Å gå gravid er sjeldent uten bekymringer og utfordringer. Etter at jeg nylig fikk oppleve å bli mamma for andre gang, har jeg selv fått erfare hvor stor verdien er av å trene regelmessig. 

Mange kvinner vil i løpet av livet oppleve å bli gravide og bære frem et barn – meg selv inkludert. Jeg var så heldig å nylig få oppleve å bli mamma for andre gang, som var en stor lykke!

Helsenorge anbefaler alle gravide å være fysisk aktiv i minst 30 minutter hver dag. Dette er bra både for den som går gravid samt barnet i magen.

Et godt grunnlag

Min anbefaling er å komme i gang med treningen før man tenker på å bli gravid. Mange vil oppleve en del plager spesielt i første trimester, og det er mye lettere å holde på litt av vanene dersom de er der fra før.

Jeg sier ikke at man skal begynne å løpe maraton eller raide seg gjennom alle timene på SATS idet man planlegger en graviditet. Å begynne med 10.000 skritt om dagen, noen av de med raskere gange, og litt enkel styrketrening vil nok for mange legge et godt grunnlag til den dagen man kanskje blir gravid.

Har du trent regelmessig eller vært fysisk aktiv før svangerskapet, bør du holde deg på samme nivå. Men dersom du har rørt lite på deg før du var gravid, burde du gradvis øke aktivitetsnivået til anbefalingene på 30 minutter om dagen.

Risikosvangerskap

Jeg har vært heldig i mine svangerskap og sluppet unna både bekkenløsning og kvalme. Jeg har derimot vært så trøtt i perioder at jeg sovnet stående på t-banen.

Mitt siste svangerskap var også per definisjon et «risikosvangerskap» grunnet komplikasjoner i første svangerskap. Men i en hektisk hverdag, prioriterte jeg fortsatt meg selv og regelmessig trening til tross for at jeg var sliten.

Det handlet ikke om å sette personlige rekorder eller løpe lengst mulig, men å ta vare på meg selv. Å ha trent regelmessig i mange år, vet jeg også hvilken verdi det har å investere i trening både fysisk og psykisk.

Men kanskje er det vanskeligere å se gleden av aktivitet dersom man ikke har vært aktiv før man ble gravid?

Jeg hadde en kropp som samarbeidet hele veien. Selv om det definitivt ble tyngre på slutten (og en god del flere dopauser underveis), klarte jeg å trene jevnt gjennom hele svangerskapet.

Kettlebell på magen

Jeg skal komme tilbake i neste blogginnlegg på akkurat hvorfor jeg er så takknemlig for at jeg fikk trent hele svangerskapet. Det viste seg nemlig å komme ganske godt med når fødselen ikke gikk helt som planlagt.

Jeg prøver ikke å gi deg dårlig samvittighet dersom svangerskapet ditt består av kvalme og Ritz-kjeks, eller bekkenproblemer som gir deg store motoriske utfordringer. Jeg håper heller på å inspirere flere til å ikke være redde for å snøre på seg joggeskoene og bli litt svett, selv om man bærer rundt på en kettlebell på magen i 9 måneder – dersom formen tillater det.

Kanskje kan vi få se enda flere gravide på startstreken til Sentrumsløpet i årene som kommer? Kanskje man må ønske seg en egen klasse 😉