Lørdag kl 1100 gikk startskuddet for eliten i Toughest Oslo 2015…jeg startet kl 1105 – da gikk startskuddet for elite jenter…jeg skal ikke bruke noe mye tid på å skrive så mye om dette – men for de som vil lese om mine følelser rundt nettopp det å starte i eliten for jenter så finner dere det HER!

Som vanlig ble gårsdagen tilbrakt i sofaen etter endt løp, og nettet ble spammet…festen er nemlig ikke slutt når man går i mål…nachspillet fortsetter på facebook, instagram og andre sosiale kanaler…bilder deles, statuser oppdateres og erfaringer utbroderes. Tidkrevende dette hinderløpgreiene! Men uansett…jeg må dele litt her også med dere!

For Toughest kommer inn fra storebror Sverige som en hinderløpgigant i Norge. Vi som er vant til løp med 500-1000 løpere, så blir det mye folk. Det er klart det blir en litt mer upersonlig opplevelse iforhold til både X-run og Viking Race som hjertet ligger nærmest – men likevel, for en opplevelse det var! Rubb og rake av det som kan krype og gå i hinderløpNorge var der idag – og da er det vanskelig at det ikke blir en fest! Været sviktet oss litt, var kaldt og regn, noe som selvfølgelig ødelegger endel, men vi varmet oss på hverandre, klemmer og DryRobes!

La oss gå litt systematisk til verks – først til pers – fasiliteter!

Som de fleste sikkert vet, lønner det seg å kjøre kollektivt til Kollen. Men likevel er det parkeringsmuligheter for oss som kommer litt lengre unna. Selve løpsvenuen er som på de fleste andre løp preget av toalettområder, bagasjeoppbevaring og endel boder fra diverse sponsorer – blåkläder, skins, icebug m.fl… Da vi kom tidlig på dagen øste regnet ned og det blåste heftig…så der folk minglet var inne ved Toughest shop’en. Her var det nok plass, godt og varmt og gode skiftemuligheter. Her ble også informasjonsmøte holdt for eliten og qualifiergruppene. Og etter løpet kunne man kjøpe diverse munnfuller som boller, kanelsnurrer, kaffe og brus. Dessverre fikk jeg ikke sjekket ut Toughest-shoppen, både pga kø og fordi de visstnok ikke tok kort der…og siste cash’en min ble brukt på parkeringen.

Informasjonsmøte…noe slikt hadde jeg aldri vært med på, men siden jeg på dette løpet skulle starte i eliten var det altså et informasjonsmøte. Her ble vi forklart reglene for dagen bl a:

– ikke lov å hjelpe hverandre

– du MÅ gjøre et helhjertes forsøk på hvert hinder

– reglene rundt fastlanene

Her ble vi også informert om hindre som var blitt endret/stengt pga været idag. OG vi fikk utdelt elitevestene!!!

Men la oss gå over til det de fleste er mest interessert i – Løypa! Toughest opererer litt annerledes enn andre hinderløp – for det første så vet vi på meteren at vi skal løpe 8 km. For det andre er kartet røpet på forhånd, så vi vet hvilke hindre som møter oss, og når de kommer. Dette kan vi sikkert diskutere til krampa tar oss…personlig liker jeg løpene der du må jobbe med psyken fordi du ikke vet hva som møter deg og hvor lenge du skal være ute og jobbe… Men samtidig er det jo utrolig behagelig å vite hvor langt et løp er og når sånn ca de ulike hindrene kommer. Så som vanlig…litt alt etter hva du liker!

Ved registreringen kunne de som var interessert se nærmere på de ulike hindrene vi møtte på vår vei – og jeg ramser opp noen:

– over-under-over-under (ugunstig med bare knær…)

– dipswalk (min store svakhet!)

– swamp (ja myrvann!)

– ringer (KULESTE HINDER!) – bra lengde iår!

– superkombo (oh my god – jeg elsket – armstyrke fra stang til stang og trapes over vann)

– under nett på rygg i oppoverbakke

– Jerrykannebæring

– høyballkombinasjon (wehoooo)

– monkeybar (oppover/nedover – og jeg ace’et!)

– trestokk-klatring

– vegg

– dragonback (fikk litt skrekken, men hoppet tilslutt og da er det jo egentlig veldig gøy!)

– platinumrigg (første strafferunde – skled av siste tauet..)

– krabbe (mer aua for knærne – blod nå!)

– 5 meter høyt hopp i vann (sykt kult!)

– tauklatring under bro (klassiker i en kul vri)

– bulgarian sandbag (tung deilig bæreklassiker!)

– sternum chek (pokkers drit…2 strafferunde)

– sklie ned unnarennet på Midtstubakken (yeah jeg fikk prøve før de stengte det – men fytti så redd jeg var!)

– rope-crossing (kul sak der jeg fikk gjort unna dagens kjernetrening!)

– opp nett i en liten foss (kult nok det og)

– upp-hill extreme (ja opp en heftig bakke rett og slett…godt nok hinder i seg selv det!)

– høyballkombo…igjen

– irish table (mohahaha jeg hang som en ape under – ikke så elegant som gutta gitt!)

– vegg

– spider walk (modifisert utgave takket være regn…men tok en strafferunde likevel jeg!)

– travers wall (sliten.no nå…strafferunde – begynner å hate sandsekker nå!)

– over-under-over-under

– UNNARENNET!

Pga elendig vær og knust telefon har jeg ikke fått tatt så mye bilder, men takket være flotte Magnus Ødegård har jeg noen å vise frem fra hindrene:


Nederst i sklia…syke saker! Her gikk det så fort at det var null kontroll, peelingen på ryggen er sikret og rumpa fikk en heftig massasje…men kom fort ned da og ingen skader skjedd!

Klassikeren krabbehinder…gjorde heftig vondt på kollen-grusen!

Need I say more? Slå i bjella på toppen!

Travers wall’en…hakket mer modifisert enn hva jeg er vant med…

En stakkars gjeng med slitere på vei opp siste hinder!

Den fryktede spiderwalken. Stor failrate her – selvom reglene ble endret litt pga regnet.

Litt behind the scenesinfo også…

Som dere ser var det mye gøy å ta seg til igår, og hindre av forskjellig vanskelighetsgrad. Takket være at jeg fikk gleden av å prate med Andreas Sjölin – en av arrangørene – igår fikk jeg et litt annet syn på Toughest enn jeg hadde ifjor. Før har Toughest kun vært en pengemaskin for meg, et stort løp som kommer inn fra sidelinjen og truer de helnorske løpene. Forsåvidt er det jo fortsatt konkurranse mellom løpene, men jeg håper nå endelig vi kan få til å få plass til alle løpene, både de store kommersielle og de små litt mer spesielle.

Men uansett – ved å prate litt med Andreas, kom jeg litt under huden også på dette løpet. Og det er det jeg synes er utrolig kult og veldig spennende, og gjør at jeg brenner enda mer for å få delt alt videre med dere og få vervet enda fler til sporten.

Også disse guttene har stått ute i øs pøs regn, dag, kveld og natt for å få til et løp for oss. De har testet hindre – igjen og igjen for å gjøre løypa sikker. Hindre ble stengt fordi de var uforsvarlige i regnet (respekt når det tas ansvar!), hindre ble modifisert fordi de skulle bli tryggere og regler ble gjort om for at det skulle være mulig å klare hindrene. Til og med underveis ble sikkerheten fulgt opp – den store spektakulære sklien ble stengt pga sikkerhet den også. Det var dessverre bare de første heatene som fikk testet den, jeg fikk æren, men er veldig glad de tok sikkerheten her på alvor, det gikk grisefort nedover og med null kontroll er det viktig at alt annet stemmer.

Jeg spurte Andreas litt om skader i løpene og lurte bl a på hvor liane-hindrene ble av fra ifjor – de ble da fjernet fra ifjor pga mange skader og at folk ikke hadde styrken til å klare dette. Igjen respekt av arrangøren å legge opp til et løp der sikkerheten blir prioritert. Det var endel hindre ifjor som var både høye og skumle, men dette synes jeg har blitt bedre iår. Alle riggene med monkeybars, ringer, trapeser ol var lavere enn ifjor og føltes tryggere. I tillegg var også de frivillige veldig aktive iår, og bl a på 5 meter-hoppe-i-vann-hinderet var de tydelige på at de som var dårlige til å svømme, eller ikke likte vann, ble oppfordret til å løpe en ekstra runde i skogen i stedet.

Og som de også skriver i reglene sine – det er viktig ved hvert hinder å vurdere din egen styrke og funksjonalitet, og heller velge en ekstra løperunde enn å prøve deg på hinder som du ikke mestrer.

Noe spesielt bra?


Jeg både gruet og gledet meg til de store hindrene til Tougest, ringene, monkeybar, superkombo og platinumriggen. Men da løpsdagen kom, og regnet øste ned, sank det inni meg – ville jeg komme til å klare et eneste hinder??? De fleste hindrene til Toughest er laget av metall og metall blir griseglatt i regn – og så sterk er jeg ikke. Jeg visste at ringene var teipet for godt grep, men monkeybar og alt det andre da…jeg grudde meg! Derfor var gleden helt overveldene da jeg kom til Superkomboen og alle stengene var teipet til godt grep – jeg hadde jo sjans! Bare å ta det pent og rolig – og jeg kom relativt elegant over! Så gøy! Og da jeg kom til monkeybaren, hadde jeg lyst til å ta en liten dans så glad ble jeg, stengene var smale nok til at jentehender også fikk grep, avstanden mellom dem var kort nok til at det var mulig å komme seg over – så med elegant apestil svingte jeg meg med ettarmsgrep først oppover og så nedover – fyttirakkern så stolt jeg var – skulle så ønske at noen filmet akkurat der – det var kanskje det råeste med hele løpet for min del!

Toughest velger å lage en løype som er utfordrene, men samtidig overkommelig – og ønsker du å prestere og bli enda mer utfordret har de laget en fastlane der hindrene er vanskeligere, men klarer du de kommer du deg raskere gjennom løypa, unngår kø og får en bedre plassering. Dette krever selvfølgelig mer av løpsarrangøren, men likevel tror jeg dette tilfredsstiller fler, de som ønsker plassering og å prestere har mulighet for dette, mens de som ønsker å ha det gøy og utfordre seg selv og kjenne på mestring får lov til det. Det har blitt et løp som har noe for alle.

Siden jeg har staret med terningkast for alle disse løpene mine så må jeg vel kaste terningen også her – jeg gir absolutt ikke noe trekk for hindre som ble stengt, dette ser jeg på som en styrke bak arrangøren. Men skal jeg velge å trekke for noe så må det være at jeg personlig liker veldig godt å løpe i skogen, Toughest er et veldig «rent» løp, med mye asfaltløping. Mange liker nok dette, det er lett å holde høyt tempo og få bra tider, det er lettere å løpe på asfalt, men jeg gir litt trekk for akkurat dette – så da tenker jeg vi ender på en 5+ på dette løpet.

Veldig bra gjennomført, god stemning, synlig arrangør, dj som holder humøret og motivasjonen oppe, herlig musikk og rett og slett en brakavslutning på årets løpssesong i Norge – vi gleder oss allerede til sesongen 2016!

KlemMari