Heisann…nå ble det jammen en god stund siden jeg har vært innom her igjen. Det har vært så mye med den nye hjemmesiden OCRNorway og facebooksiden, så det har sugd litt krefter ut av meg, og ikke overlatt så mye mer til annen blogging. I tillegg så er sesongen nå over, og jeg forsøker å skape en balanse i hverdagen igjen etter ca 6 måneder med hinderløp og masse reising. …og tro dere meg, det er mye å rydde opp i ;)
Men foruten det så har vi feiret sesongavslutning i Malmø for et par helger siden. Vi var spesielt invitert ned dit av Nordic Race, skulle tatt noen ord med de, men det glapp jammen litt. Men møtte så mange andre spennende personer likevel! Og ikke minst, fant vi ut da vi kom ned fredag kveld, Nordic Race malmø var et av de første kvalifiseringsløpene til OCR European championsship som er 12. juni i Nederland neste år! Jeg hadde kanskje håpet å kvalifisere meg helgen før i Tough Viking Oslo…men nå kom det altså plutselig en gyllen mulighet. Og jeg visste innerst inne at sånne gylne muligheter må jeg prøve å klemme mest mulig ut av!
Problemet var bare at løpet gikk på stranden i Malmø – det var flatt, paddeflatt – og 60% av løpet gikk i sanda! Jeg elsker jo å løpe på stranda…men det er på Mallorca om sommeren i mitt eget tempo! Nå visste jeg at tempo kom til å gå vanvittig mye fortere! Vi var jo tross alt i Sverige også…og som jeg har erfart flere ganger tidligere – du spøker ikke med de svenske tjejorna! De er noen råtasser!
Og som sagt så gjort – vi startet i eliten heldigvis, og det var topp 20 jenter som gikk videre. Med kløkt og spisse albuer, kom vi oss inn i startområdet i første pulje. De hadde nemlig delt opp de ulike puljene i enda mindre puljer igjen, dette for å spare oss for kødannelse underveis. Starten er om mulig den kuleste starten jeg noen gang har vært med på…ja kanskje nest etter Tough Guy da…men Nordic Race har jo Redbull med på laget og da må det jo bli fest! Så mens vi linet oss opp på startstreken og utålmodig ventet på startskuddet…fikk vi beskjed av speakeren om at vi kunne løpe når røykkanonene på sidene gikk av!!! Som noen sprengkåte hingster sto vi der og trippet…og med et brak gikk kanonene av og vi stormet ut fra start med noen ville jubelrop!
Tempo gikk akkurat så fort som jeg fryktet, og det var bare å begynne å telle jenter..det var et par som holdt et forryktende tempo, og et par jeg løp sånn py om pø med. Vi kom oss fort gjennom de første hindrene som bl a var en nettpyramide og et skråtak mikset opp med et virrvarr av strikker. Men enn så lenge så jeg i det minste ryggen på de beste jentene! (…ja til og med Supermann sin oransje t-shirt så jeg en stund)
…men så kom vi til kettlebell-hoisten…desperat lette jeg etter et ledig tau…og selvfølgelig valgte jeg det tauet som hadde tvinnet seg med to kettlebells. Jeg er jo vant med å måtte fire bjellene rolig ned i Spartan og Toughest – mens her var det bare å slippe de fra toppen…så måtte jo gå gæernt det. Og da så jeg plasseringene glapp i hopetall. Mens jeg slåss med to bjeller føyk ihvertfall 3 jenter forbi meg, og jeg peiset på som best jeg kunne da jeg endelig kunne løpe videre.
Nå bar det rett ned i et gjørmetangvanngrøftehullopplegg – det stinket – men vi skulle bære en sandsekk – og da var det bare å løpe forbi et par – helt til det ble så smalt at jeg ikke kom forbi…damn!
Og så var vi plutselig nede på stranda…for mitt vedkommende betyr det alvorlig brems i tempo…og jeg hadde egentlig bare lyst til å droppe hele greia! Usle 2 kilometer løpt og så bråbrems – nei – uaktuelt! Bare å løpe på. Som vanlig husker jeg jo aldri helt rett rekkefølge på hindrene, men det var noen vegger vi måtte over, vi måtte ut og bære dekk – samtidig som vi måtte komme oss under og gjennom vegger, vi måtte under piggtråd…
…vi måtte slepe med oss en betongkloss, skli ned en rørsklie som endte i sandgrøfter, vi måtte løpe ut i vannet og det kuleste – vi fikk svingt oss i ringene – og denne gangen satt det for meg og ;) Superhappy!
Ringer er bare så kult!!!
Så etter langt om lenge (eller faktisk bare drøye 4 kilometer) bar det opp på gressplenen igjen og over en containerboks – og etter å ha hoppet over noen giganttømmerstokker var vi ved the grand finale! Jeg tror sjelden jeg har vært så glad – men samtidig så motløs. For jeg var virkelig sliten nå. Jeg var sliten i kroppen etter hele sesongen og jeg var sliten etter 3 km på stranda…heldigvis hadde jeg samarbeidet med ei jente hele veien der vi måtte hjelpe hverandre…og jeg så at hun var like håpløs som jeg antagelig ville komme til å være. Så igjen tilbød jeg min hjelp, og med mye dytting og draing kom vi oss opp på XL-hinderet og kunne jobbe oss ned igjen, slå oss forbi gladiatorene og ENDELIG løpe i mål! Herregud så deilig!
Jeg hadde telt 5 jenter foran meg…og kunne fortsatt krysse fingrene – kunne det holde?
Nordic race hadde sørget for en genial greie…etter løpet kunne man nemlig sette seg inn i en mobil sauna!!! OMG liksom…og jeg som hadde vært så redd for at dette ble et kalt løp… innen vi hadde rukket å bli kalde var vi trygt på plass i saunaen og kunne forteller skrøner med flere andre.
Og etter en god stund, litt mer selfieskryt og litt filming med OCRDanmark – kunne jeg stolt konstantere at jeg som nr 12 av jentene er på vei til Nederland i 2016 om jeg ønsker det!
Så hvilken bedre avslutning kunne jeg få på sesongen – og hvilken bedre motivasjon for å gi 110% på treningen nå i off-seasontiden??? For å si det sånn…jeg er allerede godt i gang med å jobbe med å forbedre både kondisjonen og forhåpentlig tempoet – og ja ikke minst styrken min, den vil jeg ha tilbake, og kropp og ledd skal få hvile seg litt fra ringer, rigger og monkeybar. Men grepsstyrken…ja den skal jeg beholde!
KlemMari
