisk rekord. Hvordan går det an? Som min venninne Nina sier: Hvis vi sliter på et løp nå, så skal vi bare tenke på Therese. Da er jeg sikker på at pipa i hodet får en annen lyd. Utrolig inspirerende (og MYE bedre enn fotball-VM)
Nå er det 1 dag igjen på jobb før 4 uker ferie. Ren magi. Neste gang vi sees her på bloggen så har jeg løperapport fra en kul storby på lager.
Ønsker allesammen en gooood (løpe)sommer! NYT!
Hilsen Maria 😊
