Sist helg var jeg så heldig å få lov til å delta på Runner’s World løpeweekend på Norefjell sammen med en herlig gjeng med glade løpere.

Da Eivind Bye, ansvarlig redaktør i Runner’s World spurte om jeg kunne tenke meg å være med på Løpeweeken på Norefjell Ski og Spa mot at jeg tok med meg noen av deltagerne på en langtur i terrenget trengte jeg ikke mye betenkningstid. Endelig fikk jeg en mulighet til å løpe litt i fjellene igjen og jeg synes jo det er kjempe morsomt å ta med meg andre ut på tur og spre litt terrengløpeglede.

Jeg kjørte opp til Norefjell tidlig fredag morgen. Jeg kan ikke skryte på meg å være kjent på Norefjell, så jeg ville ta meg en liten tur på egenhånd for å sjekke forholdene før jeg dro med meg noen andre på tur. Jeg hadde gjort litt Research og hadde en viss plan for hvor jeg skulle løpe, men jeg spurte damen i resepsjonen også om det var bra merket oppover i fjellet. Noe hun lovet at det var.

Været var helt strålende og t-skjorta kom av etter bare noen få minutter med oppoverbakke. Turen startet med en lang og bratt oppoverbakke og det passet meg helt perfekt. Jeg tok det ganske rolig oppover, for jeg visste at jeg hadde 3 dager fullpakket med løping og trening foran meg og da er det greit å spare litt krefter. Da jeg kom til toppen av bakken tok jeg meg tid til å nyte den flotte utsikten før jeg fulgte skiltet mot Høgevarde. Utsikten var fantastisk uansett hvilken retning jeg så og jeg var så opptatt av å se på utsikten at jeg skatt til da jeg plutselig oppdaget at det stod noen reinsdyr på en snøflekk noen få meter fra meg. De tittet nysgjerrig på meg og virket ikke spesielt redd for at jeg skulle gjøre dem noe galt så jeg knipset noen bilder og fortsatte oppover kneika jeg hadde foran meg. Da jeg kom til toppen av kneika åpenbarte det seg et fantastisk vakkert fjellandskap med terreng som er helt perfekt for løping. Her koste jeg meg skikkelig og det føltes som om jeg fløy av sted. Noen steder fant jeg flekker av snø som jeg kunne løpe i og før jeg visste ordet av det stod jeg på toppen av det jeg trodde var Høgevarde. (Litt bedre skilting etter Høgevarde turisthytte hadde ikke gjort noe). Der tok jeg meg en matbit og nøt en fantastisk utsikt, sjekket klokka og så at jeg hadde bra med tid. Rekker å være tilbake til klokka 14.30 tenkte jeg. Også la jeg i vei nedover mot Tempelseter.

Resten av turen ble mye lengre en planlagt og her kommer kortversjonen:

Ved Tempelseter var det ikke bra merket videre, men hei, dette er jo fjellet, ingen skog å gå seg bort i og jeg vet hvilken retning hotellet ligger. Sånn omtrent i hvert fall. Så la oss bare følge denne sti(ish)en som ser ut som om den går i riktig retning. Oi, her var det myr ja. Jaja, er varmt, gjør ingen ting om jeg blir litt våt på beina. En time senere: fortsatt myr ja…. Litt senere: En STI! Haleluja! Og ser jeg ikke det lille vannet som ligger ved hotellet rett der borte? Da rekker jeg heldigvis å være fremme ca 10 minutter før første økt starter. Ellers blir det nok siste gang Eivind tar meg med på noe sånt… 30 minutter senere: Hm, her er det en bilvei og et vann, men ikke noe hotell. Google maps, hvor er jeg? Norefjell Ski og Spa 8,5km… Okai… Nå har jeg et lite problem… Bil! Skru på sjarmen og spør veldig pent om det eldre ekteparet i bilen kan være super snille å svippe bortom hotellet med et stykk løper på villspor. Og det gjorde de. Samtidig ringer Eivind som er litt bekymret for at jeg har løpt meg vill. Nei da, hva får deg til å tro det? Jeg kommer straks!

Løp opp det siste stykket til hotellet og entret løpeweekenden med stil klokken 16.05. Møkkete og opprisset på leggene var jeg klar for å være med på første økta på Runner’s World løpeweekend.

Heldigvis fikk jeg mulighet til å ta følge med og bli litt kjent med de som ønsket en rolig start på løpeweekenden så deler av turen gikk i gå fart. Om du ikke har prøvd å traske i myr før så kan jeg fortelle at det er tungt, så beina mine var ganske gående etter de 24km og 1100 høydemetre med et langt parti i myr og utenfor sti tidligere på dagen.

Etter økta tok jeg meg en dusj og spiste en banan før det var utdeling av sko (alle deltagerne på løpeweekenden fikk et par Columbia terreng sko) og forelesning om ernæring for løpere. Og så var det endelig middag. Nå fikk jeg mulighet til å bli kjent med enda flere herlige løpeglade folk og praten gikk, (gjett om hva), lett helt fra start og helt til vi i Runners World teamet trakk oss tilbake for å gå igjennom litt praktiske ting før vi tok kvelden.

Neste dag startet vi med en kort løpetur før vi hev innpå en deilig frokost ute på terrassen i solskinn. Jeg er ikke vant til å løpe på tom mage, men en kort tur i godt selskap før temperaturen hadde kommet over 17 varmegrader var ikke så verst.

Og så var det en time med løpsteknikk.

Altså, hvis du har lyst på litt god underholdning så er det bare å stille som tilskuer når folk som ikke er vant til å trene løpsteknikk skal prøve seg på slike driller for første gang. For det var veldig mye vanskeligere enn jeg hadde forestilt meg. Og jeg som aldri helt fikk til dette med aerobic og Zumba og derfor syntes løping var en ypperlig form for trening fordi man ikke trengte så fryktelig mye koordinasjons egenskaper… WRONG!

Men moro var det og jeg lærte noen øvelser som jeg skal øve på i smug.

Så var det lunsj ute på terrassen og masse herlig løpesnakk igjen før økt nummer 3 begynte.

Intervaller. Smak på det ordet. For meg er det et ord som får meg til å grøsse skikkelig. Jeg kjører bare intervaller når jeg løper på mølle og det skjer ca. en gang i året. Så dette var ikke økten jeg hadde gledet meg mest til. Men skepsisen min forsvant i løpet av 9 minutter, for etter første sett med 1-2-3 pyramideintervall så oppdaget jeg at jeg hadde det utrolig morsomt. Det var moro å få litt fart i beina og kjenne at jeg ble skikkelig sliten i løpet av korte intense arbeidsperioder. Og best av alt; jeg hadde det beste selskapet du kan tenke deg! Vi løp rundt det lille vannet ved hotellet så man løp hele tiden sammen med noen og små oppmuntrende ord og tilbakemeldinger fra de du løper sammen med gjør utrolig mye for motivasjonen og treningsgleden. Økta avsluttet jeg med å kapre et nytt Strava-segment som gikk rundt vannet. Og det å få en ny krone i samlingen min på Strava er alltid like morsomt.

Etter en økt som dette føles det ikke feil å ta seg en tur i Spa avdelingen, så jeg hev i meg en banan og la meg ut i varmekulpen sammen med flere av de andre løperne. Og der gikk praten selvfølgelig om løping. Hvilke løp skulle folk løpe i år? Når hadde man begynt å løpe? Hvilke mål har man satt seg for fremtiden? Jeg elsker å høre folk fortelle om slikt og det var så moro å høre hvor forskjellige folk er og samtidig så like. For mange hadde de samme målene som jeg hadde for 1-2 år siden og selv om mange syntes mine mål var ganske ekstreme så tenkte jeg for meg selv at det var akkurat det jeg tenkte også for bare et år siden. Dessuten så får man inspirasjon til å delta på mange løp man kanskje ikke har hørt om før når man prater med løpere fra hele landet. For de fleste hadde noen skikkelig fine løpsopplevelser å fortelle om så listen min over løp jeg skal løpe ble mye lengre i løpet av denne helgen.

Før middag holdt Martin Lager, Performance Coach og RWs egen trener, et inspirerende foredrag om hvordan man kan bli en bedre løper. Her var det mye bra og nyttig inspirasjon å hente og jeg gikk ut fra forelesningen med masse ny kunnskap om løping.

Og så var det middag igjen. Like hyggelig som kvelden før, men nå kjente vi hverandre så godt at praten gikk enda lettere en kvelden før. Og gjett hva vi pratet om da… Det ble en litt senere kveld på meg denne dagen, for neste morgen trengte vi ikke å stå opp like tidlig. Jeg hadde overtalt Eivind til å sette av mer tid til langturen i terreng søndag formiddag. Jeg er nemlig helt overbevist om at det blir en bedre tur hvis man setter av god tid til å ta pauser underveis og at man ikke trenger å stresse med å nå tilbake. Derfor startet vi turen tidligere enn planlagt og alle tok med seg matpakke på turen.

Ole Kristian, en lokal løper skulle være med oss på turen som Guide. Eivind stoler tilsynelatende ikke på mine evner til å finne veien… Men det gjør jo ingen ting, for jo flere jo bedre og Ole Kristian er lommekjent i området og har dessuten ansvaret for å merke løypa til Norefjell marsjen, (som forresten har en egen løpsklasse også), så han kunne fortelle om området vi løp i og tipse om flere fine steder å løpe når man er i Norefjell.

Turen ble helt fantastisk. Jeg er ganske sikker på at alle hadde en fin opplevelse også mistet vi bare 3 løpere på veien. Men 10% svinn er innafor synes jeg, så skal ikke klage på det. Og siden vi hadde med oss Team GoPro så fikk vi dokumentert turen og her ser du resultatet:

(Får du ikke opp filmen kan du klikke på denne linken https://youtu.be/hoKI2sbrXrs )

Og om du ble bekymret for de 3 vi mistet på veien så gikk de sammen med Geir løpeinstruktør, og nøt naturen i et litt roligere tempo enn vi andre gjorde, så de kom trygt tilbake til hotellet, bare litt senere enn oss andre.

Vi avsluttet løpe wekeenden med en styrkeøkt ute i sola. Etter en helg med mye løping og en god del høydemetre i beina etter formiddagens langtur var det tungt å få lår og legger med på en real styrkeøkt. Men vi lærte noen øvelser vi kunne ta med oss videre også fokuserte vi på mage og rygg. Etter denne økta var folk helt kjørt. Men fy Søren så imponert jeg ble da Martin spurte om vi var ferdige eller om vi ville ha et sett til før vi dro, for da var alle enige om å ta en runde til.

På vei hjem fra løpeweekenden kjente jeg hvor sliten jeg var i kroppen, men samtidig hvor mye energi denne helgen hadde gitt meg. Mye ny input og mange nye løpevenner gjorde at jeg bare var enda mer motivert for å løpe og trene mer.

Så takk til alle dere som var med på løpe weekend, dere er helt fantastiske alle sammen!