Godt nytt år alle sammen…altså seriøst. Alt for lenge mellom hver gang, men off season ble plutselig til oppkjøring for meg da jeg fant ut at 1.plass på Island ikke var godt nok for å kvalifisere til Spartan EM. Planen var da egentlig Spartan helg i England, men kun en uke før løpet kjentes for nære ut, og da ble Mallorca booket i år igjen. Strengt tatt gjør det meg ikke så veldig mye for jeg elsker jo Mallorca av hele mitt hjerte, og løpet der ifjor er et av de kuleste jeg har løpt. Naturen i deler av løypa var så utrolig vakker, og ikke minst smaken av vår litt før vi får den hjemme var magisk. Men konkurranse i begynnelsen av mars allerede, istedet for begynnelsen av mai gjorde at treningsplaner brått måtte endres, istedet for 5 måneder å forberede seg til sesongstart, så ble det knappe 2! Med andre ord, det indre stresset er på plass, jeg kommer ikke til å være i nærheten av den løpeformen jeg ønsker, men klarer jeg å karre til meg en kvalifiseringsplass må jeg være fornøyd, og får jeg til noe mer enn det skal jeg nesten takke til høyere makter!
Peg – love to hate it!
Men å være hinderløper betyr ikke bare at man må være en god løper – man må også mestre hindre! Mestrer man ikke hindre betyr det straff i en eller annen form. Og straff fører enten til dårligere tid, som stort sett for de fleste av oss har innvirkning på plassering – i verste fall betyr det tap av armbånd og en DNQ som definitivt er en kjip nok ende på et løp! I hinderløpmiljøet ser vi fler og fler løpere som blir bedre og bedre på hinder, og det eksperimenteres men mer avanserte måter å forsere ett hinder på enn det som vanligvis finnes i løp. Vi ser sakte men sikkert flere steder man kan trene hinder. Sverige ligger et hestehode foran oss sammen med Danmark, men vi begynner å komme oss vi også. Av steder å trene hinder på kan bl a Farm Ninja challenge i Rakkestad nevnes, Trolljegergymmet i Sandnes og Hinderskogen i Lørenskog. Selvfølgelig må ikke Bootcamp Hønefoss glemmes – med oppstart med fellestimer igjen i april. Mange med meg selv savner antagelig et skikkelig innegym, godt temperert som man kan trene på hinder innendørs om vinteren også. Men selvfølgelig kan mye gjøres i en stor monkeybar på et vanlig satsgym også: Man kan henge opp ulike grepskomponenter som mange begynner å gå rundt med i veska si, man kan kombinere løpeøkter på mølla med ulike hinderspesifikke øvelser som burpees, bæring, dekkflipping, monkeybar, hangups osv. Strengt tatt er det jo kun fantasien som setter stopper. Det behøver ikke være avansert i det hele tatt, selv gymhåndkle ditt kan brukes til å øve grep på kombinert med hangups og ryggtrening. Innendørs tau kan brukes til å øve ulike klatreteknikker og ikke minst kan mye gøy gjøres med en prowler som fler og fler sats sentre har – heng på et tau, dytt prowleren den ene veien og trekk den tilbake – fantastisk helkroppsøvelse.
Ninjahoppet!
Det er endel nye ting som skjer i hinderløps-Norge i år og jeg skal prøve å oppdatere dere. En av dem er at det nå faktisk har kommet et samarbeid mellom Norge, Sverige og Danmark, som har resultert i en Hinderliga – Scandinavian Ninja League:
– Revolt ninjawarrior ( 2.mars)
– Evolution race (16.mars)
– Extremefabrikken warrior VII (30.mars)
– Farm Ninja Warrior konkurranse (18.mai)
– Reborn Obstacle champion (finale – november)
Så enkelt, men så krevende hinder!
Topp 10 fra hver konkurranse vil kvalifisere til den store finalen i november, hvis det er et lavere antall deltakere i et kjønn (!) vil maks halvparten kvalifisere.
Ninjakuler – utfordrene og gøy!
Nå definerer jeg meg selv definitivt ikke som en ninjadeltaker, men etter å ha vært med i en ninjakonkurranse hos Bjarte i 2018, var jeg ikke i tvil da han slapp påmeldingen for en drøy måned siden (PÅMELDING HER). Dette vil jeg være med på! For det første er det utrolig bra trening, hinder på hinder med høy puls, syrefest i armene og med tidspress. Det er ingen tid å miste på å trekke pusten her, og dommeren av konkurransen følger deg tett og pusher deg med en vennlig hånd. Ingen tid miste eller gråte over spilt melk om du bommer på et hinder, du får en strek i boka og løper raskt videre. Det er 4 runder og alle får være med på de to første rundene som defineres som relativt enkle (alt er relativt da med andre ord…), de beste tidene med minst feil går så videre til stadie 3, og så igjen de beste videre til stadie 4.
Ingen skam å bli slått av det kjæreste man har i verden!
Det jeg kanskje liker aller best med disse konkurransene, selvom du starter alene og har alles øyne på deg, her er det lavterskel og alle kan være med, og alle blir heiet på. Du vil høre synkrone «Yeah» og «åhhhh» etter som du mestrer eller failer – og en annen ting, her kan de beste faile, og de dårligste kun bli bedre. Uansett en utrolig morsom dag, og igjen bare nok et bevis for hvor fantastisk miljøet er, uansett hvilken type konkurranse du melder deg på.
…og dere, ikke glem å lek og ha det gøy…utrolig mye bra trening i det!
Forøvrig kan jeg røpe at jeg igjen er igang med Runners World programmet «Den ultimate økta for en rask 10 km». Jeg veeet at det er tusen meninger om hvordan man skal trene løping, men jeg har slått meg på det jeg tror er en fin form for trening, 1 intervalløkt (gjennom dette programmet), en bakkeintervalløkt (forsøker å kjøre en 6 x 4 minutters økt for å få litt lengde på sonejobben) + en rolig langkjøring i uka. Langkjøringen har nå i de to siste månedene vært på langrenn, noe jeg tenker er fint ihvertfall for min kropp som fortsatt har endel vondter både her og der ;) Jeg er halvveis i løpeprogrammet nå, rekker ikke å kjøre helt ferdig til Mallorca, men jeg håper ihvertfall det kan ha vært til litt hjelp for meg på veien kvalik til EM i Dolomittene i juli!
KlemMari
