Hvorfor løper ikke flere damer ultra?

Det var da jeg stod på startstreken til Österlen Spring Trail i 2017, mitt første ultraløp, at jeg ble klar over den store kjønnsforskjellen i ultraløp for første gang. For av de 140 deltagerne, var det bare 24 kvinner. Mange deltagelser i ultraløp senere, har jeg lært at dette er normen. Andelen kvinner på starten av ultraløpene jeg har deltatt på har variert fra 10% til rett under 30%.

I de kortere distansene og løp som regnes som mindre ekstreme, er andelen kvinner og menn mye mer i balanse. Faktisk er det ikke unormalt at det er flere kvinner enn menn på kortere distanser. På Stranda Fjordtrail 12km og Ecotrail Oslo 10km var det flere kvinner enn menn som deltok. Kvinner har i økende grad inntatt sin plass i løpsverdenen. Derfor tror jeg ikke på forklaringer om at kvinner ikke har det samme behovet og ønsket for å delta på løp som menn.

Spørsmålet om hvorfor så få kvinner deltar i disse løpene, har opptatt meg lenge. Og selv har jeg mer enn en gang meldt meg opp på et ultraløp etter å ha sett at antall kvinner som var påmeldt løpet var sørgelig lav. For meg trigger det faktisk en irritasjon – jeg ser nemlig ingen grunn til at kvinner ikke skal hevde seg i sky og ultra løping på lik linje som menn.

Kvinner er skapt for ultraløping

Resultater viser at jo lengre distansen i ultraløp er, jo mindre blir forskjellen mellom prestasjonene til kvinner og menn. De senere årene har vi sett flere kvinner vinne de lengste distansene og også sette utrolige løyperekorder. Jasmin Paris vant det prestisjefylte 430 kilometer lange Spine Race i 2019 og brøt samtidig løyperekorden med utrolige 12 timer. Som om ikke det var nok – hun pumpet ut melk underveis i løpet til spedbarnet sitt. Og Courtney Dauwalter ble i 2023 den første personen noensinne til å vinne de  tre ikoniske 100-miles løpene Western States 100, Hardrock 100 og UTMB på ett kalenderår.  

Vi ser at på de kortere distansene er forskjellen størst mellom kvinner og menn. Fysiske forskjeller som muskelmasse, styrke, større hjerte og lunger og lengde på bein gir menn en fordel i de kortere løpene. Men i de virkelig lange løpene har farten mindre å si. Der er mental seighet og evnen til å tåle ubehag over mange timer det som skal til. Det å kunne holde seg våken og fortsette med oppgaven man har, ett ben foran det andre i mil etter mil. Da holder det ikke med rå muskelkraft.

Mange kvinner som løper ultraløp vil kunne kjenne seg igjen i at man blir forbiløpt av mange menn til å starte med, for så å passere dem igjen etter 40-50 kilometer eller mer. Kvinner er ofte bedre enn menn til å tilpasse farten slik at de ikke løper seg tomme for tidlig i løpet. Vi har nok det å være forberedt på de lange øktene litt i ryggmargen.

Hvorfor løper flere menn enn kvinner ultraløp?

Årsakene til at vi finner færre kvinner enn menn i ultraløp er sammensatte, på samme måte som kjønnsforskjellene vi har ellers i samfunnet vårt den dag i dag.

Sosiale forventninger: Tradisjonelt har menn blitt oppmuntret til å være mer risikovillige og utfordre seg selv fysisk. Derfor appellerer nok også ofte beskrivelsene av mange sky og ultra løp mer til menn enn kvinner. Løp som beskrives som «planetens tøffeste løp» og «Norges mest ekstreme fjelløp» er rettet mot en mer macho motakergruppe. Dette kan påvirke deres deltakelse i ultraløp. Hvordan løpet annonseres har stor betydning. Å annonsere et løp som «en rask løype» legger unødvendig press på de langsomme løperne. Hvis man heller skriver «her velger du selv om du vil gi full gass eller ta turen i et behagelig tempo» fremstår løpet mer inkluderende med en gang.

Historisk skjevhet: Ultraløp har en lang historie, og tidligere var det få kvinner som deltok. Vi må også huske at vi ikke skal lengre tilbake i tid enn 1969 at det ble tillatt at kvinner deltok i maraton. Og det var først i 1975 at Holmenkollstafetten åpnet for kvinnelig deltagelse! Denne skjevheten har nok fortsatt å påvirke deltakelsen i moderne tid.

Tilgang til tid og ressurser: Ultraløp krever mye tid og dedikasjon. Selv om kvinner i dag som hovedregel er ute i full jobb, er det ikke å komme bort fra at de ofte har en høyere omsorgsbelastning på hjemmebanen enn menn. Generelle samfunnsstrukturer og kjønnsrollemønstre gjær at menn tradisjonelt har hatt mer fritid og økonomiske ressurser til å forfølge slike lidenskaper. Mødre som løper ultra oppgir ofte at tidsklemma har skylden og at det å ordne barnepass både i forbindelse med trening og løp er en utfordring.

Stereotyper og selvbegrensning: Kvinner kan bli påvirket av stereotyper som tilsier at de ikke er like sterke eller utholdende som menn og at de tåler ultraløping dårligere. Dette kan føre til selvbegrensning når det gjelder å delta i krevende løp. Det at det er få kvinnelige deltagere på startstreken er også med på å holde deltagertallet nede. Når flere kvinner deltar trekker det flere kvinner med seg.

Over og undervurdering: Menn generelt overvurderer mestringsevnen sin, mens kvinner oftere undervurderer sine evner til å mestre nye utfordringer. Mens menn oftere tar sjanser og er mindre redde for å gjøre feil, så vil kvinner oftere ha behov for å føle seg sikre på at de vil klare oppgaven før de satser.

Løp som har fått det til

• Men den dårlige statistikken er ikke alltid tilfellet. Det finnes nemlig flere ultraløp som har knekket koden for å få flere damer til å stille til start. MUT by UTMB har nesten 50% kvinner som stiller til start sammenlagt på sine distanser.
• Icebug Xperience West Coast trail – etappeløp som går over 3 dager med en total distanse på 75km. Løpsarrangøren har fokus på opplevelsen og at det skal være et bra arrangement for hele familien. De har tre startklasser; Løp, løp-gå eller gå. I tillegg har de egen KidsCamp der barna blir ivaretatt mens foreldrene er ute og løper.
• Lakeland 50 (80km) der 40% av deltagerne var kvinner i 2023.
• SheRunsUltra – Verdens første ultraløp kun for damer. Hadde flere enn 500 deltagere i 2023 og det er allerede påmeldt over 550 damer i 2024.
• Treshold trail series har over 50% kvinner i flere av sine ultraløp. De tilbyr muligheten for å dele opp et 100km løp ved at du kan løpe 50km den ene dagen og 50km den neste dagen. Eller du kan velge å bare løpe 50km i av dagene eller 100km på en dag.

Sitater fra ultraløper kvinner

«Da jeg kvalifiserte til 24timers verdensmesterskapet i 2023, var vi 6 menn og 4 kvinner på det brittiske laget. Det første vi damene gjorde da vi opprettet WhatsApp gruppen var å snakke om hvordan vi skulle organisere barnepass for uken vi skulle være borte. Jeg tror ikke akkurat det var samtalen blant mennene på laget, selv om flere av dem er fedre…» – Sophie Power (Sitat fra Podcasten Trail Society, episode 58).

«Ultraløpermiljøet er fantastisk, og jeg liker å være en del av det. Jeg melder meg på løp og er frivillig på løp hvor løpsarrangørene tydelig har fokus på deltakernes trivsel på arrangementet, sikkerheten og bærekraften til arrangementet. De frivilliges opplevelse på arrangementet er også viktig og jeg liker spesielt godt arrangementer der løpsarrangørene gir noe tilbake til lokalsamfunnet». – Katie Robertson

«Mange har en tendens til å måle seg med de beste, og det må vi slutte med. Jeg liker å utfordre meg selv med å løpe lange løp. Synes det er mange interessante ultra løp og har som mål å klare 100 miles i år. Ellers er det motivasjon til daglig trening å melde seg på et løp.»  – Kirste

«Gutter kan tisse hvor som helst, jenter må ofte løpe langt for å finne et sted i skogen og bruke tid på det mens klokken går. Jenter får også mensen og det kan gjøre det enda vanskeligere å finne et sted for å skifte. Det hender også at jeg føler meg litt utrygg når jeg løper løp midt på natta. Da føler jeg meg som kvinne mer sårbar». -Ana Theresa Holsether

«Damer har minst like mykje å gjer i ultraløping som menn. Vi er seige som f! Eg spring ultra fordi det gir meg noko eg ikkje kan få nokon anna plass. Og då spelar det verkeleg ingen rolle kva plass eg kjem på. Eg skal oppleve naturen og fullføre. For mi eiga skuld». -Linda hovde

«Det er få tid til å trene er det absolutt vanskeligste, og der har jeg mye å takke mannen min. Vi er heldige å ha hans familie og noe venner i nærheten som har hjulpet mye. I tillegg har jeg alltid vært god til å planlegge tiden og treningen min i en travel hverdag, så det har vært ekstra viktig med småbarnsliv nå. Men det har også krevet en endring i mindset, jeg skal trene smart men ikke mest. Familien er jo viktigst og jeg vil jo også bruke sammen med familien. Så for meg det handler det om god planlegging, effektiv/smart trening, og støttende familie og venner».  – Marjo Liikanen

«En venninne som har drevet med ultraløp i mange år anbefalte ultraløp for meg.  Hun mente at det ville passe bra i siden jeg er glad i natur og ganske seig. Hun beskrev det som et slags lite eventyr, en stor opplevelse pakka inn på kortere tid. Det er jo veldig praktisk når man er midt i småbarnsfasen i full jobb, men savner tida hvor vi bare dro avgårde på ukesturer når det passet. Jeg lot meg lokke av konseptet om at det handla mer om å «stå i det», holde ut, enn det å faktisk løpe fort». – Marie E. Syljuåsen

«Jeg tror det er viktig at sterke kvinner viser vei. Og at også kvinnene i «baktroppen» viser med stolthet sine prestasjoner og delmål på veien». – Maren Persson

Hva tror du skal til?

Har du tanker om hva som skal til for å få flere damer til å melde seg opp på ultraløp og skyraces? Legg gjerne inn en kommentar om hva du tror vil gjøre det mer attraktivt for kvinner  melde seg på løp.