Det har vært rolige dager de siste ukene for å la kroppen hvile og restituere seg før jeg går i gang med løpingen igjen. Det har vært godt å bare nyte gåturer i skogen selv om Transvulcania også gav mersmak og fyrte opp under lysten for å ta fatt på veien mot neste mål.

Sist uke var det klart for Ecotrail i Oslo. Mange av de fine folka jeg ble kjent med på treningsturen til Gran Canaria i januar skulle komme til Oslo for å løpe. Selv om jeg visste at kroppen ikke var klar for å løpe noen av de lengre distansene hadde jeg likevel lyst til å ta del i moroa. Etter et par løpeturer kjentes formen ganske ok, beina litt rustne men ikke noen vondter, så da kjentes det greit ut å skulle løpe 18km distansen. Forutsetningen var at jeg tok det rolig og ikke gav full gass. Lettere sagt enn gjort skulle det vise seg.

Foto: Sportograf

Jeg var glad for å rekke en middag på fredagen med GranCa gjengen. Sondre, Margrete, Angelika, Monika, Wenche, Søren og Moses skulle alle løpe 45 km (Andreas gikk for 80km) så jeg fikk dessverre ikke anledning til å stille til start sammen med disse. Starten min gikk fra Fossum. Med stengte veier og mye trafikk var det faktisk bare så vidt jeg rakk starten. Jeg ble sluppet av på Bogstad 12:50 (10 min før start) så det ble å varme opp med en spurt bort til Fossum klubbhus. Ikke helt ideelt men jeg var uansett glad for å rekke starten.

Været var perfekt for løping, stiene ned til Lysaker veldig fine og kroppen kjentes litt seig men fin i formen. Problemet var dette med å holde tilbake. Med tanke på hva kroppen hadde vært igjennom for to uker siden var dette ikke tidspunktet å pushe. Det siste jeg ville var å utsette meg selv for noen unødvendig belastning når hele poenget var ‘run for fun’. Men søren heller. Egoet mitt synes det var vanskelig å la folk løpe forbi når jeg visste at jeg hadde mer å gå på. Så det ble nok et litt høyere gir enn jeg hadde tenkt. Fra Lysaker inn til operaen var det asfalt og jeg følte jeg kom inn i en fin flyt etter hvert. Dette gjorde det egentlig enda vanskeligere å holde tilbake.

Foto: Ecotrail

Jeg kom i mål, blid og fornøyd. Nå 5 dager senere kjennes det ikke ut som kroppen tok skade av en litt hardere tur enn planlagt men jeg har lært at jeg nok har et litt større konkurranseinstinkt enn jeg trodde. Jeg tror jeg må tenke meg om et par ganger før jeg gjør en konkurranse som treningstur. Ecotrail viste seg om et veldig fint arrangement og om det passer med kalenderen neste år tror jeg at jeg må prøve å få med meg en av de lengre distansene.

Og et stort grattis til alle dere som gjennomførte, på alle distanser!

Foto: Skjalg Gjengedal