…en løpecoach!
Ja…så enkelt, men likevel en luksus jeg vet jeg ikke kommer til å unne meg umiddelbart. Utrolig hvor mye ting egentlig koster når man begynner å summere sammen alt vi bruker på denne hinderløphobbyen vår nå. Påmeldinger, reise, hotell, mat osv…ja det blir en del.
Men likevel føler jeg at jeg står og stanger mot veggen, med de treningsmengdene jeg legger ned burde jeg jo bli noe bedre synes jeg, enn det jeg ihvertfall subjektivt føler. Og i tillegg er jeg elendig på å presse meg selv…testløp osv…det gjør jo ordentlig vondt! Mye mer gøy med roooolig langkjøring i den berømte sone 1.
Ja og hva er egentlig denne berømte sone 1? Hvis bare denne forkjølelsen min slipper taket nå, så er jo egentlig planen å kjøre laktat og maxO2 test på tirsdag. Bare så utrolig irriterende å bli syk akkurat nå..når man har vært frisk som en loppe absolutt hele høsten så måtte jo forkjølelsen komme nå. Men uansett…grugleder meg – jeg tenker bare det i seg selv å få litt forklaring på alle disse sonene og pulsgrensene vil gjøre susen for motivasjonen min de neste månedene.
Ikke at jeg egentlig mangler motivasjon, langt derifra, men det er så mye mer gøy å vite at man trener «riktig» og ikke famler i mørket. Nettopp derfor hadde jo prikken over i’en virkelig vært å ha en coach som kunne fulgt meg de neste månedene. Men takk til Runners World likevel da…har rotet meg frem til det «gamle» løpeprogrammet de la ut i fjor, på Helle Aakesens vei mot halvmaraton. Jeg brukte jo det endel ifjor, og tenker at det skader ihvertfall ikke å myse litt på det igjen og børste støv av gamle kunster.
Så får vi se da, om jeg evt unner meg en ny laktat/maxO2 test til våren, har skjønt så mye nå ihvertfall at det er et veldig konkret mål på hvordan man trener! Og som jeg sa på OCRNorway…så får vi se om jeg tør å dele resultatet… ;)
KlemMari
