Som vi skrev i vårt forrige blogginnlegg; det er ikke alltid det går som man planlegger. Lene sin vei til 80 km under Ecotrail i mai ble plutselig litt mer kronglete enn hun hadde sett for seg. Dette er historien om hvordan Lene endte opp med å gå 5 km på krykker under Vinter10 i Bergen i stedet for å løpe 10 km.
2019 startet strålende; mange kjekke løp, nye perser ble satt og alt var på stell! Årets hovedmål som var Karmøy maraton var det eneste som gjensto før kroppen skulle få en liten pause. Utover høsten var det mange løp på en gang, og etter en treningsuke til Portugal begynte det å kjennes litt vondter her og der – uten at jeg tok det så veldig alvorlig. Men da løpsdagen kom og jeg ikke kjente en antydning til nervøsitet burde kanskje varsellampene lyst. Jeg er alltid nervøs før løp!
Jeg løp rundt 15 km før jeg kjente at dette ikke funket, og for første gang under et løp begynte jeg å gruble på om det var lurt å gi seg. Men så er det den staheten da. Og medaljen jeg hadde så lyst på. Jeg jogget litt, gikk litt, jogget litt, gikk enda mer. Gråt litt, snakket til meg selv, gråt litt mer og sendte snap til Renate for å få litt medlidenhet – og sånn fortsatte det til mål. Jeg krysset målstreken og gråt enda mer.
Nå skulle kroppen endelig få hvile litt, og så skulle jeg starte opptreningen til 80 km Ecotrail i mai. Men den gang ei…
Jeg løp litt rolige turer i desember og romjulen, og kjente så smått noen vondter i ene foten. Jeg opererte høyrefoten for halux valgus for rundt 10 år siden, og nå slo frykten inn i meg; måtte jeg operere venstrefoten for samme problem? Etter flere løpeturer var det ingen vei utenom. Dette måtte sjekkes opp i. Før jeg fikk det sjekket hadde jeg allerede planlagt
tidspunkt for operasjon osv. for å nå Ecotrail. Legetime og MR ble unnagjort, og svaret kom: TRETTHETSBRUDD. Det første jeg utbrøt til legen var “Du vet jeg skal løpe 80km i mai, det går fint det sant?”
Jeg med mine tusen lopper i kroppen, skulle plutselig holde meg i ro? Løping er byttet ut med rointervaller, skierg og sykling, og jeg trener styrke som før 3 dager i uken.
Jeg krysser fingre og tær for at målet for 2020 skal gå bra likevel, og priser meg lykkelig over at målet under Ecotrail tross alt kun er å gjennomføre innen cut off-tid!
