Da startskuddet gikk for Nøklevann Rundt 2017 gledet jeg meg til å løpe en av favoritt rundene mine sammen med mange andre blide og spreke folk. Målet mitt var å være raskere enn i fjor. Både rundt vannet og i bakkesprinten. Men noen kjempe pers forventet jeg ikke og hovedfokuset mitt var å ha det gøy.

Sola skinte og det var varmt nok til å løpe i shorts og t-skjorte. At folk orket å løpe i lange tights og jakke den dagen er et mysterium for meg.

Foto: Sylvain Cavatz

(foto: Sylvain Cavatz)

Jeg løp bakke opp og bakke ned i godt selskap og syntes drikkestasjonen etter 5 kilometer kom overaskende fort. Beina føltes fortsatt bra og jeg hadde det fortsatt gøy. Det er klart det gjorde litt vondt, man skal jo kjenne at man har brukt musklene etter 5-6 kilometer, men jeg hadde enda en del krefter igjen da jeg løp opp den nest siste skikkelige bakken.

Da jeg nådde toppen av den begynte jeg å fokusere på det jeg gledet meg mest til; bakkesprinten opp fra Rustasaga. Jeg gledet meg fordi det er en bakke jeg synes er utrolig morsom å løpe opp og jeg vet at jeg klarer å mobilisere litt ekstra krefter når jeg løper løp så jeg var spent på om jeg ville klare å løpe den raskere enn i fjor. Jeg så for meg bakken og lot beina løpe lett, presset ikke på, men lot dem heller hente seg inn litt før den siste bakken kom. Og da jeg løp over tidtakingsmatten ved bakkestart følte jeg meg full av energi og klar til å gi det jeg hadde opp den bakken. I hodet mitt var det bare en tanke: JEG KAN!

Bakkesprinten

(Foto: kondis.no)

Problemet var bare at det var fryktelig mange andre folk som også var på vei opp bakken, så jeg måtte løpe litt i sikksakk oppover. Men jeg kom meg jo frem på et vis og da jeg nådde toppen av bakken var det fri flyt av endorfiner og adrenalin i blodbanen. Runners high på sitt beste.

Jeg skal ikke si at jeg spurtet inn den siste kilometeren til mål. For det gjorde jeg ikke i det hele tatt. Det tok litt tid før beina føltes i stand til å yte skikkelig igjen, men de siste 300 meterne fikk jeg inn en liten spurt og jeg passerte målstreken med stil på tiden 46:48. Omtrent et halvt minutt raskere enn i fjor. Bakkesprinten hadde jeg løpt 8 sekunder raskere enn i fjor og det holdt til en 1. plass blant damene i år også. Stolt? Gjett om!

(Foto: Per Inge Østmoen)

Da jeg dro hjem fra Haraløkka etter at alt var rigget ned etter løpet gledet jeg meg allerede til neste års Nøklevann Rundt, for dette er et av de fineste og morsomste løpene jeg vet om. Dessuten har jeg fått skikkelig hjerte for Bøler If friidrett, klubben som arrangerer løpet. Det er skikkelige ildsjeler som virkelig står på for å gjøre dette arrangementet så bra som det er.

 

 (Foto: Per Inge Østmoen)