Jeg har alltid vært glad i å være ute! Å komme seg ut på tur, til fots eller på ski, har vært en del av oppveksten. I det voksne arbeidsliv med hverdager, barn og forpliktelser, har løping blitt løsningen på å komme seg jevnlig ut på tur. Jeg elsker hverdager, de er de fineste! Hverdagene kan riktignok være hektiske, travle og utfordrende. Hverdagsløping handler om å løpe når jeg kan og har lyst, og om å prioritere det som er viktig for meg og gleden det gir.
Motivasjonen for å komme seg ut på alle løpeturene er først om fremst opplevelsene:
Jeg liker meg aller best ute på tur. Det er opplevelsene som er den grunnleggende motivasjonen, ikke tider og rekorder. Løpingen gir meg energien og mestringsfølelsen jeg har behov for. Det har etter hvert også blitt motiverende å se hvor mye jeg kan klare. Det er alltid så mye mer enn jeg tror! Den oppdagelsen har betydd mye.
Jeg løp min første 10 km høsten 2011 på et relativt tynt treningsgrunnlag. 10 kilometer føltes langt, men opplevelsen av å delta i løp var fantastisk. Stemningen og energien med startnummer på brystet er vanedannende. Året etter var veien kort til halvmaraton. Regelmessig løping gir rask fremgang, og halvmaraton er en overkommelig utfordring. Siden har det blitt mange 10K og flere halvmaraton. Jeg har lenge hatt lyst til å prøve meg på de lengre distansene, men frykten for å ikke mestre har holdt meg tilbake. I 2016 sendte jeg en sms til en god venninne med spørsmål om vi skulle utfordre oss selv til å løpe Ecotrail 45 km. Hun svarte med å melde seg på! Av en eller annen grunn virket det mindre skummelt enn å løpe et vanlig maraton. Ecotrail er fantastisk og turopplevelse på aller beste vis. Det ble en tøff utfordring, 45 km er langt, men det var mulig. Jeg kom meg i mål og flyttet et hav av grenser underveis.
Drømmen om maraton slipper ikke taket. I år har jeg bestemt meg for å prøve! Jeg tror at det skal være mulig for meg å trene meg opp til å gjennomføre et maraton, selv om jeg ikke er en superløper som konkurrerer i øvre delen av resultatlistene. Jeg løper ikke fort, men jeg har evnen til å ikke gi meg. Det håper jeg skal være nok til å realisere maratondrømmen i Oslo Maraton i september.
Hjemme henger 6 halvmaraton medaljer. Jeg har ingen hvor det står «Maraton» og det må jeg bare ha!
Følg med på veien med hverdagsløping og maratontrening! Man trenger hverken å være toppidrettsutøver eller proff-mosjonist for å sette seg store mål. Jeg tror at alle kan løpe langt, det gjelder bare å bestemme seg for det. Drømmer er til for å oppfylles, men det krever en god dose disiplin på veien!
#runhappy #liveterbestute #drømmenommaraton
