Plutselig en dag i det herrens år 2020, ble alt vi kjente til snudd på hode av et usynlig, bittelite virus, (tro aldri at du er for liten eller ubetydelig til å utgjøre en forskjell i verden!)
Ingenting fungerte som normalt og som forventet lenger. Jeg trenger ikke skrive noe mer utdypende om dette, det har mange nok gjort allerede, på denne korte tiden. En ting må likevel nevnes, siden det er løping dette skal dreie seg om. Alle oppsatte og planlagte løp ble flyttet eller avlyst, på grunn av Covid-19.
Uvirkelig opplevelse med uante konsekvenser
Der sto vi da, i mars, klare for å ta fatt på årets første løp. Fly, tog og hotellrom var kjøpt og betalt, startplass var sikret og alt pakket og klart, men så, ut av det blå, ble alt avlyst og forbudt (samlinger i større grupper, blant annet). Dette var en av mange uvirkelige opplevelser på det tidspunktet, men ikke noe vi kunne gjøre noe med, annet enn å jobbe med å akseptere og tilpasse oss situasjonen.
Virtuell kreativitet
Hjernen er kreativ og initiativrik. Møter man motstand og lukkede dører, leter man etter alternativer, og det tok ikke lang tid før de dukket opp. I løpesammenheng poppet det raskt opp virtuelle erstatninger til løpskonkurranser. Ikke helt det samme som å stå klar på startstreken sammen med opp til flere tusen andre, men likevel et godt og motiverende alternativ.
Som det kanskje har lekket igjennom i tidligere innlegg og poster på instagram, så er jeg den typen som motiveres stort av å binde meg opp til noe, som gjerne ender med en medalje.
Så da Runner’s World og Runner’s world challenge-konseptet kom opp med flere virtuelle varianter der man kunne teste seg mot seg selv og til og med mot hverandre, på litt andre premisser enn i et vanlig løp, ble jeg både motivert, glad og inspirert.
Jeg signerte opp for både Mil etter mil i april (150 km) og Langfredagshalvmaraton. Etter litt betenkningstid ble jeg usikker på om jeg ville klare å løpe 150 km på en måned, så jeg tok for sikkerhets skyld og meldte meg på 42 km i april i tillegg. Kroppen har begynt å bli bedre, leggene tåler mer løpebelastning, men jeg var ikke sikker på hvor mye mer enn tidligere jeg tålte.
Nærtur, en halvmaraton
Siden det er umulig å kåre en objektiv vinner i virtuelle løp, pga at alle løper i egne traseer, pga #socialdistancing (digresjon; lurer på hvilket av de veldig mange nye ordene som har dukket opp grunnet coronasituasjonen, ender opp med å bli årets ord) fant jeg ut at jeg ville ha med forloveden/fotografen min på halvmartongjennomføringen på langfredag og gjøre løpet om til en opplevelsestur.
Vi pakket løpesekken med drikke og niste og startet å løpe fra gatedøren, #nærtur, må vite. Vi ville se hvordan vi kunne klare å skvise ut 21 km på et mindre område i Ålesund. Vi besto med glans etter å ha vært innom kriker og kroker vi aldri før hadde løpt innom. Tiden ble deretter, men det spiller ingen rolle. Det viktige var at vi gjennomførte, at vi fikk en god langtur og at jeg får medaljen i posten i etterkant.
Overraskende mange «Mil etter mil i april»
Så var det disse milene i april da. Det viser seg at kroppen begynner å normalisere seg, den tåler mer løpebelastning. Ooooh, hvilken lykke!!! #denfølelsen. Du kan jo lure på hvor betydningsfullt og viktig dette egentlig er i den store sammenhengen, men når man har vært skadeutsatt i over 2 år, så er det en fantastisk følelse å kjenne at man begynner å fungere som normalt igjen. Må det bare vare!
Så nå, 1 dag igjen av april, har jeg løpt tilsammen 241 km, det ender vel på minst 250 km! Halleluja! Vi må helt tilbake til november 2017 for å slå det antallet løpte kilometer på en måned! #selvskrytervelskryt.
Sky is the limit
Hva så med neste måned, mai? Jo, da har Runner’s Wold Callenge flere nye virtuelle utfordringer å velge mellom. I mai har jeg meldt meg på utfordringen; Sky is the limit, der målet er å bestige Mount Everest i antall høydemeter på en måned, det vil si 8848 høydemeter.
Jeg måtte selvfølgelig velge det høyeste fjellet. Måtehold er oppskrytt…øh… Det finnes to andre kategorier og. Selv om jeg bor i et fantastisk naturområde med mange fjell, så kommer dette til å bli en real utfordring, selv på én måned. Men jeg liker utfordringer, det er slikt som er med på å motivere til å orke å gå ut og gjennomføre den treningen jeg har satt meg fore.
PS: Du kan bruke så lang tid du vil på Sky is the limit-utfordringen, men oppfordres til å forsøke å klare det på én måned.
Sjekk ut linken Runner’s World Challenge, se om det er noe som frister å melde seg på og som du tror kan være med på å motivere deg til å nå dine mål i mai.
#runsaferunsolostaysane
#reklame
