Okei, den overskriften er litt «clickbait» det er egentlig ikke snakk om et 16-ukers helvete, men en real utfordring til meg selv. Jeg har akkurat fullført programmer for å forbedre løpingen min og ønsket nå noe mer. Jeg vil i tillegg til å løpe lengre og raskere innføre nye rutiner som vil styrke meg både mentalt og fysisk. Som en kjent oberst ville ha sagt: «Jeg vil bli en bedre utgave av meg selv».
Hovedgrunnen til mitt prosjekt: Være aktiv med disse <3
Mitt 16- ukers helvete
Denne gangen handler utforingen ikke bare om løping. Jeg har inngått et samarbeid med coach i 16 uker hvor fokuset ikke «bare» gjelder løpingen. Nå skal styrketrening og kosthold for alvor implementeres i hverdagen og min PT guider meg trygt igjennom prosessen. Han hjelper meg med å dele av sin kompetanse, pusher og motiverer meg til å nå mine mål.
Som en bursdagsgave til meg selv har jeg altså mål om å bli raskere, sterkere og mer energisk. Denne reisen er min investering i egen helse og velvære. Det handler ikke om å ønske å se bedre ut, men å føle seg bedre, ha mer energi og føle man takler hverdagens utforinger bedre enn ved oppstart.
En av mange herlige løpeturer på programmet
I love Winterrun Trondheim.
Nå er jeg i gang med uke tre, og i uke en var det faktisk duket for årets første løp: Winterrun i Trondheim. Det ble en perfekt start for prosjektet mitt, med en dønn ærlig statusrapport på hvordan formen er akkurat nå. Selve løpet var herlig med ca. 13 personer fra løpeklubben, Muruvikingan Løpeklubb. Det var ufattelig deilig å kjenne stemningen før løpet, oppvarmingen med 3T, fakir underholdning og få på startnummer på brystet igjen.
Muruvikingan Løpeklubb
«Mamma, tror du at du kommer først i mål?»
Mine to yngste barn var også med på løpet. Allerede på kilometer en kom 10-åringen min susende forbi og ropte «Mamma! Tror du at du kommer først i mål av oss» Jeg hadde nok med på komme meg opp bakken og ropte andpusten tilbake «Nei, det tror jeg på ingen måte» Hørte noen humre rundt oss, og bort var gutten. Det var så moro å møte han i mål og få ta del i hans livets første runners high.
Mor og sønn med runner’s high!
Søstera koste seg i løypa hun også og begge vil gjerne delta på løp igjen. For min del kom jeg inn litt over fem minutter saktere enn min løyperekord, så kan trygt si jeg har litt å jobbe med. Fart er heldigvis ikke alt, men jeg vil gjerne minimere det gapet litt. Setter dog dette løpet som min PB nå, så får man se hvordan dette eventuelt endrer seg etterhvert som mitt 16-ukers helvete utvikler seg.
Uansett ble det en festaften i Trondheim der jeg møtte masse fine løpebekjentskaper igjen, det var mange gode klemmer å få, og store smil og se. Jeg hadde også fått med meg en kollega som etter jul fortalte meg at hun hater å løpe, til å stille til start. Hun meldte seg på ca. to uker før start, og det er begrenset hva man rekker på to uker. Hun hadde altså fått løpt litt, men ikke fem hele kilometer før selv løpet. Når vi møttes i målområdet smilte hun fra øre til øre og utbrøt «Ka ska vi spring neste løp? 20 kilometer?» Herlig!!! Gjett om jeg var stolt over «mine». Delt løpeglede altså!
Heia deg!
Jeg gleder meg til å dele reisen med dere og håper mine erfaringer og utfordringer kan inspirere andre til en sunnere og mer aktiv livsstil. Sammen kan vi motivere hverandre til å nå våre mål og bli den beste versjonen av oss selv, i skikkelig kompani Lauritzen stil. Følg meg gjerne på Instagram på @theabaekkevold og gi meg et pip om du trenger litt ekstra heiing. For jeg heier skikkelig på DEG, folkehelse, en aktiv hverdag og god gammeldags løpe- og treningsglede!
<3- Thea
