Stockholm Halvmaraton med testing av Samsung-produkter

Årets første halvmaraton stod for tur og spenningen var ekstra stor denne gangen. Runner’s World ble invitert til å løpe sammen med Team Samsung, for å teste ut smartklokken Galaxy Watch 5 Pro og ørepluggene Buds 2 Pro, og jeg var den utsendte.

Team Samsung består av løpere på ulikt nivå fra hele Skandinavia så her stilte både mosjonister, supermosjonister og eliteløpere.

Stockholm Halvmaraton er et tradisjonsrikt løp som går av stabelen hvert år i midten av september, og løypa slynger seg rundt i Stockholms sentrumsgater.

Det er ingen tvil om at denne folkefesten er populær, for om lag 16.000 forventningsfulle løpere med ulike ambisjoner stilte til start. For min egen del var spenningsnivået høyere enn normalt før dette løpet, og det var det flere grunner til.

To spenningsmomenter

Dette var mitt første gateløp denne sesongen, på en distanse som er vesentlig kortere enn hva jeg har prioritert de siste årene. Spørsmålet ble om jeg hadde farten til en halvmaraton inne, eller kom jeg til å bli fanget av «rusletempoet» jeg var vant med fra ultraløp i fjellet. 

Det andre spenningsmomentet var sekunderingen underveis, ville Galaxy Watch 5 Pro gi meg den nødvendige informasjonen for å kunne disponere løpet optimalt? En annen ny erfaring jeg skulle få var å løpe med musikk på øret under en konkurranse, musikk har jeg tidligere kun brukt under treningsøkter.

Stockholm skulle denne dagen vise seg fram fra en lite tiltalende side med temperatur som knapt var tosifret, og noen måtte ha tilkalt «regngudene» som sørget for flere skybrudd av den ekstreme sorten. 

Etter å ha vurdert min egen fysiske form, treningsgrunnlag og løypeprofil så konkluderte jeg raskt med at dette ikke er anledningen for å prøve på personlig rekord. Jeg satte fokus på å få en god løpsopplevelse og oppga stipulert sluttid til under 1:40. ved påmelding. 

Klar til start

Speaker annonserer 1 min til start, jeg er våt og kald, men allikevel fokusert, fast bestemt på å åpne kontrollert uten å la meg rive med av overivrige «konkurrenter».

Jeg minner meg selv på at i dette feltet er det kun en konkurrent, meg selv og de forventningene jeg selv har skapt. Jeg går inn i løpsmodus, starter «sportsklokken» med et lite sveip og trykker play på spillelisten jeg har klargjort på klokka. Startfeltet begynner å bevege seg og jeg passerer startstreken som en av de siste løperne i pulje 2 – løpet er i gang.

De første kilometerne er for min del alltid litt krevende, kroppen trenger tid på å komme skikkelig i løpemodus og slik er det også denne gangen. Jeg tar en titt på klokken, den gir meg en klar indikasjon på at fart og puls er i overkant av hva jeg kan holde i 21 kilometer.

Selv om jeg bestemte meg for å starte rolig, langt bak i feltet så har jeg blitt «revet med» av farten i feltet.  Jeg justerer ned til 4:40 fart og passerer 5km-merket med taktfylte rytmer på øret … jeg har funnet flytsonen.

Årets første gateløp

Jeg finner en god rygg som holder ønsket tempo, legger meg bak og nyter heiarop fra publikum og kjenner på følelsen av at kroppen fungerer. Visp, så er 10 km passert.

De siste 11 kilometer er den tøffeste delen av løypa med to lengere motbakker, så her gjelder det å porsjonere ut kreftene riktig. Jeg støtter meg til klokken og bestemmer meg for å løpe de neste 6 kilometer innenfor et pulsintervall rett under terskelnivå.

Om denne planen fungerer så vil jeg være i stand til å gi det lille ekstra de siste 5 kilometerne og oppnå målet om negativ splitt – siste halvdel løpes raskere enn første halvdel.

Bena kjennes lette ut og tankene er fokusert på arbeidsoppgavene, jeg lar meg ikke distrahere av løpere som passerer meg eller de jeg passerer, det er de korte delmålene jeg setter meg underveis som får oppmerksomheten.

Med jevne mellomrom går blikket ned på sportsklokken, det gir en bekreftelse på at jeg har kontroll på farten og pulsen er der den skal være. Den siste lange motbakken nærmer seg, jeg skimter folk langs løypa iført regntøy eller utstyrt med paraply, noen sekunderer sine håpefulle mens andre heier oss alle fram med høylytte heiarop. Jeg blir inspirert og legger inn den planlagte sluttspurten. 

Med en aldri så liten fartsøkning så blir de neste 3 kilometer en kamp mot syre i legger og lår, jeg må virkelig kjempe for å holde farten oppe. Jeg passerer løypas høyeste punkt og da blir det et par kilometer med slakk nedoverbakke, en etterlengtet nedoverbakke.

Jeg får igjen pusten, ristet litt løs i lårmuskulaturen og ser skiltet som viser passering 20 kilometer. Nå er det bare å hente ut det siste av krefter – finner meg en rygg langt der fremme og bestemmer meg for at han skal jeg «slå».

Jeg ser målseilet noen hundre meter der fremme, mitt «offer» som er en man i midten av 40-åra har jeg innhentet, jeg passerer han og hører samtidig det lille «pipet» som kommer når man passerer målstreken.

Sliten, glad og takknemlig rusler jeg bort til mitt «offer» og takker han for drahjelpen. Hadde det ikke vært for han så hadde ikke sluttiden vært 1:38 på mitt første gateløp denne sesongen.

Dette ga mersmak, neste år satser jeg på ny personlig rekord og skal prøve å presse tiden ned under 1:30. Nå er det bare å legge seg i hardtrening gjennom vinteren, og spisse formen til neste år.

Min vurdering av produktene