Beklager at det har vært litt stille fra meg en stund…det er ikke noe galt, bare vært himla travelt og motivasjonen til å skrive har vært litt laber en stund. Treningsmotivasjonen derimot er på topp som vanlig! Problemet mitt er bare at jeg klarer ikke å la vær å sammenlikne meg med andre! Jeg surret med dette problemet innen styrketrening også en periode…gremtes over de stusselige knebøyene mine, irriterte meg over benkprestasjonene – men måtte tilslutt bare innse at jeg er meg, og de andre er de andre. Jeg gjør så godt jeg kan, det går opp og ned, styrken kommer og går i takt med hva man trener, spiser og dagsformen. Og jeg må jo bare en eller annen gang innse at jeg ikke kan sammenlikne meg med de som lever av å være personlige trenere, er i 20-årene, trener to pass om dagen og kun har seg selv å tenke på.

Men nå har jeg jaggu begynt med det samme tullet innen løping også! Er det mulig! Jeg har blitt «venner» med et par britiske jenter som løper i eliten av hinderløp i England – ja hun ene sikter seg til og med mot OL i triathlon hvis jeg har fått med meg alt rett. Stadig vekk kommer det bilder på facebook, instagram ol med monkeybarøving (er det monkeybars på hvert gatehjørne i England btw??), det løpes mil etter mil i flotte tempoer…og jeg føler meg stusselig! Men de er unge…og det virker jaggu ikke som de har noe annet å drive med. Er det virkelig sånn at denne alderen begynner å ta meg igjen…neeeeeeeeeeeeh vil ikke ;) Og hva med tidsklemma…det er alltid søvnen jeg kniper inn timene i døgnet på og da vet jeg jo inderlig godt at prestasjonene blir deretter…

Og det er forresten nok av flotte folk her hjemme i Norge og som man lett kan sammenlikne seg med – og jeg tenker hva kan jeg gjøre for å bli bedre??? For jeg vil jo så gjerne være bra jeg og!!! Mens jeg halser etter Supermann i skogen og klager på at formen er så dårlig – svarer han bare «Ja da gjør du noe galt med treningen!»

Og mulig det…lapskaustrening var det noen som kalte det – den halvveistreningen som man lett kan falle til å drive med. Men jeg har virkelig prøvd nå siste 2 månedene altså…jeg løper intervaller på mølle inne, og prøver å kjøre rolig langkjøring ute. Jeg har tilogmed klart å komme meg enda 15 minutter tidligere ut døra nettopp for å rekke å løpe enda litt lengre før jobb. Og jeg har drevet forskningsbasert intervalltrening med råd både fra den ene og den andre. Men jeg vet ikke makspuls, jeg vet ikke hvilken pulssone jeg ligger i – og gud hjelpes da kan det visst fort bli lapsskaustrening – eller kukerundttrening som det kalles inne på studio. Men jeg prøver altså – jeg gjør virkelig det! Men burde løpt med klokke, burde løpt med pulsbelte (hater det!) og burde drevet enda mer evidensbasert trening (et ord vi bruker mye innen sykepleie..alt er evidensbasert…altså forsket på…og veldig veldig viktig!)

Jeg ser løpesesongen er igang for langdistanseløperne med maraton og enda lengre distanser – og folk holder flott tempo – og jeg gleder meg på deres vegne altså – men jeg er også superspent på egen sesong – den starter om ganske nøyaktig en måned i Holmenkollen. 5 km hinderløp med Tough Viking – de arrangerte løp nå i Slottsskogen i Gøteborg og det så sykt kult ut. Jeg er så spent på om de tar med seg noen av de morsomme hindrene hit til Norge og! Forventningene mine til arrangøren er høye, så fallhøyden er dertil stor…men på den andre siden – man kan bare bli enda mer positivt overrasket da!

Jeg velger å se fremover – det er enda en måned igjen med trening, nå skal jeg tilLas Vegas om 3 dager og da skal kroppen resettes, jeg skal hvile, sove i god seng, spise masse god mat, drikke paraplydrinker og bare stresse ned. Kansksje det gir nye resultater innen løpig og?

KlemMari

Beste med å løpe om morgenen må være følelsen av morgensolen på ansiktet