En oppsummering av et år med kontraster.
2021 var et bra løpeår for min del.
Mål for året var: Løpe maraton under 3.20.
Komme på topp 50-listen for årsbeste maratontid i kvinneklassen.
2020 bød på mange gode treningsøkter, det var befriende å ha løpingen i det ellers koronastengte samfunnet. Året bød på tre halvmaraton og to maraton (et i Madeira i januar), ellers var samtlige hjemmesnekret og gjennomført i nærområdet enten med mannen min, eller med venner.
De løpene var friske pust i hverdagen, og bidro til å holde motivasjonen oppe.
Løpeåret 2021
Etter få muligheter for konkurranser i 2020, åpnet det seg i 2021 igjen muligheter for å delta i løp. Gleden var stor! Endelig kunne man finne et bestemt løp å se frem til og trene mot.
Årets store mål ble Jølster maraton i juli, og jeg hadde dristet meg til å stille i NM-klassen. (med mål om å ikke komme blant de siste i denne klassen).
Jeg holdt meg frisk og skadefri i forkant og hadde trent godt, så jeg hadde gode forutsetninger for å klare å gjennomføre tidsmålet mitt.
Løpet i seg selv var fantastisk! Nydelig løype langs Jølstervannet, godt arrangement og mange glade løpere! Kanskje i varmeste laget (26 grader), men heldigvis tåler jeg varmen godt.
Jeg følte meg sterk under hele løpet, alt gikk som planlagt og det hele ble en veldig god opplevelse.
I mål ventet mann og barn, og jeg kom overraskende inn på 3.12, som holdt til en åttende plass i kvinneklassen. Jeg var så fornøyd!
Jeg fikk også pratet litt med verdensmesteren Vera Nystad , som bodde i nabohytten på campingplassen hvor vi overnattet. Imponerende og inspirerende dame!
Med blod på tann, og masse løp man nå kunne fråtse i, ble det en løpsmessig hektisk og morsom høst. Jeg gledet meg over å kunne delta i konkurranser, fokuset lå mest på tider som skulle forbedres, forseres.
Tre halvmaraton med fjorten dagers intervall (Holmestrand, Oslo, perseløpet) Med mål om å komme under 1.30. (løpt på 1.28)
Så et maraton avslutningsvis i oktober (perseløpet, 3:08)
Jeg følte meg i god form, og satte meg nye mål for 2022.
2022 skulle bli mitt beste løpeår!
Første mål: Stå på pallen i BCM 30 april.
Andre mål: Løpe under 3 timer, gjerne i Amsterdam til høsten.
Julekalenderløping som endte på sykehus
For å holde meg motivert gjennom vinteren, startet jeg med julekalenderløping i desember. For dem som ikke kjenner til konseptet, går det ut på å løpe alle lukene frem til julaften i form av kilometer. Altså 300km fra 1 til 24 desember. Et morsomt konsept, som også var en anledning til å samle mange kilometer i bena før jul.
Jeg holdt meg hele tiden foran skjema, og etter 19 desember manglet jeg kun luke 13 for å fullføre kalenderen.
jeg kjente på det tidspunktet at kroppen trengte en pause, og bestemte meg for å vente med å løpe den siste luken, til 22 desember.
Luke 13 ble aldri åpnet. Jeg ble akutt syk den dagen, og det ble isteden et lite sykehusopphold. Masse prøver ble tatt. En jul med tunge tanker, bekymringer og videre undersøkelser og venting på prøvesvar var nå realiteten.
Heldigvis var alle prøver fine! Livet og løpingen kunne gradvis gjennoptas, etter en jul med unntakstilstand.
I romjulen gikk og løp jeg et par korte turer for å lufte hodet, men formen og kroppen var ikke lenger den samme. Gradvis løp jeg oftere og lengre turer, og begynte å øyne håp om å kunne trene meg opp til et halvmaraton til våren. Yes! Et mål å trene mot, om enn ganske annerledes enn det opprinnelige.
Skjebnens ironi
Så kom Covid. Slått ut av feber og utmattelse..
Mens jeg ligger under dynen og nærmest bader i egen svette og hvor de eneste musklene som er i aktivitet, er øyemusklene (fortærte mange Netflix-serier disse dagene), tikker det inn en mail fra RW.
De vil gjerne at jeg skal blogge for dem.
Før jul søkte RW etter noen bestemte typer løpeprofiler, og jeg syntes jeg passet den ene profilen veldig godt, og skrev litt om meg selv. Jeg skrev om mål for 2022 blant annet. De var enig.
Men nå som ting hadde endret seg, hva skulle jeg blogge om? Jeg som ikke orket å gå opp trappen hjemme engang.
Jeg sendte mail tilbake og oppdaterte på statusendringen min, skrive og løpelysten var tross alt ikke endret. Dem ville likevel ha meg med!
Veien videre
Så her er jeg nå!
Frisk fra covid, og bygger meg sakte opp igjen.
Setter pris på helt andre ting ved løping nå, enn bare for noen måneder siden.
I dag løp jeg 21 km med lav fart og høy puls, men det er lenger enn jeg har løpt på lenge, så det gjorde dagen min!
Jeg har så smått begynt å saumfare terminlister etter løp jeg vil løpe, og har både lyst til og tro på at nye, spennende løpsopplevelser er mulig. Drømmen om å perse på maraton har begynt å våkne igjen , og jeg tenker det er et sunnhetstegn.
Kanskje var det 2021 som ble mitt beste løpsår, resultatmessig. Og det er greit. Løping gir meg likevel så mye!
Håper at bloggen kan motivere og kanskje inspirere andre som kjenner seg litt igjen.
For har man løpt noen år, vil man sansynligvis møte på motstand i en eller annen form, på et tidspunkt. Da gjelder det å starte fra der du er nå, justere på målene og sette pris på små fremskritt. Nyt at våren er i vente, og at du faktisk er så heldig at du kan tilbringe den i løpesko!
