Hei gjengen!
Dere vet jo litt om hva jeg har stått i siden 2020, men NÅ – endelig – føles det som om ting har snudd og stabilisert seg. Jeg kan nesten ikke tro at jeg skriver dette, men løpegleden er virkelig tilbake for fullt!
16 ukers helvete og starten på noe nytt
La oss starte med en liten oppsummering. I fjor gikk jeg gjennom et 16 ukers opplegg som krevde mye av meg, både fysisk og mentalt. (les om det her!)
Kostholdet ble strammet opp, treningsrutinen ble gjenopprettet, og det ga meg et solid utgangspunkt for høsten og Oslo Maraton, hvor jeg løp halvmaraton. Det var utrolig tilfredsstillende å se resultater!
Fornøyd med «16- dagers helvete» og en mer aktiv hverdag
Men så – rett etter siste eksamen startet jeg i ny jobb. En hektisk hverdag med reising og lange dager gjorde det utfordrende å holde på de gode rutinene. Da sommerferien var over, vurderte jeg faktisk å droppe oppkjøringen til Oslo.
Motivert? Nja.
Klar? Langt ifra…
Stoffskifte, frykt og drømmen om maraton
Etter at stoffskiftet mitt endelig kom under kontroll, har jeg vært redd for å pushe for hardt. Drømmen om maraton lever fortsatt, men jeg bestemte meg for at jeg måtte være realistisk.
Først skulle jeg gjøre et skikkelig forsøk på halvmaraton – og Oslo halvmaraton skulle bli den store testen.
Løpsdagen i Oslo ble alt jeg hadde håpet på. Målet mitt var å løpe med hjertet, kjenne på gleden og forhåpentligvis klare sub 2 timer.
Og vet dere hva? Jeg kom i mål på 1:52! Det var over all forventning.
Oslo Maraton – et løp med ekstra mye glede
Anders og meg 21 kg lettere enn helfigur bildet i front ;)
Vi var fem Muruvikinger som stilte til start i Oslo: Min mann Anders Bækkevold, Ståle Rønning, Richard Aarsbog, Jostein Rørslett Kolberg og meg selv. Det var utrolig moro å dele opplevelsen med dem!
Underveis i løypa møtte jeg tre av de andre – ja, vi karte å få inn litt skravling også. Det ga meg et skikkelig energiboost. Ingenting slår følelsen av å se kjente ansikter når melkesyra begynner å melde seg!
Inne på Bislett stadion ventet Tonje Lien Wold – ei god venninne og denne dagen på jobb som fotograf for Oslo Maraton. Da ble det full overtenning, og rundene inne på stadion ble faktisk mine raskeste i hele løpet. Hahaha! Jeg ville bare rundt å se Tonje igjen!
Vel i mål møttes fire av oss igjen, og gleden var komplett – alle hadde nådd målene sine! 🏅
Vi feiret med en fantastisk 5-retters middag på kvelden, selvfølgelig med medaljene rundt halsen. Mannen min hadde i tillegg lurt med seg en kollega, Per- Andre Olsbø, som også både fullførte løpet med stil, fikk pers, og feiret med oss.
Som om ikke det var nok, dukket femtemann opp på restauranten sammen med kona Heidi Mathisen, og kvelden ble fylt med skåling, latter og planer for nye løpeeventyr.
Det er slike øyeblikk man aldri glemmer.
Richard, Ståle og Anders vel i mål :)
Ny hverdag, nye rutiner
Fra oktober begynte ting virkelig å løsne. Hverdagen i ny jobb falt på plass, og løperutinene kom tilbake. I november stilte jeg til start i Magni Kvartmaraton, fem år siden sist. Det var en opplevelse som traff meg rett i hjertet – så spesielt og så rørende.
Det å være sammen med andre løpere, kjenne at man presser kroppen, men samtidig flyter. Det minnet om «gamle dager» med Runner’s community og ekte løpeglede. Det kom noen tårer i løypa der ja.
2025 har startet på aller beste måte! Jeg har allerede deltatt på årets første Magni-løp, og for en opplevelse det var: Nysnø, januarsol og seks venner fra løpeklubben ved min side. Det ga virkelig mersmak!
Til helgen står jeg på startstreken igjen – og løpsrapporten kommer, det kan jeg love.
Med løpesko og «bloggepenn» i hånd
Så, her er jeg – klar for et nytt løpeår, klar for å blogge igjen og klar for å dele oppturer, utfordringer og løpsglede med dere. Jeg håper du vil være med på reisen min, heie litt fra sidelinjen og kanskje få litt inspirasjon til å snøre på deg skoene selv.
2025, jeg er klar for deg. Er du?
Nu kjör vi!
