Løpe i fjellet i november? Det er flere fjellområder som fremdeles byr på barmark og fine løpeforhold. Nå er tiden for å utforske de litt lavere fjellene…

Jeg har lagt min elsk på Heidal denne høsten. Den lille bygda med særpreg som ligger midt mellom Rondane og Jotunheimen. Der den viltre elven Sjoa byr på spennende rafting opplevelser i sommerhalvåret mens det i vinterhalvåret er et eldorado for skiløpere.
Men jeg har oppdaget at Heidal også er et godt utgangspunkt for løpeturer i fjellet sent på høsten.
Det var bollene som førte meg dit…
Heidal er ikke det mest kjente turområdet i Norge. Du må være litt lokalkjent for å vite om stedet. Det som førte meg til Heidal første gang var rykter om at Heidal bakeri byr på kanelboller i verdensklasse. Så en søndag i oktober, på vei fra Lom til Oslo, tok vi turen innom Heidal for å finne ut av om ryktene stemte.
Og det gjorde de i alle høyeste grad. Så det ble noen boller og etter å ha fylt på energilageret bestemte vi oss for å bruke bolleenergien på en tur opp skråningen til en liten topp med navn Rudihøe. Været var ikke mye å skryte av; rått og grått, så forventningene var ikke store og vi lot kamera ligge i bilen.
Vi angret så fort vi kom opp over tregrensen og et landskap som tok pusten fra oss åpenbarte seg. Derfor det ble raskt klart at turen måtte gjentas med kamera. Og slik gikk det til at vi viet en langhelg til Heidal i november 2020.
Rudihøe og Rudisprekkane
Vi parkerte bilen på et fornuftig sted omtrent her:

Og fulgte deretter grusveien oppover til vi så en sti på venste side. Stien førte oss opp gjennom alpint skogsterreng og videre over tregrensen. Det var skiltet til Rudihøe og lett å finne frem. Stien til Rudihøe byr på vakker utsikt mot Jotunheimen og når du når toppen av Rudihøe (1164moh) får du panoramausikt mot Rondane og Dovrefjell i tillegg.
Vi valgte stien til venstre på toppen og fulgte denne og skiltene mot Rudisprekkane.

Rudisprekkene er en dyp revne i fjellet, her lønner det seg å passe litt ekstra godt på småbarn og hunder så de ikke ramler nedi. Sprekken er spennende og verdt å utforske. Det er mulig å gå inn i den, emn jeg vet ikke hvor langt og hvor trygt det er. Etter flere søk på google har jeg heller ikke blitt noe klokere på sprekken.
Fra Rudisprekkane fulgte vi en sti og havnet etter hvert på toppen av Veslefjellet. Deretter gikk turen videre til Skrivarhøe (1143moh.) før vi kom inn på stien som tok oss tilbake igjennom skogen ned mot dalen.

Stiene er for det meste lettløpte, det er ikke noen tekniske partier og bakkene er sjeldent veldig bratte. Terrenget er åpent og mose og lav gir et mykt og fargerikt landskap. Novembersolen kastet et magisk lys over fjellet og med utsikten utover de snødekte fjellene i Rondane og Jotunheimen kan denne turen regnes som en av årets vakreste fjellturer for min del.
Turen kom på ca 15km og 1180 høydemeter
Heidalsmuen og Mukampen
Heidalsmuen er med sine 1745 meter Heidals høyeste fjell. Fjellet er godt synlig fra Rudihøe og vi ble fristet til å utforske den hvitkledde enslige fjelltoppen. Vi kjørte opp til Kvernbru, (dette er en privat vei hvor man må betale bompenger), og fulgte skiltene mot Heidalsmuen og Mukampen.

Det er fine fjellstier med noen kryssinger av bekker og våte myrpartier. Den virkelige stigningen begynner først etter omtrent 6 kilometer. Da byttes også de lettløpte stiene ut med mer steinete og krevende fjellterreng. Spisse steiner gjør at tempoet går ned og turen opp til toppen kan virke lang, men det gjør ikke noe når du har utsikt mot Jotunheimen til høyre og Rondane til venstre hele veien opp til toppen.

Der fjellet flatet ut ble vi møtt av en iskald vind og vi fikk raskt på oss noen ekstra klesplagg. På toppen av Heidalsmuen er det en stor varde hvor man kan søke ly for vinden mens man nyter utsikten. Det er også mulig å fortsette ferden over til Mukampen, men vi tok turen ned igjen og over Veslemukampen på vei tilbake.

Stien blir til tider borte på vei ned fra lille Veslemukampen, men så kom vi inn på en større sti og fulgte denne til grusveien som førte oss tilbake til Kvernbru.
Turen kom på 21km og 1020 høydemeter.
3- (4) topper i Heidal
På turen tilbake fra Heidalsmuen ble vi fristet til å dra på oppdagelsesferd i fjellene på den andre siden av veien. Vardhøe (1151moh), Storhøe (1349moh) og Steinhøe (1337moh) så ut som spennende topper og etter å ha studert kartet fant vi en mulighet for å slå dem sammen med en tur forbi Kvernsteinberget.

Vi startet turen fra Sjolivegen/Fosshaugen og fulgte merket sti opp langs elven. Etter kryssing av bekken kommer man til Kvernsteinberget, et steinbrudd hvor de hogget ut kvernstein i Middelalderen. Derifra fulgte vi stien videre opp til Vardhø.
Rondane og Dovrefjell åpenbarte seg da vi kom opp over tregrensen. Herifra var det lettløpt terreng frem til oppstigningen av Storhoi.

Storhoi har to topper og veien opp byr på noen lette partier med veldig enkel klyving. Fjellet er ikke skummelt på noen måte, men føltes mer luftig enn de andre toppene vi hadde vært på i området. Langs hele ryggen hadde vi flott utsikt til Rondane på den ene siden og Jotunheimen på den andre.

Vi fulgte ryggen tilbake og videre opp Steinhøe og så ned igjen til grusveien som førte oss tilbake i retning Kvernbru. Ved Kvernbru fulgte vi skilt mot Vardhøe og klatret opp bratta til toppen av Søre Vardhøe akkurat i tide til å få med oss solnedgangen som farget Rondane rosa.

Turen tilbake på samme sti som opp gjennom skogen, men denne gangen fulgte vi stien på den andre siden av bekken tilbake til bilen.
Til sammen 22 kilometer og 1200 høydemeter.
Svartkampen
Svartkampen kan nås enkelt fra Espesætrin, men da går du glipp av mange høydemetre. Derfor valgte vi å starte turen nede ved riksveien ved Kleiven i nedre Heidal og følge skiltene til det lille bruket Grothe og videre oppover. Der skiltet peker til Øykjeholet tok vi til venstre og fulgte traktorveien til vi kom til grusveien og deretter oppover mot høyre. Vi holdt oss til grusveien opp til Espesætrin og fulgte deretter merket sti opp over tregrensen. Stien var for det meste fin å løpe på, men noen bløte partier må du forbi.

Utsikten er fin utover Heidal og så fort du kommer opp på Svartkampen toppene får du flott utsikt over Rondane også.
Svartkampen har to topper, vi tok turen opp Nordre Svartkampen først og løp over Søre Svartkampen på veien tilbake. Oppe på toppene er det en del spiss stein, men ellers er dette veldig løpbart terreng.
Til sammen 19 kilometer og 1200 høydemeter.
Gode Heidal tips:
- Kjøp med deg Heidalsost og prim. Osten er prisbelønnet og primen er avhengighetsdannende, selv for en som egentlig ikke pleier å ha prim på brødskiva.
- Prøv Espressobollen. Den er minst like god som Kanelbollene.
- Det er mange fine teltmuligheter i Heidal, men om du ikke vil ligge i telt er Sjoa Vandrehjem et rimelig og bra alternativ. Der får du eget bad og det er felles kjøkken slik at du kan lage egen mat.
- Selv om det er skiltet og merket på flere av stiene er det lurt å ha med seg kart og en sti-app. Noen av appene jeg anbefaler er maps.me og Footpath.
Photo copyright www.iancorless.com all rights reserved.