Hvorfor gidder jeg å løpe så langt når jeg bruker så lang tid?

Svaret på spørsmålet er veldig enkelt: Jo lengre tid jeg bruker, desto mer moro har jeg!

Det er de lange løpene som er mest morsomme, i alle fall synes jeg det. Det er også de lange løpene som gir mest opplevelse. Lengst mulig ute på tur gir mest mulig opplevelse.

Jeg skulle ønske at flere som meg, representanter for baktroppen, tok sjansen og ble med i de lange løpene. Jeg har hele tiden ønsket å vise at disse løpene er for alle, ikke bare for de sprekeste. Når jeg forteller andre at jeg har løpt både maraton og 50K, får jeg ofte en respons som «Wow, du er sprek!», «Det er helt rått!» og «Det hadde jeg aldri klart!».

De to første utsagnene er jo faktisk delvis sant, selv om jeg som regel svarer i ren refleks «Nei, jeg er ikke sprek, jeg er bare veldig glad i å løpe» og «Det er ikke så rått, det finnes mye som er langt råere». Selvfølgelig blir man sprek av å løpe mye, jeg må klare å ta til meg den. Jeg er langt sprekere nå enn det jeg var for 8 år siden, men jeg er langt fra de sprekeste. Langt derifra!

Og ja, det er rått å fullføre både maraton og Ecotrail 50K! Det er skikkelig rått, for meg! For 8 år siden trodde jeg ikke at det var mulig. Da turte jeg ikke å drømme om det en gang. Da var jeg usikker på om jeg ville klare å fullføre mitt aller første løp som var KK-mila på 10 km i 2011. Det er absolutt en rå prestasjon å fullføre maraton og lengre, og det noe jeg er veldig stolt av.

Når det kommer til det siste utsagnet, «Det hadde jeg aldri klart!», så er det ikke sant. Du kan også klare det, hvis du bare har nok lyst til å klare det! Både maraton og lange løp er en overkommelig utfordring, mulig å klare for veldig mange, hvis du bare trener og vil det nok.

Jeg brukte 6 timer på maraton og nesten 9 timer på Ecotrail 50K i 2018. Marthe Katrine Myhre, som vant dameklassen i maraton samme år, og som også blogger her på Runner`s World, løp på 2 timer og 46 minutter. Jeg brukte over dobbelt så lang tid, men det gjør meg ingen ting! I Ecotrail løp vinner av dameklassen på imponerende 4 timer og 12 minutter. Også her brukte jeg godt over dobbelt så lang tid. Hva så? Jeg skal ikke påstå at jeg hadde det dobbelt så moro som fikk løpe dobbelt så lenge, men jeg kan med ærlighet fortelle at jeg koste meg hver eneste time jeg var ute på tur.

I disse løpene er det også plass til oss som bruker det dobbelte av tiden til vinnerne. Det er plass til baktroppen, til oss som også flytter grenser og vinner! Vi vinner riktignok ikke pallplasser, men vi vinner over hva vi kanskje trodde var mulig for oss selv. Det er også store idrettsprestasjoner!

Jeg blir alltid nysgjerrig, imponert og inspirert når jeg kommer i prat med andre medlemmer i baktroppen under et løp. Jeg blir nysgjerrig på deres historie og imponert over hva de har fått tid. Ja, vi tar oss jo tid til å prate litt i baktroppen. Tempo er ikke høyere enn at pulsen tillater litt prating. Jeg har møtt mange flotte baktroppløpere og latt meg inspirere av dem alle.

Før Ecotrail i fjor hadde jeg løpt regelmessig over flere måneder med stort sett 4 økter per uke. Hver uke besto sånn omtrentlig av en langtur (det er prioøkt hver uke), en økt med langintervaller og to rolige, kortere turer. Ikke noe avansert treningsprogram. Jeg brukte januar – mars på å øke mengden gradvis. I januar var langturene på ca 10 km, i løpet av februar økte jeg opp til 15 km på langturen. I mars løp jeg noe tøffere intervaller og hadde ett par langturer på 20 km. I April løp jeg to langturer på rundt 25 km, de andre langturene på rundt 15 km. En av de første maidagene løp jeg siste lange tur på drøye 30 km. Det holdt! Etter det løp jeg kun turer på 5-12 km frem til Ecotrail i slutten av mai. Jeg har aldri løpt lengre enn drøye 30 km på treningsturer, hverken i fjor eller i årene før hvor jeg har deltatt i Ecotrail. De siste 20 km tar du på løpsdagen! De tar du på vilje, løpeglede og kicket av å være ute på tur i et langt løp. 

Hvis jeg skal ønske meg noe, så er det at både maratonløp og ultraløp blir enda romsligere med tanke på å få med flere i baktroppen. Legg opp til mulighet for tidlig starter og sett cut-off tidene med enda bedre margin. Gjør løpene mulig for enda flere å klare! Litt romsligere tider og cut-off ønskes fra meg. Utover det er folkene og miljøet i løpene, spesielt i ultraløp, mer enn rause nok for å romme oss i baktroppen. I Ecotrail blir du heiet på og får klapp på skulderen, uansett hvor raskt du løper. Uansett om du løper eller går. Jeg går mye i løpet av mine lange løp. Jeg har imidlertid en drøm om å prøve meg på 80K i Ecotrail. Distansen har jeg tro på at jeg skal kunne klare å fullføre, men cut-off tidene for 80K er nok ikke romslige nok for meg dessverre.

Til alle dere som tror at dere ikke kan klare det! Jeg vet at det er mulig, det har jeg vist flere ganger. Du må ha lyst til å være ute på tur lenge. Du bør også ha et treningsgrunnlag med jevnlig løping over noen måneder. Og til sist, du må tåle å være sliten, men likevel være bestemt på å fortsette. Da er det absolutt mulig, da kan du klare det! Følelsen når du krysser målstreken, ja den tror jeg faktisk er like god enten du løper på fire timer eller nesten 9 timer! Den følelsen er helt ubeskrivelig!

Tilbake til spørsmålet om hvorfor jeg gidder å bli med i de lange løpene når jeg bruker så lang tid? Jeg blir med fordi jeg kan! Fordi jeg klarer det! Fordi jeg mestrer å løpe langt, selv om det tar lang tid! Jeg gidder, mest av alt fordi det er så utrolig gøy og det gir opplevelser som jeg aldri kommer til å glemme!

Har du lyst til å prøve deg på Ecotrail 50K i år? Bli med da vel! Ta sjansen! Du klarer det! Og jeg lover å holde deg med selskap i baktroppen!