Endelig var det klart for årets løpefest igjen. Jeg var igjen påmeldt 10 for Grete som har blitt en favoritt på Oslo maraton. Jeg har en helmaraton, tre halvmaraton og dette ble den 3. utgaven av 10 for Grete for meg. Rask og fin løype uten en tur oppom St. Hanshaugen 😉

I fjor høst var jeg plutselig i livets form. Jeg overrasket meg selv på alle distanser. Løpingen gikk som en lek. I 2023 så har året vært preget av vondt både her og der. Det er noe som vi som elsker å løpe må gjennom av og til. Enten det er et kranglete kne, en legg eller noe annet. Jeg har en setemuskel som bare aldri gir seg, men nå har styrkekrigen mot den begynt.

Jeg har også den siste tiden hatt litt vondt i korsryggen, og sto over Drammen halvmaraton på grunn av det, men som vi vet så er heller ikke trøbbel i korsrygg ukjent for løpere. Jeg vet at jeg trenger å trene kjernemuskulaturen så det er også en del av styrkekrigen. Ikke veldig begeistret for styrke som dere sikkert skjønner, men fokuserer nå på lystbetonte klassetimer på SATS. Da får jeg akkurat nok til det jeg trenger. Det har fungert før, og det satser jeg på at det vil gjøre igjen.

Forberedt – eller ikke

Uansett, jeg gledet meg veldig til Oslo maraton, og var klar på at de 10 km skulle jeg løpe uansett. Jeg fikk heller bare se hvordan det ville gå. Jeg var innstilt på å gjøre mitt beste. Det er slutt på å si at «jeg skal ta det som en tur» for det skjer ikke uansett. Det er som om en bryter skrur seg på når startnummeret kommer på brystet. Da går jeg som regel all in.

Jeg hadde likevel lave skuldre. Dårlig selvtillit og null kontroll på hva jeg skulle få til gjorde at jeg ikke følte meg helt påskrudd før løpet. Det var ikke før jeg var på vei til startstreken at jeg for eksempel sjekket hvilken snittfart jeg hadde på 10 for Grete i fjor som var min nest beste tid og Hytteplanmila i fjor som er min pers. Jeg fikk nesten bakoversveis til tross for stram hestehale. Løp jeg på det? Jeg er neppe der nå tenkte jeg.

Men før jeg kom til startstreken må jeg nevne at jeg faktisk kom til Rådhusplassen hele fire timer før start for å bare være der. Møte venner og kjente, heie på maraton og halvmaraton – ikke minst trippelen deltagere. Jeg elsker stemningen som er på Rådhusplassen den dagen.

Litt oppvarming før start for så å stille seg opp på riktig sted. Hvor skal jeg egentlig stå? Å nei, nå står jeg jo rett bak 40. Det er HELT feil. Jeg ser 45 og tenker at jeg vil ikke stå bak dem. Jeg må stille meg opp foran de for å være litt offensiv i forhold til hva jeg klarte i fjor. Puljen var stor så den strakk seg en del minutter.

Ready – Set – Go

Startskuddet gikk, og jeg trippet ut i løypa. Godfølelsen var på plass. Med konkurranseskoene på som jeg ellers bruker sjelden, og selskap av andre løpere som har samme fartsmål som meg så går det som alltid lett i starten. Kanskje litt for lett. Jeg startet friskt. Det skal jeg ha – jeg er ikke redd for å satse og legge press på meg selv. Noen ganger skulle jeg nok ønske at jeg holdt litt mer igjen.

Det er litt småtrangt og smått kupert på Frogner, og med den friske starten syntes jeg det var deilig når det gikk nedover Drammensveien på Skøyen. Jeg løp rett forbi drikkestasjonen på Thune. Det var ikke for varmt, og jeg ville ikke bruke tid på å drikke der. Som alltid var det skikkelig livlig fra Garmin gjengen når vi kommer inn på Karenslyst allé. Helt nydelig stemning. Jeg visste at like bortenfor – før vi går løs på den «bratte bakken» på turveien bort mot Bygdøylokket – ville foreldrene mine stå å heie på meg. Det gjorde de også i år. Veldig stas å få øye på dem.

Hold ut! 

Etter den lille bakketoppen kjente jeg at jeg bare trengte å finne en rygg så jeg kunne få en fin og jevn flyt innover Frognerkilen mot Aker brygge. Tanken slo meg at «nå er jeg litt sliten» når jeg ankom Bryggetorget, men da tenkte jeg samtidig at «det har jeg ikke tid til nå» for det er jo herfra og helt til man har passert Rådhusplassen at det bare må funke. Det er jo her det yrer med liv og publikum»

Foto: Thomas Hansen

Liten runde ut på Tjuvholmen før man løper hele brygga innover mot Rådhusplassen. Et øyeblikk hvor man bare glemmer alt som er slitsomt. Det er helt magisk med alt publikummet. Man føler nesten at man er på en scene.

Like etter Rådhusplassen hadde jeg lyst å kaste meg i grøfta. Haha, neida – men jeg ville ha litt drikke på neste stasjon som er like bortenfor. Nedenfor festningen og i nærheten av Solsiden restaurant. Trengte to slurker vann og kaste resten over hodet.

Tankespinn

Jeg kom til å tenke på at i fjor satte jeg meg et totalforbud mot negative tanker i de gatene bak festningen og litt sånn innimellom bak imellom. Der kan det oppleves litt tungt både på Oslo maraton og Sentrumsløpet, men det er jo fine flotte Oslogater. Ja, de to siste km er alltid tunge enten man løper 5 km eller ultra, men jeg ønsker ikke å tenke på det på løp. Det hjalp meg. Jeg klarte rett og slett å gi litt ekstra gass på den siste km. Jeg visste jo at målstreken nærmet seg.

Jeg kunne endelig svinge inn i gata ned mot målstreken, og gledet meg stort til å løpe inn på den blå løperen. MEN, den var ikke blå i år. Den var grå. Det gjorde ikke noe det altså. Den funket like godt, men vil anbefale Oslo maraton å ta tilbake en fresh fin farge der. Det er ikke få som snakker om den blå løperen på Oslo maraton.

Den følelsen å løpe i mål. Jeg visste at dette hadde gått bra. Jeg hadde jo hatt grei kontroll på klokka underveis som km tikket inn, men helt på slutten orket jeg ikke å se på den. Visste at jeg gav alt uansett, og ikke kunne gitt mer. Det holdt til nest beste tid på 10 km for meg 😊 Jeg ble så glad!

Det er noe som skjer på løp. Det er utrolig hvilke krefter man klarer å skru på, og hvilke «problemer» man klarer å legge bort så snart et løp er i gang. Man får en ekstra boost som bare finnes på løp. Det er for min del også mye tanketeknikk. Jeg pleier å si at jeg løper like mye med hodet som med bena. Tenker hele tiden på hvordan jeg skal tenke. Haha 😊

Utrolig deilig å kjenne på denne følelsen igjen, og nå gleder jeg meg bare til neste løp som er Hytteplanmila. I mellomtiden skal jeg gå i styrkekrigen og forberede kroppen så godt jeg kan.

Sees vi på Hytteplanmila? Hva er ditt neste løp?

Litt bildeminner fra Oslo maraton:

Maria