…antagelig den mest patetiske linjen å starte et blogginnlegg med. Men likevel – dagen idag kan bare beskrives på en måte – just do it!
Hvor lang tid siden er det siden jeg begynte å lese boke til Bertrand Larssen tro – Helvetesuken – jeg tror jaggu det er nesten 1,5 år siden. Jeg fikk den av Supermann på en av våre turer. Jeg slukte hvert ord til å begynne med…og så ble jeg litt motløs…og egentlig litt provosert! Skulle jeg virkelig gå gjennom en uke i enda mer «helvete» enn jeg har hver dag! Mistforstå meg rett!!! For jeg har jo IKKE et helvete i hverdagen…men jeg er sliten nok. Men selvom jeg til dags dato ikke har fullført boka hans, har et par ting brent seg fast i minnet mitt – et par ting som er så utrolig enkle å fullføre, og som kan lette hverdagen min så mye. Så hvorfor gjør jeg det bare ikke???
– sett av en fast time hver dag til sosiale medier – og jeg mener – himmel og hav, hvor mye spennende skjer det strengt tatt som man må få med seg hvert 10.minutt??? Her har jeg myyyye å jobbe med, men som mamma til to raskt voksende jenter har jeg et stort ansvar for å være et godt forbilde!
– gjør ting umiddelbart, istedet for å utsette det! Ofte kan det for min del dreie seg om å skrive en mail, dele ut noen ting, rydde ting på plass med en gang osv. Som Bertrand Larsen skriver, det skaper et unødvendig stort indre stress å hele tiden gå og tenke på det man skulle ha gjort! Og så rett han har! Jeg synder stort her, og har mye å lære!
Til bursdagen sin i år fikk Supermann boken Spartan up av Joe de Sena. Joe er grunnleggeren av Spartan Race og vår store helt. Jeg gremmes innvendig over at han sto ca 2 meter fra meg på Spartan Sprint i England 2014. Jeg visste ikke hvem han var, og trodde bare han var en vanlig «pep’er» før løpet. Hadde jeg visst bedre skulle jeg bedt han på en kaffe! Men sjansen gikk fra meg, og jeg får nøye meg med boka når den er ledig til å leses. Men allerede har jeg fått en forsmak av litt småteasere fra Supermann – og jeg ser at disse to mennene har mye av de samme tankene. Det jeg har merket meg mest hos Joe de Sena så langt er kaken hans. Jeg spiser den jæv…kaka hver dag. Kaken er nemlig et symbol på de snarveiene vi tar…snarveiene for å gjøre hverdagen «lettere». Vi unngår problemene istedet for å face de. Kaken er nemlig et prosjekt som ble forsøkt på barn. De fikk tilbud om å spise en kake nå, eller vente en time og så få to stykker. De aller fleste tok og spiste den ene kaken med en gang. Joe sammenlikner denne kaken bl a med å ligge å snooze om morgenen. Og jeg er snoozedronningen over noen! Jeg kan gjerne ligge og snooze i over 30 mins…hva gjør jeg da…jo for det første ødelegger jeg den morgenen jeg hadde planlagt for en grunn. Man bestemmer seg for å stå opp et klokkeslett for å rekke alt man skal…og jeg får alt for ofte dårlig tid om morgenen. I tillegg har jeg jo kastet bort 30 mins til med god søvn.
I tillegg tipper jeg både Joe og Erik Bertrand er enige om at det bare er å komme seg i seng til anstendig tid…ikke sitte oppe og surre når jeg vet når jeg skal opp tidlig!
Så altså…kommer det en konklusjon snart???
Dagen idag har vært perfekt! Jeg var i seng til kl 2300 igår, klokken på ringing 0450 (man kan ikke kjempe alle kamper med en gang) – nok til en snooze. Det blir 6 timer søvn, som er helt innafor av hva ekspertene sier at man trenger av søvn. Jeg våknet uthvilt og klar for en ny dag. Som vanlig når jeg skal ut og løpe om morgenen lå alt linet opp, løpetøy, sekken var pakket, sko, vanter mm lå klart. I tillegg var tøyet til jentene linet opp og full orden i gangen nede! Jeg fullførte 12 rolige km i sone 1 som planlagt, det tok meg 90 mins akkurat som planlagt. Jeg merker at grenser begynner å flytte seg, for jeg holdt en helt annen fart enn jeg pleier. Kunne nesten strekke litt på beina faktisk i sone 1! OG jogge veeeeldig rolig i oppoverbakke.
En herlig dag på jobb med fine kollegaer, hjem til middag med jentene, ut på svømming med Karoline der jeg satt og jobbet trutt i garderoben med løpsreview til dere (det gjelder å utnytte tiden), hjem igjen – fikk tatt et bad selv, hatt kvalitetstid med jentene samtidig som pasta til Supermann sto på komfyren. Jentene i seng til korrekt tid, ned og lage matbokser til alle i familien, rydde kjøkken og stue underveis – og nå blogg til dere samtidig som stemmen til Tufte kommer fra tv’en med mer mental trening. Klokken er straks 2230…og jeg er faktisk klar for å komme meg i seng. Alt skal være klart for en ny dag!
Javel, dette hørtes kanskje skikkelig stusselig ut for dere, men vet dere, jeg kjenner at det indre stresset er mindre, bare en sånn bagatell som å lokalisere nøklene til jentene nå istedet for imorgen tidlig når jeg skal ut døra er superviktig. Det er kanskje det mest kjedelige A4 livet som finnes, men jeg vet mange som misunner A4 livet. Jeg er heldig, jeg har de fineste jentene ever – og de fortjener en mamma uten indre stress, som er glad og fornøyd – og det blir jeg når jeg får min treningsdose samtidig som jeg har kontroll over hus og hjem. Det er tydeligvis ganske enkelt, jeg kommer nok ikke til å slite i stykker sofaen, og vi får se hvor lenge jeg klarer å være flink – men alt blir en vane – og jeg kjenner jeg er klar for å ta imot de gode vanene til Bertrand Larssen og Joe de Sena!
KlemMari
