Det har vært lenge siden jeg har postet noe her. En ble en skikkelig løpepause og en slags sesongpause etter Ultra Trail Cape Town, i tillegg ble det jul og jobbing på sjøen. Tiden fløy, samtidig har det vært godt å slippe fokuset på løpingen. Kose meg på nedoverski, en aktivitet som betyr veldig mye for meg men som har blitt satt litt til side for fokuset på løpingen. Ellers bare være, ikke skulle eller måtte så mye. Hvordan er det med deg, tørr du la løpeskoene få seg en pause i blant? Lar du kroppen få en skikkelig pause for å hente seg inn?
Godt å løpe igjen etter noen ukers løpepause!
2017 sesongen ble lang for min del, konkurranser fra januar til desember er kanskje ikke helt etter boka. Men mitt inntrykk er at ultraløpere generelt ikke følger tradisjonelle periodiseringsplaner gjennom året. Så lenge kroppen fungerer og hodet vil. Selv hadde jeg også en ufrivillig løpepause i sommer med lave blodverdier så på en måte fikk jeg jo litt ekstra pause midt i sesongen. Den pausen var jo også grunnen til at jeg valgte å delta i løpet i Cape Town. Hadde året gått som planlagt og jeg hadde fått løpt Eiger 100 k i juli hadde jeg også avsluttet sesongen tidligere. Men sett tilbake så ble 2017 ganske så bra likevel, men gode resultater i flere løp.
Tilbake til løpepausen og et par uker uten trening. Jeg tror kroppen trenger en pause fra løpingen i blandt for å skikkelig hente seg inn, restituere og unngå skader. På samme måte tror jeg hodet trenger en pause fra en disiplinert hverdag for å ikke miste motivasjonen. Men det har jo en pris også. Selv om jeg kjenner at jeg er sliten og har godt av denne hvilen betyr ikke det at humøret er på topp. Trening blir som en avhengighet og får jeg ikke brukt kroppen skikkelig blir jeg sur og gretten. Jeg vet ikke hvem som var mest glad, meg selv eller mannen min, når jeg sa at jeg hadde tenkt å finne frem løpeskoene igjen. 
Fint å bytte ut løping med andre aktiviteter
Men løpepause betyr jo ikke bare å ligge på sofaen. Selv om det ikke har vært mye intensitet i aktivitetene har jeg uansett rørt litt på meg. Det har blitt mye turgåing og vinteren startet bra med kuldegrader og snø så det har blitt både langrennsturer, et par randoturer og lufting av alpinskiene. Yoga, spinning eller styrketrening, det er mange alternativer for å holde sirkulasjonen i gang, bare sørg for å bruke tiden på noe som gir deg noe positivt tilbake, noe du har lyst til å gjøre. Jeg tenker at under en sesongpause skal man hvertfall ikke bruke mentale krefter og viljestyrke på å «måtte» gjøre noe. Den energien er best å spare til en våt og grå lørdagsmorgen hvor du måtte sette på vekkerklokken ekstra tidlig for å få tid til din planlagte langtur før resten av helgens gjøremål. 
Klar for å starte 2018-sesongen med en ny langhelg i dette miljøet
Strukturert løpetrening er i gang igjen for min del. Hode og kropp har fått hvile og jeg er klar for nye utfordringer. Sesongen får en skikkelig start med den årlige langhelgen på Gran Canaria denne uken. Det skal bli godt med noen skikkelige langøkter i varmen, med både kjente og nye fjes. Og det skal bli godt å fyre opp under motivasjonen for løpet i februar. Ja planen er i år å delta i hovedløpet, Transgrancanaria 125k, men mer om det, og om planene for 2018, senere.
En ting er sikkert, det er at jeg er så heldig å få fortsette og dele min løpehverdag med dere her på bloggen på Runners World Norge. Håper dere har lyst å følge meg også i 2018, jeg klar for en ny sesong med lange løp. Kommenter gjerne under dersom dere har ønsker til spesielle temaer dere vil jeg skal skrive mer om.
Vi løpes!
