Et nytt fjelleventyr ble gjennomført sist helg, Romsdalseggenløpet.

Romsdalseggen er en populær og fantastisk tur å få med seg. Denne sesongen har angivelig over 15.000 personer fullført turen. Jeg hadde ikke gått den, så var derfor spent på hvor luftig og bratt det egentlig var der. Jeg har fortsatt noe høydeskrekk, så fryktet at den kunne stoppe meg i et løp som dette.

Ruten med start i Vengedalen og mål ved Nesaksla.

Jeg hadde en positiv følelse i dagene før løpet. Dagen begynte tidlig med buss fra Ålesund kl.07.15, til Åndalsnes. Kjente nervøsiteten komme krypende. Bib-nummer og møtested var i det flotte, nye bygget; Norsk Tindesenter. Det var mange spente løpere som satt å ventet der. Alle så veldig spreke og sterke ut, den antakelsen skulle vise seg å stemme. Jeg hadde erfart fra forrige løp, Stranda fjor trail race (race rapport kan leses her), at jeg måtte passe på å varme opp før start, så 4 km ble unnagjort før 91 deltakere startet i fint løpevær og behagelig temperatur fra Vengedalen. Løypen er 8.6 km lang, har 970 positive høydemeter og 700 negative meter. Det bar oppover i en skikkelig gjørmete bakke. Ingen poeng å stille med nyvaskete sko her. Folk raste forbi og forsvant oppover. Hode gikk rett inn i sitt negative modus (må jobbe mer med bevisste mentale strategier). Det gikk så langt at jeg vurderte der å da å slutte med alle former for konkurranseløping. Kanskje jeg burde innse at dette ikke er noe for meg, kanskje jeg bare er overoptimistisk og har en urealistisk drøm om å bli litt bra på dette? Jeg bestemte meg for å fortsette, om ikke annet for å se hvordan denne berømte ruten egentlig er. Etter det første gjørmete, bratte partiet gikk det over i noe slakere terreng før det igjen svingte bratt opp til eggen. Vi fikk mellomtiden på toppen. Jeg hadde brukt 59 minutter på å komme meg opp nesten 4 km og litt over 900 høydemeter. Det betydde at jeg da hadde 3.5 minutter på å forsere 4.6 km, ta igjen og komme i mål samtidig med første mann. Jeg hadde 13 minutter på meg til å ta igjen første kvinne i mål. Brukte litt tid på å forestille meg hvordan de to klarte å løpe opp det stykke jeg nettopp hadde lagt bak meg, skulle gjerne sett det på film.

Det var også en turklasse som deltok i løpet, de startet før konkurranseklassen slik at de var spredt i hele løypen da vi kom løpende forbi. Det fine med dette var at det stadig var personer som heiet og oppmuntret oss langs traseen. Jeg hadde ingen forestilling hvor lang tid jeg ville komme til å bruke på denne løypen, men tenkte at jeg kanskje måtte legge til 1.5 timer til vinnertiden fra 2013, som var på 58 minutter, men håpet likevel å klare det innen to timer.

Jeg hadde med et Gopro kamera som jeg kunne bruke uten å se bort fra stien. Ganske luftig, her er det fullt fokus og adrenalin i maks dose.

Den spennende og utfordrende delen begynte da vi nådde eggen. Da gjensto 4.6 adrenalintriggende kilometer, utrolig gøy! Jeg fikk løpt store deler her. Det er 4 forskjellige sikrete partier der det er satt opp kjetting, slik at man skal klare å passere. Det var utstasjonert vakter for å passe på at vi klarte å komme helskinnet forbi. I dette løpet brukte jeg ingen tid på å nyte utsikten, så jeg vet faktisk ikke helt hvordan alt så ut rundt meg. Jeg våget ikke åpne opp for en eventuell høydeskrekk. Det faktum at jeg danset bortover på kanten av et stup, ganske høyt oppe, kunne trigget saboterende angst, men i stede trigget det nå en utrolig glede og ønske om mer løping i skyene. Målgang var på Nesaksla. De siste 500 høydemeterne ned til sentrum var ikke inkludert i løpet, pga for stor fare for fall (erfaring fra tidligere år). I sentrum byttet vi inn bib-nummer i en fin lue og et lodd der vi kunne vinne flotte premier. Sluttiden min ble 1.40.57, altså mye bedre enn forventet og jeg ble nr 3 i min aldersklasse.

Målgang oppe på fjellet. Da jeg fortsatte å løpe nedover mot sentrum fikk jeg høre at jeg allerede hadde kommet i mål, så jeg kunne bare roe ned tempoet…Elsker nedoverløping!

Alt i alt var dette en meget god opplevelse, flott vær, fantastisk natur, kjekke folk i løypen og positive frivillige. Dette er et løp jeg veldig gjerne kommer tilbake til! Det var likevel et par små ting jeg savnet; for det første, vi trenger en medalje! Det er ikke vanskelig å få laget en veldig flott medalje for akkurat dette løpet. En annen ting som hadde vært ekstra bra var hvis det hadde vært en liten stasjon med drikke og noe veldig enkelt å bite i når vi har kommet ned fra fjellet.

Trenger en medalje fra dette løpet, en lue passer ikke like godt inn i samlingen ;) Selv om jeg er veldig fornøyd med å ha fått luen også altså!