Hinderløpsesongen 2014 var for Supermann og meg et eneste stort eventyr. Vi hadde så mange fantastiske opplevelser, så mange kule reiser og møtte så mange flotte mennesker.

Derfor er forventningene til 2015 desto høyere! Sakte men sikkert staker vi opp veien, finner ut hvilke løp som skal løpes – hva har vi lyst på, hva skal målet være og hva kan vi faktisk klare å få til ifht hverdagen som også skal gå opp. Det er ikke til å stikke under en stol at med et liv med to i turnus og to små jenter, så står vi ikke like fritt som alle andre til bare å gjøre som vi vil. Derfor må vi prioritere nøye.

Men vi ble begge forelsket i Spartan Race. Vi likte løpet, menneskene bak løpet, hindrene, naturen, løpsprofilen – ja rett og slett alt. Det minner oss nok veldig om Viking Race her i Norge – og det er jo ikke til å stikke under en stol at det er et av ynglingsløpene her hjemme. Spørsmålet var jo da hvilke Spartan Race vi skulle gå for…Spartan Race arrangeres jo i hele verden, så her er det faktisk bare å velge og vrake. Klart det hadde vært kult å prøve et nytt sted – og Spartan World championship står høyt på listen, men for det første er det i Amerika og det koster både tid og penger – og ikke minst er det helt uaktuel (ifølge Supermann) å løpe noe annet enn fullmaraton der borte – og da må ihvertfall jeg ha bedre løpsgrunnlag. Såååååååå da ble etterhvert valget enkelt – vi drar tilbake til Sør-England. Nå viser det seg at det blir ikke Pippingford park som jeg har nevt tidligere, men et sted enda litt lengre sør – Ashburnham – og i år skal de til og med lage en slags Atleths village hvor man bor rett ved løpsvenuen! Kommer til å bli helt knall.

Lite tips til dere som vurderer å være med – denne helgen er det 20% rabatt på Spartan Race UK med rabattkoden SPARTANMUM – og har vi meldt oss på??? Jaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaa – så nå skal den andre trifectaen tas hjem i det Weiderske hjem og havne på heder og ærehylla! Gleder meg som en unge!

Så jeg spør igjen – er det noen som tar utfordringen og blir med til England…jeg vet vi er to, kanskje tre…ja kanskje til og med fire som skal reise. Hadde det ikke vært ûberkult med en hel gjeng med vikinger?

Ellers går løpingen som en drøm om dagen – ukens mål ble igår – med både raske mellomintervaller, bakkeintervall og langkjøringer til jobb. Så klapp på skulderen til meg, takk til foten min som holder seg pent i ro – og straks klar for en ny uke, ny treningsplan legges opp og jeg tror det skal bli veldig bra!

Ha en strålende søndag!

KlemMari