Hornindal rundt nærmer seg og spenningen foran dette løpet stiger. En travel uke på sjøen og mølletreningen var ikke helt det jeg så for meg som optimal trening foran bakkene jeg vet venter meg på Vestlandet. Tilbake på land sist uke fikk jeg definitivt tatt igjen noen høydemeter. I overkant av 6000 høydemeter ble det til og med.

Jeg hadde fått en utfordring om å klare 2500 positive høydemeter på en dag. I mangel av de høye fjellene rundt Oslo har jeg heldigvis oppdaget Varingskollen. At jeg ble introdusert for denne bakken i mitt eget utdrikningslag tidlige i juni er en helt annen historie, men likevel et morsomt minne. Med 370 høydemeter på 1.7 km er det en super bakke å trene på bratte stigninger. 7 ganger opp og ned ble det. Mange timer senere var jeg veldig fornøyd med å ha klart målet men beina var rimelig slitne så jeg var spent på hvordan resten av uken skulle gå. Jeg skulle avgårde til Garmisch for å teste de to første etappene av Transalpine Run. Dette var en fantastisk mulighet jeg hadde fått til å utfordre meg selv på herlige Alpestier og nyte fantastisk natur, uten startnummer på brystet, og samtidig å få både kilometer og høydemeter i banken før Hornindal. Jeg hadde derfor naturlig nok lyst å ankomme alpene med litt futt i beina.

Sånn ser høydekurvene ut etter 7 ganger opp og ned Varingskollen

Men før avreise til alpene ble det en rolig tur i Lillomarka hvor jeg fikk samlet opp nok 500 positive høydemeter. Om jeg hadde vært litt støl etter onsdagens monsterdag var jeg nå enda mer sår i musklene.

Lørdagen var det klart for første etappe av Transalpine Run. Løypa er ny for året og det var derfor et ønske om å få testløpt løypa i forkant av løpet i september. Dagens etappe gikk fra Garmisch i Tyskland til Lermoos i Østerrike. 36,5km og 2100 positive høydemeter gjennom alpint landskap. Det var skikkelig gøy å kjenne at beina fungerte godt selv etter ukens tidligere utfordringer. Det var ekstra moro å kjenne at beina endelig fungerte godt i de tekniske nedoverpartiene hvor selvtilliten ikke har vært som den skal. Selv med temperaturer opp mot 25-30 grader hadde jeg en fantastisk dag i fjellene.

Jeg kan ikke tenke meg stort bedre omgivelser å løpe i. Foto: Daniel Breece

Søndagen stod andre etappe av Transalpine Run for tur. Denne etappen går fra Lermoos til Imst i Østerrike. For min del fikk jeg ikke løpt hele etappen da jeg og resten av presserepresentantene måtte bli kjørt tilbake til Flyplassen i München. Men 15km og 1000 positive høydemeter var likevel en god dag. Igjen føltes det ut som bein, kropp og hode var klar for utfordrende bakker, både oppover og nedover.

I bilen tilbake til flyplassen kjente jeg at jeg var sliten, litt dårlig søvn, mye reising og trening den siste uken hadde tatt på. Nå er jeg ekstra spent på Hornindal. Jeg vet, at med mindre det skjer noe uforutsett, så kommer jeg til å få en mye bedre opplevelse enn i fjor. Jeg skal fullføre hele løpet, nyte turen og smile underveis.

Men først en uke med lading av batterier. En uke med lading som gir ekstra tid til å skrive mer om turen til Garmisch, Transalpine Run og spennende produktnyheter fra Gore-Tex. Jeg har masse spennende å fortelle så følg med for oppdateringer!
Selv med lett regn og tåke er Alpene et magisk sted for løping