Sponset innlegg
HøstBirken – en virtuell vri Foto: Ian Corless

HøstBirken – en virtuell vri


Har du gått litt lei de vanlige virtuelle løpene og utfordringene? Høstbirken er en mellomting mellom virtuelt og virkelighet.

Virtuelle løp har blitt noe de aller fleste løpere har blitt kjent med det siste halve året. Det har vært utallige virtuelle utfordringer både på de klassiske distansene mellom 5 og 42,2 kilometer og nye utfordringer som for eksempel å samle flest mulig høydemeter i løpet av et gitt tidsrom.

Da Covid-19 satte en stoppe for samtlige av løpene jeg hadde planlagt å delta på i 2020 satte jeg pris på de virtuelle utfordringene som dukket opp. Det ga meg ekstra motivasjon for å legge ut på langtur eller presse meg litt ekstra på en økt.

QR-moro

Men etter å ha deltatt på et godt antall virtuelle løp og utfordringer gikk jeg litt lei. Jeg savnet den ordentlige løpsstemningen. For selv om vi var mange som deltok på det samme virtuelle løpet, så gjorde vi ikke egentlig det samme. Noen løp her, andre der. Noen valgte den flateste og raskeste traseen de kunne finne, mens andre gikk for en teknisk skogsti med kupert terreng eller løp opp og ned Wyller-bakken i Oslo…

Derfor syntes jeg det var skikkelig moro når Birken laget et virtuelt løp med en vri.

Fra den 5. september til 11. oktober i år kan du delta på HøstBirken. Det er en litt annerledes måte å løpe Birken på, men samtidig så løper du faktisk Birken. Konseptet er at du løper Birken 21km traseen fra Birkebeineren skistadion til Håkons hall og skanner QR-koder på veien. På denne måten løper alle den samme løypa, men til forskjellige tider. Om du legger turen til en helg er det nok også stor sjanse for at du møter på andre løpere på turen og.

En litt annerledes Birken

Jeg løp Høstbirken 5 september, og jeg digger hele konseptet. Det er lett å komme seg til start med kollektivtransport og løypa er godt merket hele veien. Traseen er nesten den samme som den vanlige Birken, med unntak av noen forenklinger av start og slutt. Så du får 20 kilometer på klokka i stedet for 21. En annen ting er at du får se Birken traseen i høstfarger. Løypa tar seg nesten enda bedre ut i høstklær enn tidlig sommer.

Ikke forvent noen nye rekorder på Birken traseen når du løper Høstbirken, for du må over flere gjerder på strekningen og det tar også litt tid å scanne de fem QR-kodene for å få godkjent løpet, men det er likevel moro å kunne sammenligne seg med andre som har løpt Høstbirken på Strava, hvor det nå opprettet et eget Høstbirken segment.

Høstbirken er gratis, og når du har scannet alle de fem QR-kodene så kan du hente t-skjorte på sportssenteret i Håkons hall.

Så ta med noen gode løpevenner og ta turen til Lillehammer før 11 oktober og løp sammen eller konkurrere dere imellom. Dette er også en super måte å bli kjent med Birken traseen på hvis du har planer om å delta på Birken, men synes det er litt langt eller ikke er vandt til å løpe i terreng. Nå kan du løpe Birken i ditt tempo, uten mer press en du velger selv.

Bonus tips:

Om du først tar turen til Lillehammer så anbefaler jeg å ta to dager i området. Løp Høstbirken den ene dagen og ta turen opp til Sjusjøen og løp deg en tur i starten av Ultra Birken traseen eller Birken Fjellmaraton traseen. Området mellom Sjusjøen og Pellestova er fantastisk vakkert på høsten.

Foto: Ian Corless

 Copyright www.iancorless.com

Siste utgave av Runner’s World

  • 15 detaljerte og kreative økter som du kan plukke fra – inkludert forslag til treningsprogram.
  • Fire dager med fem naturperler i Hardanger.
  • Test av høstens jakker og tights.
  • Motivasjon og innstilling: hvordan takle nok en sesong uten konkurranser, hvordan møte vinteren – og hvordan bli en livsstilsløper.
  • Ny spalte: Thomas Bedin om bærekraftig løping.
  • Bring the heat! Kan vi få samme effekt av varmetrening som av høydetrening?
  • Ny studie om karbohydratinntak for ultraløpere.
  • Skadefri løping – ikke alltid plankekjøring.
  • Recoveryshakes med karbs og proteiner.

Bli abonnent

Sponset innlegg
Guide til utstyr for høstens løpeturer

Guide til utstyr for høstens løpeturer


Norge kan by på skikkelig ruskevær om høsten, men er det en god grunn til å droppe løpeturene ute? Det synes ikke jeg. Så lenge du har riktig klær og utstyr spiller det ikke noen rolle om regnet pøser ned og det blåser friskt.

Løpe ute året rundt

Jeg løper utendørs året rundt og setter like mye pris på en løpetur i snøen midtvinters som en varm og solfylt sommerdag. Forskjellen er bare at det jeg har på meg og hvor jeg velger å løpe endrer seg. Det blir gjerne mindre fjellløping vinterstid og mer løping i skog og mark der islagte innsjøer og frosne myrer åpner et hav av nye muligheter når det kommer til rutevalg.

Foto: Ian Corless

Jeg skal skrive mer om vinterløping senere, for vinterløping er noe av det beste jeg vet, men før den hvite fine tiden kommer har vi noen måneder med fargerik høst foran oss.

Foto: Sylvain Cavatz

Høsten kan by på mange fine solskinnsdager, men også ruskevær. Da kan det være litt tungt å komme seg ut på løpetur. Etter noen lange fine sommermåneder er det lett å bli bortskjemt når det kommer til varme og tørre løpeforhold. Nå derimot, kommer tiden hvor stiene blir våte og glatte, shortsen må byttes ut med tights og votter og lue finnes frem igjen.

Så hvorfor ikke bare trekke inn på et treningssenter og løpe på mølle i stedet? Gode grunner til å løpe ute i dårlig vær finner du her.

Obs. Jeg er ambassadør for inov8 (fordi jeg digger produktene).

Hva trenger man av klær og utstyr for å løpe ute på høsten?

«Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær»

Gammelt ordtak

Alle turentusiaster vet hvor viktig det er å ha gode klær og sko for at turopplevelsen skal bli bra. Kler du på deg riktig gjør det ikke noe at det er litt vått og grått.

Det gjelder like mye for løping.

Sko med grep

Terrengsko finnes i mange varianter. Du får alt fra minimalistiske barfot sko til maksimalistiske sko med tykk såle og mye demping. I de beste løpebutikkene finner du sko for tørre stier, sko for våte stier, sko for myke stier og sko for harde stier. Og selvfølgelig sko for kombinerte stier. Du kan lese mange forskjellige sko tester i magasiner og på Internett og spør du rundt om hva som er den perfekte terrengskoen vil du få mange forskjellige svar.

Selv har jeg en klar favoritt til høstens terrengløpeturer som byr på våt og glatt stein, våt myr og gjørme. Inov8 X-talon235g gir meg god kontakt med underlaget, har et supert grep og beskytter foten min mot spisse steiner og andre ting jeg kan tenkes å tråkke på eller sparke borti.

Foto: inov8 Scandi

Men når det kommer til sko må du finne en sko som passer akkurat din fot. Derfor bør du ta en tur til en butikk som har greie på løpesko. For eksempel Löplabbet eller Oslo sportslager.

Det som gjør det vanskelig med terrengsko er at du ikke får testet selve grepet når du er i butikken. Spør de som jobber i butikken om de kan fortelle litt om grepet og les de nyeste testene.

Uansett hvilken modell du velger så ikke kjøp Goretex sko. Plumper du uti en vannpytt er det bedre å ha en sko som slipper vannet ut enn å løpe resten av turen til lyden av skvulping fra skoene dine.

Vind og vanntett jakke og bukse

Skal du løpe ute hele året i Norge trenger du en jakke som holder deg tør og varm, men som samtidig har gode pusteegenskaper. Min favoritt er inov8 Stormshell jakken som jeg har brukt de siste 3 årene. Jakka bruker jeg året rundt. Den er med meg i sekken når jeg løper i fjellet sommerstid og den brukes som ytterste lag når jeg løper ute vinterstid. Det viktig at klærne jeg løper med kjennes lete ut og at de lar meg bevege kroppen fritt samtidig som de beskytter meg mot vær og vind. At jakka har en hette som sitter godt rundt hodet og også kan pakkes sammen slik at den tar opp lite plass i løpevesten er også viktige egenskaper en vind og vanntett løpejakke bør ha.

Foto: Sylvain Cavatz

En vind og vanntett bukse bør alltid ha en plass i sekken når du løper på fjellet uansett årstid. På stiene i Oslomarka derimot er det sjeldent jeg har behov for å løpe med vann- og vindtett bukse. Når du løper er det musklene i beina som jobber mest og muskelarbeidet produserer varme. Derfor blir det ofte litt i varmeste laget å løpe med vind og vanntette bukser.

Det hender jeg velger en vanntett løpebukse på de dagene det regner, blåser og gradestokken ligger rundt null. Spesielt om jeg skal ut på langtur og skal holde et rolig tempo i flere timer. Da bruker jeg inov8 Trailpants. De er behagelige å ha på, lar meg bevege kroppen fritt, puster bra og holder vind og vann ute. Buksa bruker jeg også som ytterste lag på kalde og vindfulle vinterdager.

Tips: Jeg bruker kun NikWax TechWash og TxDirect til å vaske de vann og vindtette løpeklærne mine. Du kan lese mer om hvorfor og hvordan du tar vare på de vann og vindtette løpeklærne dine her.

Sokker:

Jeg bruker nesten utelukkende ullsokker når jeg løper ute om høsten. Da gjør det ingenting om jeg blir våt på beina, for med ull på holder føttene seg varme likevel. Sokkene bør sitte godt på foten og ikke ha sømmer som irriterer på noen måte.

Tights, bukse eller shorts?

Når det gjelder klær er det lurt å være forberedt på det meste. På kortere løpeturer velger jeg gjerne i shorts til langt uti november, men på lange og rolige turer er det godt å ha tights. Etter hvert som det blir minusgrader vil jeg også bytte ut den vanlige løpetights med en vinterløpebukse, men da er vi gjerne over på vinterløping og det skal jeg skrive om senere en gang.

Foto: Ian Corless

Base-layers

Jeg velger gjerne base-layers av ull om høsten. Invester i en langermet og en kortermet topp i merino ull så har du både til de fine høstdagene og de litt kjøligere høstdagene. Ull regulerer varmen og passer like bra på varme dager som på kalde. Ull holder deg også varm selv om du blir våt. Selv om den vind og vanntette løpejakka puster godt så blir man lettere svett og klam og da er det bra å bruke ull som transporterer svetten bort bra huden.

Innerst inne

Er du dame anbefaler jeg deg å investere i en sports-bh i ull. Det hjelper nemlig lite å ha base-layer i ull om du har en sports-bh i syntetisk materiale innerst. Det finnes sports-bher i ull i mange varianter og prisklasser. Pierre Robert og Lindex har rimelige og bra varianter som passer meg, men alle damer vet at sports-bh er en smakssak og hva som passer meg sitter ikke nødvendigvis riktig på deg. Undersøk hva som finnes på markedet og prøv forskjellig varianter for å finne en variant du vil bli fornøyd med.

På hodet og hendene

Jeg begynner å bruke buff og vanter lenge før shortsen legges bort for vinteren. Vanter finnes i mange varianter. For høstløping, spesielt på de våte og vindfulle dagene, er de fint å ha noen vann og vindtett votter. Om det er riktig surt og kaldt bruker jeg tynne ull liners i tillegg. Buff er et annet plagg som alltid er med meg på tur, sommer som vinter. Buffen bruker jeg som pannebånd og hals på høsten.

Foto: Ian Corless
inov8 All Terrain Mitts holder hendene mine tørre og varme selv på skikkelig våte dager.

Ekstra skift

Om du løper langtur og planlegger et stopp på en marka-stue eller må ta buss hjem trenger du å ha et tørt plagg til overkroppen som du kan skifte til når du har pause eller når løpeturen er ferdig. Ellers blir du raskt kald. Dette gjelder også sokker. Legg tørt klesskift i en drybag, så unngår du at klærne blir våte om det skulle begynne å regne.

Vest eller løpesekk

Du bør ha en god løpevest eller sekk som du kan ha klærne i når du er ute på langtur. Ofte byr høsten på svingene temperaturer og selv om det er kaldt på morgenen kan det bli t-skjortetemperatur utpå dagen. Derfor bør du kle på deg lag som du kan ta av og på etterhvert som kroppen blir varm eller kald. Jeg anbefaler en vest som kan ta 10-15L så ha du god plass til både ekstra klær, mat og vann.

Inov8 Race Ultra pro 2in1 gir deg mulighet til å variere størrelse etter behov.
Foto: Ian Corless

Hodelykt

Med høsten kommer også mørket. Om du skal løpe tidlig på morgenen eller på kvelden trenger du en god hodelykt. Min erfaring er at kvalitet og pris henger sammen. Du får det du betaler for når det kommer til lysstyrke, batteri og kvalitet på lyset. Jeg har flere forskjellige hodelykter og hvilken jeg bruker varierer etter behov. De som avgir best lys er gjerne også de tyngste.

Foto: Will Roberts

Det kommer nye hodelykter hvert år. Les de nyeste testene og spør i butikken når du skal gå til innkjøp av hodelykt. Husk at det krever mer av en hodelykt som skal brukes til løping enn av en hodelykt som skal brukes til rolige gåturer.

Trenger du mer motivasjon?

Så lenge du har riktig utstyr og tar riktige stivalg er det liten grunn til å droppe løpeturen selv om det er dårlig vær. Ofte er det dørstokken det er tyngst å komme seg over. Om du trenger mer motivasjon for å komme deg ut på tur i regn og ruskevær så får du det her. Det er nemlig mange fordeler med å løpe i dårlig vær.

All photos copyright all rights reserved.

Sponset innlegg
Mat til Fastpackeren

Mat til Fastpackeren


Lurer du på hva du skal ta med av mat når du skal ut på løpetur med telt i sekken? Fastpacking er gøy og det er lett å forstå at flere og flere drar ut på løpeeventyr med alt man trenger av mat og utstyr for noen dager. Men hva er det lurt å pakke med seg av fuel når du skal fastpacke? Her får du tips til mat som veier lite, men metter godt…

Uten mat og drikke, duger løperen ikke…

Alle som har vært på telttur vet at maten utgjør en betydelig del av oppakningen, men som det sies, «uten mat og drikke, duger helten ikke». For en som skal bevege seg flere mil om dagen med en sekk som kanskje veier 6 kilo eller mer, så er dette absolutt en sannhet.

Foto: Ian Corless

Jeg, en dame på 33 år som er 172cm høy og veier 60kg, trenger 1600 kcal daglig hvis jeg bare ligger på sofaen hele dagen. Om jeg derimot slenger 6 kilo på ryggen og løper 40 kilometer har jeg økt kalori behovet mitt med nærmere 3000 kcal!

Men å bære med seg så mye mat at du kan få i deg 4500 kcal om dagen er ikke aktuelt. For da vil dagsrasjonene med mat komme på over et kilo. Per dag. Og om du skal ut på en tre-dagers tur vil du ikke lenger ha det som kan sies å være en lett sekk.

Selv om du har valgt det letteste av utstyr til fastpacking som finnes på markedet.

Når du fastpacker vil du på mange områder være nødt til å inngå et kompromiss. Du må akseptere litt mindre luksus for å klare å holde vekten på sekken nede. Bare det mest nødvendige av klær, et sett til løping og et sett til camp. Noen av klærne må du forvente å bruke både på camp og til løping. Sånn er det med maten også. Du vil sannsynligvis bli nødt til å redusere mengden mat til et nivå som gjør at du vil være litt sulten i løpet av turen. Akkurat nok mat til at man klarer å komme seg igjennom dagene med løping, også får man heller fylle på underskuddet av mat når man kommer frem til sivilisasjonen igjen.

Tell kalorier

For meg har 2500 kcal om dagen vært noe jeg kan leve med uten å føle at jeg er døden nær av sult. Men dette varierer selvfølgelig fra person til person.Hvilket aktivitetsnivå du planlegger å ha på turen og om du løper i kalde eller varme temperaturer er også av betydning. Om du løper i veldig kalde temperaturer øker kaloribehovet betraktelig. På samme måte er 20 kilometer om dagen i lett skogsterreng noe annet enn 40 kilometer i tøft fjellterreng.

Men uansett hvor mange kalorier du personlig trenger for
ditt eventyr, så vil valget av mat ha mye å si for vekten på sekken.

Turmat er et godt kjent begrep i Norge og de aller fleste
har et forhold til Real turmat og «Rett i koppen» produkter. Vekt, pris, smak
og behag er gjerne det som avgjør hva den klassiske turgåeren i Norge putter i
sekken. Her skal jeg skrive om alternativer når det kommer til turmat og hva
jeg foretrekker å ha med meg i sekken på tur.

Toro til hverdags og Knorr til fest

Et alternativ til de ferdige turmat-produktene er å lage sine egne poser med turmat som bare krever at du heller over varmt vann for at du skal ha mat som er spiselig. Når pengepungen min har vært tom har jeg innimellom gått for dette alternativet.

Soppstuing med spekeskinke

Bland en pose med potetmospulver, (den som kun skal tilsettes vann), sammen med en halv pose soppsuppe fra Knorr i en plastikkpose med zip. Når maten skal spises varmer du bare opp vann (litt mer væske enn hva som står på potetmosposen). Da har du en form for soppstuing. Eller, soppstuing er vel å dra det litt langt, men det er potetmos med smak av sopp. Har du med deg litt spekeskinke eller tørket kjøttsnacks kan du slenge litt av det oppi, så får du noe som kan ligne på en middagsrett.

Vekt uten kjøtt: 125g

Kcal: 470

Pris: ca.40 kr, avhenger av hvor mye kjøtt du velger å putte
oppi.

Pasta Formaggio (first price)

Helt enkelt; kjøp en pose med Pasta Formaggio, hell
innholdet over i en plastikk zip pose som tar minimum 1L, kok opp 4-5dl vann,
hell vannet i plastikkposen og rør om, lukk igjen plastikkposen og la maten stå
i 15 minutter. Sausen blir ikke ordentlig tykk, men spagettien blir myk og i
det minste spisbar.

Vekt: 148gr

Kcal: 552

Pris: 12kr

Couscos med kjøtt og grønnsaker

Dette er kanskje min favoritt når det kommer til de billige alternativene. Bruk en plastikkpose med zip, hell oppi 100gr couscous og en pose med Minestrone cup soup (eventuelt grønnsaksuppen fra rett i koppen). Så er det bare å koke opp 2dl vann og helle i posen, lukk posen og kna litt på innholdet sånn at det blander seg godt. Ha i det du vil av tørket kjøtt eller spekeskinke og maten er ferdig.

Vekt: 125gr (uten kjøtt)

Kcal: 460 (uten kjøtt)

Pris: 10kr uten kjøtt, mengde og type kjøtt du velger å
tilsette avgjør totalpris.

Nudler

Nudler tar en del plass selv om de veier lite. To pakker nudler veier 170gr, men gir deg nesten 600 kcal. Prisen er, som de fleste studenter vet, upåklagelig. Går du for de aller billigste variantene betaler du ikke mer enn 6-7 kroner for to pakker.

Babygrøt

Ja, her er det bra næringstetthet for pengene. Det som er positivt med babygrøt fra Nestle og lignende er at du ikke trenger å bruke kokende vann for å lage grøten. Det holder med 35-40 grader varmt vann. Så kan du spare litt gass. Du fyller en plastikkpose med zip med 125gr babygrøtpulver, heller på ønsket mengde vann, rører og venter noen minutter. Jeg anbefaler at du heller tar litt for lite, enn litt for mye vann i grøten. I motsetning til alle de andre «matrettene» jeg har skrevet om til nå så er dette en rett som har en ganske god sammensetning når det kommer til næringsstoffer.

Vekt: 125gr

Kcal: 530

Pris: 20kr

Billig er ikke alltid bra…

Det finnes flere slike billige alternativer til turmat. Hvordan det smaker spør du? Tja, det er ikke akkurat noe jeg gleder meg til mens jeg er ute og løper. Dette er mat som stagger sulten, men som på ingen måte er noe jeg koser meg med. Dessuten er jeg ganske sikker på at de aller fleste ernærings-spesialister grøsser ved tanken på at dette er det man stapper i seg etter en lang og tung løpeøkt. Men om penger er det som stopper deg fra å dra ut på tur, er det greit å vite at det finnes alternativer.

Jeg anbefaler imidlertid at du, selv om pengepungen er skranten, velger å bruke penger på noen litt mer fullverdige måltider i tillegg til disse billige variantene. En idé kan være å gå for 50/50. For hverken kropp eller sjel har godt av 4 dager med potetmos og posesuppe som hoved næringskilde.

Frysetørket mat

De fleste kjenner til Real Turmat. Frysetørket mat har vært en vanlig ingrediens i «den norske turopplevelsen» i mange år. Frysetørket mat lages ved at de ferdigkokte ingrediensene raskt kjøles ned til lav frysetemperatur og deretter tines de opp igjen samtidig som vannet fjernes. Så blandes de forskjellige frysetørkede ingrediensene (potet, grønnsaker, krydder og kjøtt) før det vakumpakkes.

Foto: Ian Corless

Maten er altså ikke kokt sammen og det blir litt samme konsept som når du blader en pose potetmos med en pose soppsuppe og slenger i litt tørt kjøtt.

Real turmat og andre frysetørket turmat varianter ligger prismessig på mellom 70 og 130kr. Fordelen med disse produktene er at sammensetningen av næringstoffer er mye bedre enn potetstappe med soppsuppe og litt spekepølse. Og de er raske å tilberede. De smaker også, som regel, bedre enn couscous med minestronesuppe.

Produkt: Pasta Bolognese (Real)

Vekt: 139gr

Kcal: 523

Pris: 99kr

Ferdigmat som smaker ferdigmat

Men det er ikke mat jeg ville valgt hvis jeg kunne velge fritt. For noen dager går det greit, men det smaker veldig ferdigmat og jeg går fort lei.

Det varierer hvor mange kalorier de forskjellige produktene har. Som regel ligger en normal porsjon på mellom 500 og 600ckal. Noen av produsentene som lager frysetørket mat har matretter med et ekstra høyt fettinnhold, noe som øker antall kalorier betraktelig.

Dette er bra om du skal ut på tur i veldig kaldt vær. For eksempel har Expedition food, som jeg brukte da jeg løp Ice Ultra, retter som er spesielt rike på fett. De har også forskjellige størrelser på pakkene og jeg gikk for 800kcal porsjonene til middag. Da jeg løp Ice Ultra var hoveddelen av det jeg dyttet i meg i løpet av turen fett. Om du skal løpe i varmere strøk, som for eksempel i Sahara, vil du nok foretrekke et kosthold med mer karbohydrater og proteiner, selv om dette gir færre kalorier per 100gr.

Erfaring fra Ice Ultra

En av tingene jeg lærte under Ice Ultra var at matlysten og smaken endrer seg etter lange dager med hard fysisk aktivitet. Maten som smakte helt greit da jeg testet den ut i forkant av løpet, og som også smakte greit de første dagene av løpet, fikk meg nesten til å kaste opp på dag 4. Mine tips er å ha forskjellig mat med på turen og sørg for at det er mat du virkelig liker. Det er også mulig å piffe opp maten med litt chilli pulver eller tørkede urter.

Tørket mat

Jeg har spart det beste til slutt. Å tørke mat er en av de eldste formene for konservering. Maten er laget på ordentlig måte, sånn som du ville laget den hjemme, ved at alle ingrediensene har fått koke sammen og tatt til seg smak fra kraft og krydder. Når maten er ferdig, tørkes maten ved hjelp av varmluft slik at vann og væske trekkes ut. Jeg var ikke klar over forskjellen på frysetørket mat og tørket mat før jeg oppdaget Firepot turmat. Den gule posen lyste mot meg i butikken og jeg ble fristet til å teste ut maten. For posen lovet turmat utenom det vanlige; mat som smakte som hjemmelaget mat.

Foto: Ian Corless

Prisnivået var likt som de andre turmat produsentene, så hvorfor ikke prøve?

Og produktet holdt hva det lovet. Jeg har aldri før opplevd å spise turmat som smakte så godt at jeg kunne tenke meg å spise det hjemme til vanlig også. For maten både smaker godt og konsistensen er som vanlig mat. Dette er mat jeg gleder meg til når jeg er ute på tur.

Mat som smaker hjemmelaget

Tørket turmat tilberedes på samme måte som frysetørket turmat; du heller varmt vann over den tørre maten, rører rundt og venter til maten er rehydrert. Bare husk å ta ut den lille pakken O2 absorberer først. Forskjellen på frysetørket mat og tørket mat er at det tar litt lengre tid å rehydrere tørket mat. Mens Real turmat sine produkter er ferdige på 5-7 minutter, bruker maten fra Firepot 15 minutter. Men de 10 ekstra minuttene du må vente er 100% verdt det. Det skal også nevnes at både frysetørket og tørket mat kan tilberedes med kaldt vann om nødvendig, men da tar det mye lengre tid. Og det smaker selvfølgelig mye bedre om maten er varm. Firepot vil kunne bruke opp til 1 time på å bli rehydrert med kaldt vann, men det er altså ingen katastrofe om du skulle gå tom for gass.

Jeg vet om folk som lager turmat selv på denne måten. Det er helt klart en måte å gjøre det billigere på, men det er en tidkrevende prosess, som jeg hverken har tid eller lyst til å gjøre selv.

Min favoritt

Førstevalget mitt når det kommer til turmat er Firepot turmat. Og ja, Firepot har veganske alternativer. Faktisk, så har jeg vanskelig for å bestemme meg for om jeg liker den veganske pasta bolognesen eller den med kjøtt best. Begge er kjempe gode. Dessuten har de en havregrøt som slår min egen hjemmelagde havregrøt langt ned i støvlene.

Foto: Ian Corless

At det i hvert fall er noe for enhver smak i sortimentet deres er helt klart, og det vil nok ta lang tid før du går lei av menyen.

Produkt: Pasta Bolognese (Firepot)

Vekt: 135gr

Kcal: 635

Pris: 88kr (på revir.no)

Snacks

Når det kommer til fuel mellom frokost og middag slår jeg et slag for god gammeldags turmat; nøtter (536 kcal/100gr), sjokolade (570 kcal/100gr) og kjeks (480-540 kcal/100gr). Dette er mat med høy energitetthet. Visste du for eksempel at en Ballerinakjeks inneholder hele 70 kcal? Ikke de sunneste matvarene kanskje, men for noen dager går det bra. Dette er matvarer som gir mye energi og det er jo det du trenger når du er ute og løper mange timer om dagen.

En annen god ting å ha med i sekken er
gammeldags dansk fleskesvor. Det er salt og godt og gir deg hele 671 kcal per 100
gram!

Tørket frukt av diverse slag kan også være fint å ha med på tur. En tørket fiken inneholder omtrent 50kcal og gir deg i tillegg fiber som hjelper deg å holde magen i gang. Noe som trengs om du skal dytte i deg mengder av nøtter, sjokolade og kjeks i 3-4 dager.

Om du er av typen som MÅ ha brød, så anbefaler jeg polarbrød. Disse er lette, mettende og holder seg ferske noen dager. Sammen med en skive spekeskinke er dette et godt lite måltid.

Drikke til turen

Så lenge det ikke er ekstremt varmt eller at jeg planlegger å løpe hardt holder jeg meg til vann. Ved høy aktivitet i varmen kan det være lurt å ha med elektrolytter. Ellers så liker jeg å ha med instant kakaopulver sånn at jeg kan lage varm kakao om kvelden. Noen teposer er gjerne også med på turen. Det er godt med noe varmt å drikke for å få varme i kroppen før man legger seg.

Ha en smakfull tur

For meg betyr det mye at jeg liker maten jeg har med meg på tur. Det gjør hele turopplevelsen mye bedre. Det er også viktig at jeg har nok å variere mellom i løpet av dagen sånn at jeg ikke går lei. Fleskesvor er godt, men etter Ice Ultra og en pose fleskesvor om dagen orket jeg knapt å se en pose fleskesvor igjen. Derfor anbefaler jeg at du lager porsjoner med forskjellige typer kjeks, nøtter og sjokolade sånn at du får så mye variasjon som mulig.

Foto: Ian Corless

Nå håper jeg at du har fått litt ny turmat inspirasjon og at dette innlegget kan bidra til at det blir litt lettere å pakke fastpacking sekken. Om du vil lese mer om fastpacking finner du alle innleggene jeg har skrevet om fastpacking her. Jeg har også skrevet to poster om fastpacking på engelsk; Fastpacking for beginners og Fastpacking with tent.

Sponset innlegg
De gærne løperne

De gærne løperne


Lenge leve idiotiske ideer og folk som er sprø nok til å bli med på dem.

– Elisabeth Borgersen

Ultraløping. Et ord som har blitt mer og mer vanlig også blant norske løpere, men som fremdeles regnes som en sport for de spesielt interreserte. For folk flest høres det ille nok ut å skulle løpe et maraton. Legg til 10km og folk flest vil si WOW. Doble distansen og de vil tenke at du er passe bra sprø. Fortell dem at du skal løpe et 230km langt løp i -40 kuldegrader på truger og de begynner å lure på om du bør sperres inne for ditt eget beste.

Foto: Ian Corless

Ja, ultraløping er litt galskap. Og det verste er at det er en eskalerende form for galskap.

Bare litt lenger…

For det er lett å bli hekta på tanken om at «hvis jeg klarte 50km, så må jeg vel klare 60 også?» Og når du har klart det er det ikke så mye lenger å løpe 80km. Og før du vet ordet av det har du meldt deg opp på et 100 miler løp, 160 kilometer, nesten 4 fulle maraton etter hverandre…

Nei, fult så gal har jeg ikke blitt enda. Og for å være ærlig så tror jeg ikke at 100 miles løp er noe for meg. Jeg velger heller en annen form for lange løp.

Etappeløping er mer min greie. Flere dager i strekk med distanser mellom 30 og 80km om dagen. Gjerne de litt ekstreme typene som går igjennom tøft terreng med veldig varme eller veldig kalde temperaturer og med alt du trenger av mat og utstyr på ryggen.

Foto: Ian Corless

Men 230km på 6 dager igjennom jungel og regnskog i Costa Rica i tropetemperaturer høres kanskje ikke så mye bedre ut en å legge ut på 160km i et strekk?

Grenser som flytter seg

Det er ikke lenge siden jeg selv ville fått hakeslepp om noen fortalte meg at de skulle gjøre noe slikt. For 4 år siden var det å skulle løpe et vanlig halvmaraton helt uaktuelt. 21km hørtes uendelig langt ut og noe jeg trodde ville ta meg evigheter å trene meg opp til. Men allerede i november samme år hadde jeg begynt å legge planer for mitt første fullmaraton.

Foto: Sylvain Cavatz

Og etter det var det gjort. Hvert år flyttet jeg grensene lenger og lenger. Og i takt med det endret også standarden min seg for hva jeg regnet som helt klin kokos. Løpe 230km i -40? Tja, andre har klart det så hvorfor ikke jeg?

Knekkebrød sprø prosjekter

Men noe jeg aldri hadde trodd jeg ville kunne finne på å
gjøre var å løpe opp og ned Wyllerbakken i Oslo 20 ganger på en og samme dag.

Foto: Ian Corless

Wyller er bakken 1300m lang og er den lengste bakken i Oslo vinterpark. En tur opp og du har 300 høydemeter i banken. 20 ganger opp, (og ned), og du har sanket 6000 høydemeter fordelt på 54 kilometer.

Syns du det er sprøtt? Min partner in crime, Elisabeth Borgersen, la på 10 ekstra turer opp og ned og fikk inn 8880 høydemeter, altså mer enn høyden på Everest, på 17 timer og 40 minutter. Just saying…

Hvorfor?

Og om du lurer på hva som får to jenter til å ha lyst til å løpe opp og ned en slalombakke hele dagen så er det fordi vi synes det er gøy.

Ja, for vi hadde det knall moro.

Foto: Ian Corless

Du får pratet om utrolig mye rart i løpet av en sånn dag. Vi hadde fylt opp bilen til Elisabeth med brus, snacks og godteri nok til en stor barne-bursdag, og parkert den nederst i bakken. Der hadde vi regelmessige pauser hvor vi fylte på med energi for ferden videre.

Opp og ned. Først Galdhøpiggen, så Mont Blanc, deretter Kilimanjaro og så ga jeg meg altså etter 12 timer og 37 minutter og 6000 høydemeter. Da hadde knærne mine fått nok.

Ikke av å løpe opp, men av å løpe ned.

Foto: Ian Corless

Men Elisabeth fortsatte noen timer til og kom seg til toppen av Everest. På en måte i alle fall.

Det ble en utrolig bra treningsøkt, mye moro og pallplass på Runner’s World Til Himmels Challenge i mai måned. Ja, også fikk vi bevist for oss selv at vi klarte det. Og når vi har klart det, kan vi sikkert klare mer også. Så nå leter jeg etter et fint sted hvor jeg kan løpe opp og ta heisen ned igjen hele dagen lang…

Foto: Ian Corless
20 tips til fastpacking med telt

20 tips til fastpacking med telt


1: Pakk alltid sovepose og klær i en drybag. Å legge seg i en våt sovepose med våte klær etter noen timers løping i regnværet er en ganske trist opplevelse.

2: En drybag blir en fin hodepute om du stapper klær og litt luft i og lukker
den.

3: En buff kan brukes til så mangt. Bruk buffen som blindfold på lyse
sommernetter. Dra den over camp puta, eventuelt over drybagen som du har blåst opp, og du har et fint putetrekk.

4: Det lønner seg å gå for en sovepose som er lettere, men også litt kaldere.
Bruk heller lag på lag prinsippet i soveposen og sov med ullongs og trøye,
ullsokker og eventuelt en tynn dunjakke i tillegg. Dette er klær du uansett bør ha med i sekken om det skulle bli kaldt når du er på tur og ved å bruke disse vil du kunne spare vekt på soveposen.

5: Spar vekt på snacks. Kjeks, nøtter og sjokolade er super fuel på turer som
dette og har høyt energitetthet. Her for du mange kalorier på få gram. Dropp gels og gå heller for noen poser med kakao som du kan kose deg med i teltet på kvelden. Og om du løper forbi hytter med servering eller kiosk, så sørg for å fyller på med ekstra energi. Vafler og kanelboller er bra løpermat.

6: Lite fristende å kle på seg kalde klær på morgenkvisten? Hvis løpeklærne er tørre, dytt dem ned i fotenden av soveposen mens du sover. Neste morgen kan du kle på deg klær som har kroppstemperatur uten å måtte forlate soveposen. Å kle av og på seg i en sovepose krever litt teknikk, men det lærer man seg raskt når temperaturen er på rundt 0 grader på morgenkvisten …

Foto: Ian Corless

7: Fastpacke sammen med en venn? Mange av enmannsteltene er store nok til å at to personer kan ligge i det. Det kommer selvfølgelig litt an på størrelsen på personene og du må regne med å ligge tett. Fordelen med å dele telt er at man kan splitte vekten på to. Den ene har teltplugger og stengene i sekken, den andre har selve teltet. Har du et telt som veier 800 gram bærer man bare ca 400 gram hver. En annen ting som er greit med en slik løsning er at det er lettere å holde varmen når man ligger tett. Noen av enkeltmannsteltene som jeg vet det er fult mulig å få plass til to i er Helsport Ringstind Superlight 1-2 (1040gr) og Nemo Hornet 1p (731gr).

Foto: Ian Corless

8: Batteriet i mobiltelefon, powerbank og andre ting som går på batteri holder seg bedre om du har dem i soveposen. Og skru av telefonen og klokka på natten, så sparer du strøm.

9: Ha telefonen din i en plastikkpose når du er ute og løper. På den måten
beskytter du telefonen mot svette og regn.

10: Dropp sovepose-trekket. Du pakke jo uansett i en drybag. Og du utnytter
plassen i sekken bedre om du bare stapper soveposen i drybagen sammen med klærne.

11: Ta innersålen ut av skoene om natten. Det gjør at skoene tørker raskere.

20 tips og triks for en lettere (løpe) telttur.

12: Mye vind når du skal slå opp teltet? Fest et av hjørnene på teltet til
bakken med en teltplugg så slipper du at teltet flyr av sted.

13: Gå for ull både til løping og til camp. Ull regulerer temperaturen bedre enn noe annet materiale, kan brukes mange dager i strekk uten å lukte alt for ille, holder deg varm selv om du blir våt. Det holder å ha med seg en langermet merino, en merinolongs og et par merino sokker til camp. Dette er «nødklær» i tillegg til camp klær. I tillegg har jeg alltid med vind og vanntett bukse, jakke og votter, to buffer og et isolerende mellomlag (lett dunjakke eller primaloft) som også kan brukes på camp og i sovepose om det blir nødvendig.

Ull til både vinter og sommereventyr
Foto: Sylvain Cavatz

14: Gaffateip er hendig å ha med på tur. Ha med en liten mini rull i tilfelle du må reparere telt, sekk eller til og med en ankel… Plastikkstripps kan også være hendige om uhellet skulle være ute eller om du må feste noe til sekken uten at det egentlig er noe å feste med.

15: Lommekniv er lurt å ha med, men det er også mulig å ha med et par skalpellblader i stedet. Disse veier ingenting og gjør nytten.

16: Gå for produkter som kan brukes til flere ting uten å ta mer plass. For
eksempel går primusen min ned i gryten jeg bruker til å varme vann i, sammen med lighter, gassbeholder, lokk og håndtak til gryta. Gryta bruker jeg til oppvarming av vann og som en stor kopp hvis jeg lager meg varm kakao, te eller kaffe.

Foto: inov-8

17: Soft-flasker er gode å ha med på tur. Jeg har vanligvis med 3stk 500ml flasker, men jeg fyller bare en i områder hvor det er mye vann. Skal jeg over strekninger hvor det er vanskeligere å få tak i vann eller hvor jeg er usikker på om jeg vil finne vann så fyller jeg opp reserveflaskene også.

18: Det ekstra paret merino-sokker som du har til camp kan brukes som votter i nødstilfelle.

19: Thermo pads er lurt å ha med i sekken. De veier lite, men kan redde liv. Jeg har alltid med en eller to slike og de kan brukes i vottene om det blir
skikkelig kaldt, inne i vindposen om jeg er uheldig og skader meg så jeg må
vente på hjelp eller til og med i soveposen om det skulle bli skikkelig kaldt.

20: Pakk turmaten over i gjennomsiktige plastikkposer for å spare vekt. Du sparer ca 30gr pr turmatpose, så om du har med deg tørket turmat for 3 døgn på farten (frokost og middag) sparer du 180gr til sammen. Tilberede maten direkte i gryta eller i plastposen. Har du med gryte så anbefaler jeg å bruke den. Det er lurt å skrive på posen hva som er i den og hvor mye vann som skal i den.

Lett og rask med telt, noe for deg?

Lett og rask med telt, noe for deg?


Har du prøvd å fastpacke med telt? Her er noen av fordelene og ulempene med selvforsynte løpeeventyr over flere dager med telt.

Sommeren 2020 ble på mange måter farget av Covid 19. En ting som endret seg etter Covid var at man ikke lenger alltid var garantert en plass på DNT hyttene. Nå må alle som ville overnatte på DNT hyttene booke plass i forkant av oppholdet. Og siden nordmenn flest har valgt å ferier i Norge i år holder det ikke å satse på at det er mulig å booke en dag i forkant.

For meg handler fastpacking i stor grad om å kunne ta ting litt på sparket, bestemme fra dag til dag hvor veien går videre ettersom været og formen er. Derfor passet det bra at jeg gikk inn for å teste fastpacking med telt denne sommeren. Å fastpacke selvforsynt er en helt annen opplevelse enn å løpe fra hytte til hytte og få servert tre retters middag hver kveld, og frokost før man løper av sted neste dag. Når man fastpacker på den måten kan man løpe med en veldig lett sekk, uten å bekymre deg for at du vil gå sulten. Det er også mulig å ta seg en varm dusj og eventuelt tørke våte klær.

Luksusvarianten av fastpacking med andre ord.

Ingen lett sak

Med telt og proviant i sekken blir sekken du løper med på ryggen betydelig tyngre. Du må tross alt ha både telt, liggeunderlag, sovepose, primus og mat for noen dager i tillegg til alt det du må ha i sekken når du løper fra hytte til hytte. (Utstyrs-guide til hytte til hytte fastpacking finner du her). Og maten må rasjoneres, så det er sannsynlig at du vil oppleve å være litt sulten i løpet av turen.

Selv om du velger de letteste produktene på markedet vil sekken din neppe komme under 6kg om du går for en 3 dagers tur. Og da har du skjært ned på alt. Da har du kun det aller nødvendigste av mat og utstyr og overhode ingen luksusprodukter i sekken.

Så hvorfor fastpacke med telt?

Nå lurer du kanskje på hvorfor du skal gå for en slik variant av fastpacking. Det å løpe med tung sekk og være sulten høres kanskje ikke så fristende ut. Men fordelene med fastpacking med telt er at du står helt fritt til å legge opp dagsetappene dine slik du vil. Du velger selv hvor og hvorlangt du vil løpe. Og du trenger ikke å la avstanden mellom hyttene avgjøre hvor langt du løper de forskjellige dagene.

Det gir deg også mulighet til å utforske områder hvor det ikke er hytter. Og sist, men ikke minst, det er billigere enn kost og losji på hyttene. En plass på sovesal, middag og frokost kommer fort på 700kr natten om du er DNT medlem. For en natt i telt med medbrakt frokost, lunsj og middag regner jeg i snitt 250kr dagen.

Ja, også er det selvfølgelig en ganske så annerledes opplevelse. Et villere og mer «back to basic» eventyr. Og om du har planer om å delta på et multi-day stage race som Marathon des Sables, Ice Ultra eller lignende, så er dette også den beste treningen du kan få i forkant av et slikt løp.

Hva trenger du?

Telt:

Det skal sies at utsyret man trenger for å gjøre slike løpeeventyr mulig, ikke er av den billigste sorten. Når det kommer til fast and light produkter så betaler du dyrt for å spare inn på noen 100 gram her og der. Om du ser på lettvekts telt ligger prisen gjerne på over 5000kr for et enmannstelt med vekt på 1kg. Nordisk Lofoten ultralight enmannstelt veier ikke mer enn 565g, men prislappen ligger på nesten 7000kr. Og vi har ikke en gang begynt å snakke om prisen for en god og varm lettvekts sovepose…

Foto: Ian Corless

Sovepose

Soveposer kommer i mange varianter og kvaliteter. Men når det kommer til soveposer er det ikke alltid slik at lettest er best… Her må du vurdere om du er en person som fryser lett på natten eller ikke og hvor du har tenkt til å fastpacke. Fjellet kan by på minusgrader selv om det er midt på sommeren, men om du planlegger å fastpakke i lavlandet og skogen sommerstid kan det hende du ikke trenger en fult så varm sovepose.

Soveposer blir tyngre jo varmere de er. Sånn er det bare. Men det finnes soveposeprodusenter som kan lage en sovepose som passer akkurat deg og dine behov. Og det er utrolig hva du kan spare på å droppe glidelås og andre unødvendige ting. Eller hva det utgjør at forskjell om du får en sovepose som er nøyaktig tilpasset din kropp. Om du er 1,60 høy er det jo unødvendig å løpe rundt med en sovepose som passer for folk som er 1,85…

Noen eksempler på soveposer til fastpacking:

RAB Mythic 400 (660gr) med comfort ned til -1 grader er perfekt for fastpacking i fjellheimen i Norge om sommeren. Prislapp: 6000kr +/-

Rab Mythic Ultra 180 (400gr) med comfort ned til +5 grader er en lettere variant, men passer bedre til fastpacking i lavlandet i Norge sommerstid. Prislapp: 5500kr +/-

Vil du har spesialtilpasset sovepose så sjekk ut PHD Design.

Liggeunderlag

Når det kommer til liggeunderlag så kommer det i stor grad an på hvilken komfort du vil ha. Du kan få liggeunderlag som veier under 80gr, men komforten er på nivå med å rulle ut en søppelpose og ligge på den. Pris: 250kr +/-

Du kan få liggeunderlag som bare går fra hodet og ned til lårene og som ser mest ut som et oppblåsbart skjelett. Vekt? 150gr. komfortnivå? Tja, har du et veldig godt sovehjerte så overlever du nok et par netter… Pris: 700kr +/-

KLYMIT V Ultralight veier 316gr, men på denne kan du også forvente å få en god natts søvn. For meg er det verdt å ha 150gr ekstra i sekken om jeg får sove godt om natten. Pris: 1300kr +/-

Betal dyrt for så lite som mulig

Med andre ord vil det ikke bli en billig affære om du går berserk og kjøper utstyr for fastpacking om dette bare er noe du planlegger å gjøre en uke denne sommeren. Da kan du like gjerne booke inn på 5 stjerners hotell en uke for samme pris.

Men om dette er noe du har lyst til å gjøre også i fremtiden, så se på det som en investering. Det vil lønne seg å gå for lette og gode produkter som du kan ha glede av i mange år og eventyr fremover. Og ja, 100 gram her og der betyr mye når du fastpacker. Så vær bevist på vekten på produktene du velger.