En realistisk målsetting gir mestringsfølelse, og mestringsfølelse er nøkkelen til økt motivasjon.
Å løpe 5 km på 23:10, pers med over 2 minutter, kan jeg påstå at det ikke kunne blitt en bedre start på påskeferien!
Som nybegynner vil jeg si at målsetting er viktig for å opprettholde motivasjonen. Det finnes flere måter å finne motivasjonen på. Hva som fungerer er forskjellig fra person til person.
Jeg har i løpet av et år lært at å ha en realistisk målsetting gir mestringsfølelse, og mestringsfølelse er nøkkelen til økt motivasjon.
De aller fleste vet at motivasjonen er drivkraften som får oss til å utføre bestemte handlinger og aktiviteter. Det viktigste for meg er at jeg synes det jeg holder på med er gøy og lystbetont. Samtidig er det også viktig å sette seg realistiske mål som er oppnåelige.
Hvilke mål du setter deg er avhengig av hvilken form du er i og hva du ønsker å oppnå. Det kan være et mål om å løpe totalt to timer i uken, et mål om å løpe 10 km i uken, et mål om å delta og fullføre et løp og utallige andre alternativer.
Søndag 2. april løp jeg årets første halvmaraton løp i Fredrikstad. Målet var å perse og jeg klarte å oppnå målet mitt. Kom i mål med krampe i leggene og tærne, men for en fantastisk deilig følelse! La meg likevel presisere at jeg ikke går «all in» i alle løp. Jeg har et par løp i år som jeg er villig til å gi alt fra start til mål, men også noen løp hvor jeg har som mål om å fullføre uten å skade meg underveis. Målet mitt i år er å stryke beina mine, venne dem til å takle ultra distanser (mer om dette kommer i et senere innlegg) og å bli flinkere til å løpe med hodet – overse alle negative tanker som måtte dukke opp under et løp eller en hard treningsøkt. Jeg skal løpe totalt 15 løp i år (kan fort bli flere), hvis jeg skal gi alt hver gang, vil meste parten av tiden min gå til restitusjon. Å delta i løp er spennende og morsomt, men det viktigste og morsomste er all den treningen jeg gjør i forkant. All den gleden jeg får etter hver treningsøkt.
(Teksten fortsetter under bildet)
Å være en del av Team Runners World Challenge innebærer at jeg må ha klare mål. (les også Sesongplan eller Team_Runnerswolrdchallenge) Jeg har blant annet som mål å bli sterkere i motbakker, løpe minst to økter i terrenget hver måned, å ha ca to intervalløkter og èn langtur (dvs lengre enn 15 km) i uken.
Mitt neste løp sammen med RWC er Råskinnet. Jeg har tidligere nevnt at jeg gruer meg til dette løpet fordi det er virkelig langt utenfor min komfortsone. Frykten for å bli skadet er stor. Det vil gi negative konsekvenser for kvaliteten på treningen min. Samtidig kan jeg ikke la slike tanker begrense meg. Som alt annet, vil man bli en god syklist må man sykle mye, vil man bli en god svømmer må man svømme mye, vil man bli en god løper må man løpe mye osv. Skal jeg bli sterkere i de områdene jeg føler meg svak, må jeg tørre å møte de. Vi blir sterkere for hver gang vi mestrer motgang. For å takle motgang må vi tørre å gjøre det, tørre å møte det. Det er derfor jeg takket ja til å være med på Team Runner’s World Challange. Jeg må være tøffere, komme meg ut av komfortsonen og tørre å delta i noe jeg synes er skummelt. For den som intet våger, intet vinner. Eller er det bare fjørtiårskrisen som har tatt overhånd?
Mitt tips er å sette deg oppnåelige delmål og ha et langsiktig perspektiv på de mest ambisiøse målene. I tillegg bør du loggføre både treningsøkter og konkurranser. Det gjør at du automatisk får delmål å strekke deg etter. Personlig er jeg glad i Strava. Jeg bruker appen som min treningsdagbok. Jeg bruker også appen til å la meg inspirere av andre. Er du litt nysgjerrig på hvordan jeg trener? Ta gjerne en titt på profilen min. Link: https://www.strava.com/athletes/lopeoldemor
Løpeoldemors metafor: Målsetting i løping er som å spille bowling. Det er sosialt og det er gøy, men det er også litt kult å se hvor man havner på resultatlisten, sant?
Vil avslutte innlegget med å fortelle at jeg har blitt ambassadør for lopeskjort.no. Det passer perfekt for en jåledukke som meg! Så stolt og glad at jeg synes kvikklunsj smaker like digg med papir på! Haha:)
GOD PÅSKE ALLE SAMMEN!
PS. Spis masse kvikklunsj – det skal jeg!
-Anna
