Vi mennesker er glade i vaner. Vi trives med gjentagelser. Det vi gjør ofte nok, krever lite av oss mentalt. Vi bare gjør det. Dag ut og dag inn. Litt som å pusse tenner. Jeg løper hele året. For hvorfor skulle jeg slutte med en god vane bare fordi årstidene skifter?
For meg er det ingen årstid som ikke passer for løping. Likevel endrer løpingen seg igjennom året. Du kan kanskje kalle det en naturlig periodisering av treningen, der det er årstidene som styrer. Høres det litt skummelt ut å la årstidene styre treningen din?
La meg ta deg igjennom mitt treningsår; vinter – vår – sommer – høst.
Vinteren er lang her i Norge. Og jo lenger nordover man flytter seg, jo lenger er vinteren. For meg starter gjerne vinterløpingen i november og varer ofte til slutten av mars. Det er en lang sesong, og derfor har jeg gjort det til min favoritt sesong. Når kulda setter inn og snø og is dekker stier og innsjøer i skogen fryder jeg meg over å kunne ta på meg løpeskoene og legge ut på langtur i mitt eget vinter-Narnia. Snø og kulde er kanskje ikke det du forbinder med perfekte løpeforhold, men sannheten er at begge deler er ingredienser som kan hjelpe deg til å nå tidenes toppform.
Å løpe i snø utfordrer kroppen ekstra mye. Det blir tyngre å løpe og du blir sterkere samtidig som det er mer skånsomt. Kulda gjør at du må løpe med flere klær, kanskje også med ekstra klær i sekken. Den ekstra vekten du bærer med deg på løpeturene er og med på å gjøre deg til en sterkere løper. Dessuten øker forbrenningen når du løper i kulda. Kroppen bruker ekstra energi på å varme opp luften du puster inn og på å holde deg varm.
Vintertrening for meg er lange og rolige løpeturer. Forholdene på vinteren gjør at alt går litt langsommere og det utnytter jeg. Det er om vinteren jeg bygger basen for det som skal komme av løp på vår, sommer og høst. Vinterens mange rolige kilometere gir meg styrken og utholdenheten jeg trenger til sommerhalvårets mange løp og eventyr.
Når våren kommer er kroppen min klar for å løpe raskere turer igjen. Etter en lang vinter med langsom løping kjennes det fantastisk ut å kunne løpe raskt igjen. Likevel er våren gjerne den sesongen jeg synes er vanskeligst når det kommer til løping. Det skyldes mellomfasen mellom vinter og vår. Perioden der snø og is smelter gjør at stiene ofte ikke er løpbare på flere uker. Det fører til at jeg flytter meg over på asfalt og resultatet er at tempoet går betraktelig opp.
Det er også på denne tiden av året tredemølla blir flittigst brukt. Jeg trives ikke så godt med å løpe på asfalt, så da blir det kortere og mer intensive turer enten på fortauet eller som en intervalløkt på mølla. Når snø og is er borte fra stiene er beina klare for å gi gass. Kanskje har jeg lagt inn en konkurranse på planen som for eksempel Ecotrail Oslo, eller jeg unner meg en uke i varmere strøk for å kickstarte sommer løpingen.
Sommer
Foto: Karin Franck-Nielsen
Sommeren forbinder jeg med høydemetersanking. Når fjellet åpner opp for løping tilbringer jeg så mye tid som mulig med å løpe rundt i den norske fjellheimen. Tempoet går ned igjen, men i motsetning til vinterstid blir ikke løpeturene like lange. Flere høydemetre og mer teknisk terreng gjør at selv korte distanser tar mye tid. Jeg deltar gjerne på et par løp igjennom sommeren, men favoritt aktiviteten min er å løpe fra hytte til hytte via diverse fjelltopper. Mange timer i fjellterreng gjør meg sterkere i oppoverbakker og raskere i nedoverbakkene.
Høsten er fortsatt en tid for eventyr i fjellet og flere løp på agendaen. Sommerens mange fjellturer gjør meg fit for fight til både lange og bratte løp når høsten melder sin ankomst. Høsten føles gjerne litt intensiv, litt som om jeg nå kan gi alt, trenger ikke å holde noe igjen. Det blir mindre trening, mer konkurranse, lite restitusjon, uten at det bekymrer meg noe særlig. Jeg vet jo at vinteren er rett rundt hjørnet og vil gi meg det jeg trenger av rolig, myke langturer helt uten tidspress…
En sirkel av suksess
Jeg trives med å løpe hele året. Det har vært litt prøving og feiling og da jeg startet å løpe var jeg bekymret for at det å endre måten jeg trente på gjennom året vill gjøre meg til en dårligere løper. Etter hvert falt jeg til ro med at det å følge årstidene har mange fordeler og gjør meg til en bedre løper. Så hvorfor endre en god vane?…
Ser du etter en lett og responsiv terrengsko til raske løpeturer og de bratteste konkurransene? Da kan Dynafit sky DNA være skoen du leter etter. Sky DNA er den letteste modellen i Dynafit kolleksjonen. Det er en sko som er laget med tanke på fartsfylte og bratte løpeeventyr i teknisk fjellterreng.
Overdelen er lett, har åpen mesh konstruksjon og puster godt. Den slipper raskt ut vann om du løper i vått terreng og gir godt med tilgang på luft på varme dager. Overdelen er laget i et slitesterkt materiale som holder godt rundt foten også på våte dager. Forsterkningene og lissesystemet rundt midtfoten holder foten på plass slik at du ikke glir rundt i skoen, selv i bratte nedoverbakker. På tross av at Sky DNA er en smal sko som lar deg gli igjennom terrenget med presisjon, er tåboksen romslig nok til at tærne får luft rundt seg. Det følger også med en «volume reducer» såle som kan brukes dersom du vil ha skoen enda mer tettsittende.
Knutefri eller knutekrøll?
Dynafit har vært kreativ og laget et lissesystem hvor du skal slippe kluss og knute på tråden. Skoen har et dobbelt lissesystem hvor du drar lissene ut til hver sin side og så låser lissene seg i låsemekanismen. Skal du løsne på lissene er det bare å dra i en tapp på låsen og så løsner du opp så mye du trenger. Dette gjør det lett å stramme skoen slik du vil. Du kan stramme mer på den ene siden enn på den andre og det går utrolig raskt å løsne opp skoen når du skal ha dem av igjen.
Likevel har jeg ikke helt klart å bestemme meg for om jeg liker systemet eller ikke. Problemet kommer når du har to store kaninørelisser og en lisselås som skal dyttes ned i lommen oppe på vristen. Dette synes jeg kan være kronglete og det krever litt øvelse for å få det til. Jeg forstod også raskt at jeg ikke kunne ha låsen inni denne lommen, for de presset den på vristen og skapte ubehag etter noen få kilometer. Lommen gikk også raskt i stykker på den ene skoen. Løsningen for meg har vært å kun dytte lissene inn i posen og la låsen ligge utenfor. Det fungerer greit og holder lissene på plass.
Demping og respons
Med denne skoen får du skikkelig bakkekontakt og det er en morsom sko som gir deg lyst til å løpe raskt. Den gir også mye tilbake i hvert steg. Skoen er lett og passer godt til konkurranser og raske løpeturer. Likevel sørger Pebax Reactive mellomsålen for nok demping til at du kan løpe med den igjennom dagen uten at føttene føles mørbanket ut etterpå. Dette har vært en av favorittskoene mine de siste månedene, både på skogsstier og i mer alpint terreng nettopp fordi skoen klarer å kombinere det å være rask og leken med det å gi akkurat passe med beskyttelse og demping selv om jeg har vært ute på 4-5 timers løpeturer.
Grep
Skoen har gitt meg godt grep på tørre dager og også på litt våte dager. De 4mm lange knottene er lange nok til å grave seg ned i grunn gjørme og mykt terreng. Men på de sleipeste høstdagene, når stein og røtter har ligget til bløt i noen uker under råtnede løv, gir ikke Vibram Megagrip Litebase yttersålen meg det grepet som skal til for at jeg skal føle meg trygg på stien.
Trenger du tips til sko som gir deg grepet på sleipe dager? Sjekk ut testene mine av VJ XTRM og Icebug Sisu.
Passer til
Dette er en sko som passer godt til skyracing, bratte motbakkeløp og tekniske fjell/terrengløp på opptil 50 kilometer. Dette er ikke en sko for de aller lengste løpene, til det har den for lite beskyttelse og demping.
Forbinder du Gran Canaria med sandstrand, paraplydrinker og charterturister? Da kan jeg informere om at den største av Kanari-øyene byr på mye. Spesielt for dem som lengter etter å løpe i fjellet i behagelige temperaturer i vinterhalvåret. Gran Canaria har et av verdens mest stabile klimaer. På den sørlige delen av Gran Canaria er det så mye som 300 soldager i året. Den vulkanske øya har utallige fjell å utforske, det høyeste, Pico de las Nieves, med en høyde på 1949 meter. Her kan du jakte på høydemetre, løpe over skyene og la beina fly ned lettløpte stier mellom pinjetrær!
Turen starter fra den gamle vindmøllen i Mogan dalen, Molino de Viento, og går så bratt opp på fjellet på en tidvis luftig sti. Videre går turen i lett stigning før opp til Toppen av Tauro. Selve utsiktspunktet er ikke høyeste punkt på fjellet. Toppen av Tauro er flat og byr på minimalt med utsikt. Turen ned igjen tar deg igjennom pinjeskog og om du vil ha en langtur kan du løpe over fjellene til Playa del Tauro eller Puerto Rico.
Den vulkanske klippen tiltrekker seg tusenvis av turister hvert år. Det er ikke så rart, for den 67 meter høye vulkanske klippen er et spektakulært syn. Toppen ligger på 1813moh. Det går en fin sti rundt klippen som lar deg se Roque Nublo fra alle sider. Turen er på ca 7 Kilometer. Vil du gjøre turen lenger kan du fortsette turen på den andre siden av parkeringsplassen. Der kan du følge stien opp over neste fjelltopp og videre ned til byen Tunte. Dette er en del av Transgrancanaria traseen og det er mulighet for å laste ned GPX-fil fra løpets hjemmeside hvis du er redd for å ikke finne frem.
Trenger du avbrekk fra fjellet? Dra på oppdagelsesferd i det spennende ørkenlandskapet i Maspalomas. Her kan du lett innbille deg at du er på ørkenvandring i Sahara. Løping opp og ned sanddynene er god, skånsom og morsom trening.
Tamadaba
Her finner du frodige, grønne og bratte fjell. Turen fra den lille landsbyen San Pedro til rekreasjonsområdet på Tamadaba følger Transgrancanaria VK El Gigante løypa og tar deg opp 1000 høydemeter på 5,7 kilometer. Her får du en spektakulær fjelltur ulikt noe du finner på sydsiden av øya. Det er mulig å følge stien videre innover mot midten av øya hvis du vil ha en lengre tur.
Gui Gui
Vulkansk sandstrand med svart sand, uten barer, solsenger og butikker. Stranden ligger langt fra allfarvei og du må ta deg til fots over et fjell for å nå stranden. Vil du gjøre turen lengre kan du utforske fjellene rundt Gui Gui og se stranden ovenfra.
På oversiden av GuiGui stranden
Flere Gran Canaria tips
Ble du fristet? Her kommer noen flere tips til deg som vil dra på løpeferie til Gran Canaria.
I sekken:
Turkart over Gran Canaria eller en app på telefonen som viser deg stiene (eks. Foot-path).
Varme klær, det kan bli kjølig i høyden selv om det er sol og sommer langs kysten
Førstehjelpsutstyr med plaster og det som trengs for å lappe sammen et kne eller et gnagsår.
Rikelig med vann. Du finner ikke drikkevann i naturen på Gran Ganaria og det er ofte langt mellom hver mulighet til å kjøpe drikke når du er ute på stiene.
Det mest stabile været finner du syd på øya fra Maspalomas til Mogan. Her finner du også flest fest og charter-turister. Hvis du vil kombinere løpeferien med sol og bad ferie velger du dette området.
Vil du oppleve en mindre charterpreget del av øya bør du lete etter en leilighet i Ageate eller San Pedro. Her løper du rett inn på sti og opp på frodige fjell. Sannsynligheten for å møte på en «sol og bad» turist her er svært liten.
Vil du bo oppe i fjellene? I Tejeda bor du midt i smørøyet, med høye fjell på alle kanter og uendelige turmuligheter.
Frodig i fjellene ved Ageate.
Komme seg rundt:
De blå bussene på Gran Canaria tar deg dit du vil på Gran Canaria. De er rimelige og gjør det enkelt å løpe fra A til B i stedet for å alltid måtte løpe en runde eller frem og tilbake samme vei. Bare vær klar over at de i liten grad følger rutetabellene. Så hvor lenge du må vente før en buss kommer forbi er relativt tilfeldig. Hvis du ikke vil vente på bussen kan leiebil være et godt alternativ.
Spise på Gran Canaria:
Spis frukt! På Gran Canaria vokser det saftige appelsiner, søte bananer, meloner og papaya. Prøv Paella, tapas, fisk og skalldyr. Gå ikke glipp av de små salte potetene med Mojo saus.
Driver du med orienteringsløp? Eller løper du helst på sti, men er lei av å skli på våte røtter og sleipe steiner på høsten? Her er skoen som gir deg grep selv under de mest krevende forhold!
Årets utgave av Stranda Fjord Trail Race 25K var av det fuktige slaget og bød på glatte steiner, våte røtter, våte myrer og gjørme. Jeg var lenge usikker på om jeg skulle velge pigg eller piggfritt. Valget stod mellom VJ XTRM og Icebug Sisu. VJ XTRM har jeg full tiltro til når det kommer til grep, men etter en prøvetur ute i terrenget før i forkant av løpet bestemte jeg meg for at det var pigg som gjaldt denne gangen. Det valget angret jeg ikke på. På vei ned de sleipeste partiene løp jeg forbi mang en løper som slet med å holde seg på beina både ned de sleipe stenene på vei ned fjellet, på glatte planker og klopper, på glatt vegetasjon utenfor sti og der flere dager med regn og mange hundre løpere hadde omgjort stien til et gjørmetråkk.
Overdel
Jeg elsker utseende til denne skoen. Knall gul og svart gjør skoen til et blikkfang. Overdelen er i 100% resirkulert PET polyester. Det er et behagelig, men likevel svært robust materiale som også hindrer gjørme å trenge igjennom, men som likevel puster godt og slipper vann raskt ut. Tåboksen gir grei beskyttelse om jeg sparker borti stener og røtter, men lesten blir mer sårbar med denne skoen. Får du en spiss stein inn på siden vil du sannsynligvis kjenne det godt.
Passform
Dette er en sko med smal passform og som er laget for at du skal kunne løpe raskt i krevende terreng, uten å oppleve at foten beveger seg i skoen. Skoen holder foten fantastisk godt. Med BOA® Fit System er det lett og raskt å regulere hvor stramt skoen skal sitte. Et annet stort pluss med BOA® Fit System er at du slipper å tenke på lisser som går opp eller som hekter seg fast i rusk og rask. Du kan lese mer om BOA® Fit System her.
Demping
Til tross for at skoen er nokså minimalistisk og en lettvekter, har skoen overaskende bra demping. Dette er ikke en sko jeg vil løpe lang med på hardt underlag eller asfalt. For meg går grensen ved 30 kilometer. Opp til 25 kilometer opplever jeg det ikke som noe problem selv om det er strekk med asfalt og steinur. Skoen passer imidlertid best for mykere underlag og kortere løpeturer.
Løpsfølelse
Skoen som lett og leken. Den har en god løpsfølelse og er en morsom sko som gir meg lyst til å løpe raskt i terrenget – både på og utenfor sti. Skoen har en plate i mellomsålen som beskytter foten mot skarpe steiner i underlaget. Piggene gir skoen et fantastisk grep selv på de glatteste røtter og steiner, men dersom du har løpt med pigg vet du også at det både medfører klikkelyder når du løper på hardt underlag som stein eller asfalt. Og på partier du ikke trenger pigg kan piggene rett og slett være litt plagsomme
Grepet er uten tvil noe av det beste du finner på markedet når det kommer til vått, gjørmete og sleipt terreng. Ja, grepet er til og med bedre enn VJ XTRM som jeg tidligere har sagt må være skoen må verdens beste grep. Kombinasjonen av gummisåle og de 14 karbidstål piggene sørger for at du har et grep du kan stole – selv på såpeglatt plankestier, steiner og røtter! I tillegg til å fungere ypperlig på gjørmete vårstier og våte høststier, er dette en sko du også trygt kan bruke i snø og på isete vinterføre.
Passer til
Dette er en sko som passer best til orienteringsløping og til kortere konkurranser i terreng og vær som krever ekstra godt grep (opp til 30km). Den passer og til kortere løpeturer på teknisk skogssti med glatte røtter og sleipe steiner og kan brukes til kortere løpeturer på vinterføre. Obs. dette er ikke en spesifikk vintersko. Den har ikke en isolerende overdel, så planlegger du å bruke denne skoen på vinteren bør du ha plass til ekstra tykk sokk.
Vekt: :264 gram (str 40,5)
Drop: 4mm
Grep: 10/10
Stabilitet: 7/10
Demping: 5/10
Løpsfølelse: 8/10
Passer til: Orienteringsløp, konkurranser opp til 30km i krevende terreng og forhold, tekniske skogsstier og utenfor sti. Godt grep også på is og snø. Passer for både lange og korte turer. Rask og lett sko.
580 kilometer vest for kysten av Marokko og 968 kilometer sørvest for Lisboa, midt ute i Atlanterhavet, ligger den portugisiske øygruppen Madeira. Den grønne, fjellrike øya er som tatt ut av scener i Kingkong Island eller Jurassic Park. Stupbratte, flere hundre meter høye havklipperklipper omfavner øya og gir deg et sug i magen allerede når flyet går inn for landing. Og etter bare noen få minutter på veien fra flyplassen forstår du at det ikke finnes noe flatt her på øya. Her går det enten opp eller ned. For det meste i en veldig bratt vinkel.
Et fjelløper paradis
Om du liker fjell og terrengløping er Madeira et lite paradis. Her finner du uendelig mange stier og turmuligheter. Øya byr på variert turterreng, alt fra et tørt, nesten ørkenaktig, landskap på sydspissen av øya til frodig, fuktig jungel lengre mot nord. Her finner du dype daler omringet av fjell på opptil 1862m, og fantastiske fossefall. Her kan du løpe både over og igjennom fjell på stier som fører deg langs kanten på fjellsider og over smale fjellrygger hvor du ikke skulle tro det var mulig for folk å ta seg frem. Heldigvis er mange av de mest utsatte stiene sikret med rekkverk og store deler av de mest brukte stiene er dekket av stener og har trapper på de bratteste partiene. Dette er lettløpte stier, selv for de som ikke har all verdens erfaring fra stiløping fra tidligere. Turen mellom Pico Ruivo og Pico do Arieiro er et eksempel på en slik tur.
Mange av øyas stier følger levadaer. Levadaer er en type vanningsanlegg som er særegent for Madeira. Levadaene frakter vann fra de fuktige områdene av øya mot de tørrere områdene med jordbruk. Å følge levadaer er ofte det lureste du kan gjøre om du ønsker en tur uten veldig mange oppover og nedoverbakker. Levadaene går ofte igjennom frodig skog, forbi fosser og innimellom åpner landskapet seg litt slik at du får en gløtt ut over landskapet du har under deg. En anbefalt tur er å starte ved Queimadas og følge levadaen til caldeirão Verde og caldeirão do inferno. På denne turen får du servert den ene fossen etter den andre og lange spennende tuneller og ekte regnskogfølelse.
Fjelltopper med og uten rekkverk
Madeira har også mange vanlige stier. Hvis du beveger deg bort fra de mest brukte turiststiene vil du finne villere stier helt uten gjerder og til og med en og annen via ferrata. Selv om mange av stiene er skiltet er det langt fra alle. Ha derfor alltid med deg kart enten på telefonen eller i papirform. Og husk at 20 kilometer på Madeira som regel tar mye lengre tid enn du skulle tro. Et tips til en fjelltopp som ikke er gjerdet inn er Pico Grande. Fjelltoppen kan nås både fra Curral das Freiras, Encumeada eller fra Pico do Jorge.
Seixal og Porto Moniz er gode utgangspunkt for å utforske nordøstsiden av Madeira. Her kan du starte på havnivå og løpe til Fanal, en eventyrskog 1000 meter over havet. Her finner du eldgamle trær som er rene kunstverkene i seg selv, hvor blomster og andre planter har funnet seg til rette på. Er du heldig får du oppleve Fanal i lett tåke som slipper akkurat passe med sollys igjennom. Da er det lett å tenke at du beveger deg rundt i en fantasiverden hvor alver danser og trær forteller de vakreste eventyr.
Fra øst til vest og nord til sør, Madeira er en eventyrlig lekeplass for deg som er glad i terrengløping. Selv om øya ser liten ut på kartet, byr den på så mange forskjellige eventyr at ett besøk neppe er nok. Det er lett å bli hekta på Madeira. Ikke bare på grunn av naturen, men også på grunn av folket, maten og vinen. Den portugisiske gjestfriheten og kulturen gjør at du føler deg velkommen overalt. Og sulten. Her er nemlig hvert måltid en fest.
På Madeira finner du den perfekte balansen mellom aktivitet og restitusjon.
Når bør du reise til Madeira?
Madeiras subtropiske klima gjør at øya er et bra reisemål året rundt værmessig. Du vil kunne forvente behagelige temperaturer selv i vintermånedene. November til februar er imidlertid våtere måneder med større fare for regn, men også tiden på året med mest spektakulære fosser. Våren byr på mange vakre blomster og sommeren byr på tørrere og varmere dager.
Lys – Ha alltid med hodelykt. På Madeira er det mange tuneller.
Sko – Bruk sko med godt grep. Madeira kan by på skikkelig glatte stier når det blir vått.
Staver – Ha dem alltid med i sekken. Madeira byr på stupbratte bakker og et par staver gjør både turen opp og ned mer behagelig.
Kart, app eller guide? – På Madeira kan du få guidet løpetur som passer ditt nivå. Sjekk ut Go Trail – Madeira Running Tours. Foretrekker du å utforske på egenhånd kan du bruke appene Footphat (for iPhone) eller outdoor active og maps.me. Eller kjøp et kart over området du vil utforske på Madeira.
Vær forberedt på vær – Ha alltid med klesskift i tilfelle væromslag. Vinterstid kan du oppleve snø i høyden og iskald vind. Eller strålende sol og 24 varmegrader…
MIUT (Madeira Island Ultra-trail) er nok det mest kjente, og tøffeste, løpet på Madeira. Løpet finner sted i april og tar deg med på et 115km langt løpeeventyr fra nord til sør på øya. Med på reisen får du hele 7100 høydemeter, en soloppgang og sannsynligvis også en solnedgang. Løpet lar deg oppleve litt av alt på Madeira. Både kystlinje, høyfjell, frodige daler, jungel, levadaer og tuneller. Er 115km for langt? MIUT har distanser helt ned til 16km.
Ecotrail Funchal går av stabelen i oktober og er kanskje en av de tøffeste Ecotrail løypene som finnes. I løpet av 85 kilometer blir du virkelig godt kjent med Funchals mange bakker og plukker med deg ikke mindre enn 5520 høydemeter. Dette er løpet for deg som liker blandingen av by og sti. Synes du 85km er litt for langt? Ecotrail Funchal tilbyr også distansene 45km, 30km og 15km.
USM (Ultra Skyrunning Madeira) er løpet for for de som virkelig ønsker seg en bratt og luftig løpetur. Løpet er 55km langt og byr på 4121 høydemetere. Det finnes også to kortere distanser på 23 og 13 kilometer og en VK distanse. Løpet foregår vanligvis i mai måned.
Maxi Race Madeira. Vil du oppleve den nordøstlige delen av Madeira er dette løpet for deg. Her får du både bratte og lange bakker, flate gresskledde fjellplatåer, spennende vegetasjon, levadaer, vindmøller og kyr. Løpet har distanser fra 100 kilometer til 15 kilometer og finner sted i desember.
Funchal Marathon. Foretrekker du gateløp? I januar kan du løpe Funchal Marathon (hel, halv eller 8km). Uten et eneste innslag av sti.
Spis: Frukt, grillet fisk og kjøtt, alt av sesongens grønnsaker, sjokolade og kaker
Drikk: Madeira vin, pasjonsfrukt brus
Bo: Det er mange steder å velge mellom på Madeira. Vil du ha storbyfølelse velger du Funchal. Der er det mange hoteller å velge mellom, kjøpesentre, taubane og restauranter.
Vil du ha fred og ro ved havgapet og lett tilgang på stiene som fører til kremtoppene bør du velge Santana. Vi bodde på hotell Quinta do Furão, helt på kanten av en 300m høy klippe. Der fikk vi fantastisk mat og service i stjerneklasse.
Vil du bo i en dal med høye fjell og stier på alle sider er Curral das Freiras et godt utgangspunkt.
Komme seg rundt: Det er verdt pengene å ha leiebil når du skal utforske Madeira. Eventuelt kan du bruke buss eller taxi. Taxi og buss gjør det også mulig å løpe turer fra A til B i stedet for å alltid måtte starte og slutte samme sted.
Fjell, hav, heftig vær, fine folk med godt humør og storslått natur. Tromsø har alt som skal til for å by opp til terrengløpefest!
For en østlending som meg er jubelen stor hver gang jeg får mulighet til å dra nordover for å løpe. Bratte og frodige fjell, midnattssol og en mektig natur som kan ta pusten fra deg – bokstavelig talt. Mange løpere ser kanskje for seg Hamperokken og eksponerte fjellrygger når de tenker på Tromsø, men Tromsø har så mye mer å by på. Her finner du også lettløpte turstier, løvskog, store vakre myrområder, «snille» og runde fjell, fosser og sherpa-trapper. Og neste år kan du til og med bli med på NM i terreng Ultra her! Får du lyst til å bli med på løpetur?
En helg, fire løp
Tromsø Mountain Challenge er i realiteten fire løp som går over en helg, fra fredag til søndag. Explo Ekstrem løpet, Rab TMC Ultra 50K, halvultra 25K og Tindeløpet. Og om det ikke holder med bare et løp, så kan du melde deg på Trippelen og løpe 3 løp på 3 dager.
Explo Ekstremløpet
Fredag ettermiddag kan du varme opp helgen med et kort, men heftig trappeløp opp sherpatrappene til Fjellheisen. 2,6 kilometer og 420 høydemeter. Melkesyre garanti! Er du heldig, og været er med deg, får du kveldssol, feststemning og utsikt over Tromsø by fra målområdet.
Rab Tromsø Mountain Ultra 50K
Lørdag står ultra eller halvultra på menyen. Rab TMC Ultra 50K starter med en busstur til startområdet før du tar fatt på den 50 kilometerlange turen tilbake mot TUIL Arena og målgang. På veien får du med deg både skog, lange partier med myr og duvende terreng, elver som skal krysse og selvfølgelig noen fjell du skal over (til sammen 1700 høydemeter). Naturen du har rundt deg er fantastisk! Neste år vil dette løpet også være NM i terreng-ultra.
TMC Halvultra 25K
For de som synes 50 kilometer blir litt i lengste laget. Samme opplegg som 50 kilometeren minus bussturen og en god del høydemeter og myr. TMC Halvultra inngår ikke i TMC Trippelen, så om du går for trippel er det Rab TMC Ultra 50K som gjelder.
TMC Tindløpet
Løpet går fra TUIL arena og opp til toppen av Tromsdalstinden 1238moh. Høydemetrene fordeles ut over 10,6 kilometer med ca 5 kilometer med slak stigning ut fra start før du tar fatt på det bratte partiet opp til sadelen og til slutt går i mål på toppen av Tromsdalstiden.
Da jeg løp tidenes våteste TMC Trippel
Jeg har ikke hatt mye hell med meg når det kommer til været på løpsdag dette året tenkte jeg da jeg så værmeldingen for helgens løp. Tromsø Mountain Challenge la seg til i rekken av kalde, våte og vindfulle løpsdager i 2022. Med 15 mm regn og lavt skylag var utsikten til å få noe særlig, ja, nettopp utsikt, ganske liten. Men hei, dette er en del av sjarmen med terrengløping. Å håndtere det været du får servert er en del av utfordringen. Å vite hva som bør være på kroppen, hva som bør være med i sekken, når man skal kle av og når man skal kle på. Også har vi hele det mentale aspektet så klart; at du faktisk stiller til start, selv om du vet at det som venter deg er en hel dag ute i ekte møkkavær.
«Karakterbygging», som Angelika Sverdrup ville ha sagt.
Uansett. Tre dager, tre løp. To i pissregn. Ikke noe problem.
Med mål om å komme i mål
Med en kropp som bare har hengt sånn halvveis med siden jeg fikk Covid i begynnelsen av juni, var målet mitt bare å ha en fin tur og komme meg i mål på alle tre løpene.
Fredag: Kort motbakke
Så fredag ettermiddag hadde jeg en rolig fart ut fra start og selv om jeg pustet og peste opp til toppen av fjellheisen hvor målgang på Explo Ekstremløpet, klarte jeg å hold pulsen under kontroll og døde bare nesten da jeg kom over målstreken.
Og denne fredagen viste Tromsø seg fra sin beste side værmessig. Med lyset fra kveldsola over Tromsø by og full feststemning i målområdet var det fint å kunne stå og heie inn løperne som kom pesende opp sherpa trappene.
Lørdag: Langtur i terrenget og årets lengste dusj
Lørdag morgen var jeg klar for ultraløp. Bussturen til startstreken var, som den gjerne er når du stapper en gjeng full av ultraløpere i en buss, fylt av godt humør, humor og løpeprat. Sekken var pakken full av klær, mat, kart og kompass og jeg følte meg nokså optimistisk. Klar – ferdig – plask.
Jeg løp ut alt for fort fra start, som vanlig. Bakken langs stien var farget rød av modne tyttebær. Nå er det høst tenkte jeg. Den flate starten med flere slake små motbakker lurte meg til å tro at jeg kunne holde et høyere tempo enn hva smart var.
Tempoet gikk ned og da vi kom til myra gikk det fra tregt til tregere. Jeg dyttet i meg smågodt for å holde motet oppe der jeg trasket i den våte myra som sugde ut energien min. Tåka gjorde myrlandskapet mystisk – nesten som fra en scene i Ringenes herre. Innimellom så jeg omrisset av et enslig tre og høsten hadde begynt å sette tydelig farge på vegetasjonen. Vakkert.
Duvende og usynlige høydemetre
Landskapet var duvende. Jeg merket motbakkene, men la likevel ikke merke til dem. Og jeg ble overasket da klokka viste at jeg hadde samlet 400 høydemeter. Uten å egentlig ha vært opp noen skikkelige bakker. Så gikk det slakt nedover, vekselsvis på fin løpesti og på myr. Her var myra våtere og mer ustabil. Jeg gikk igjennom flere ganger til over kneet og ba hver gang en stille bønn om at skoene fortsatt skulle være på føttene mine da jeg kom opp. Hver gang jeg krysset en elv sørget jeg for å skylle av det verste av gjørmen eller fylle vannflaskene jeg hadde med. På ultraen er det nemlig ingen mat eller drikkestasjoner før du er godt over halvveis i løpet.
På sjekkpunktet før oppstigningen opp i høyden fikk vi beskjed om at vi måtte løpe i grupper på minimum to personer på grunn av skodde over fjellet. Jeg slapp å vente lenge, for det dukket raskt opp to løpere bak meg som ble mitt reisefølge de neste kilometerne. Etter hvert tok vi igjen gruppen foran oss og var en liten stund flere i følget før vi delte oss opp igjen i to mindre grupper. Skodda var ikke så ille som jeg hadde fryktet og DNT merkingen over fjellet var imponerende.
Likevel var jeg glad jeg hadde løypa lastet ned på klokka mi, for den pekte ut riktig retning de gangene det tok meg litt tid å finne neste flagg eller røde merke. Du får utlevert kart av arrangøren og må ha med kompass eller GPS i sekken. Men helt ærlig, kart og kompass midt i tåka på fjellet? Det hadde jeg ikke kommet langt med om jeg ikke hadde hatt et utgangspunkt å gå utfra…
Når jeg cutt-off?
Jeg stresset en del med å skulle nå tidskravet på kilometer 31. Av en eller annen grunn trodde jeg at jeg hadde dårlig tid, men da jeg kom til sjekkpunktet var det enda en time igjen før cutt-off. Herifra var det bare en siste stigning før det i all hovedsak gikk nedover. Det er ingen ordentlig lange bakker i TMC, men de er seige nok. Og den siste bakken har mange «lure-topper”. Mange av motbakkene i dette løpet kan løpes, dersom du er i form til det. Noe som passer meg dårlig. Lange løpbare motbakker knekker mentaliteten min mye raskere enn noe VK-terreng!
Men de snille motbakkene ga også snille nedoverbakker. Og ned mot Fjellheisen var det fint å kunne bare la beina gå av seg selv.
De siste 5 kilometerne av løpet går på grusvei. Noe duvende, men for det meste nedover. For første gang denne dagen kjente jeg at skoene mine ikke var godt nok dempet. Mine VJ XTRMhadde vært perfekte gjennom både myra og i fjellet, men her på den monotone grusveien var jeg glad for at jeg ikke hadde langt igjen til mål. Under en kilometer fra mål møtte jeg det som nok var dagens tyngste motbakke for min del. Jeg var mentalt ferdig og klar for å løpe i mål, men foran meg var en 100 meter lang løpbar bakke jeg først måtte opp. Kunne jeg ha løpt den? Ja, det kunne jeg, men nei det gjorde jeg ikke.
Sveip for å se målgangsbilde 1 og 2 fra lørdagen
Fra regn til sol
Jeg kom i mål på 7 timer og 13 minutter. Gjennomvåt fra topp til tå, men med et stort smil rundt munnen. Og akkurat i tide til at skylaget sprakk opp og sola bestemte seg for å bli med på festen.
Søndag: Lang motbakke
Været hadde ikke bedret seg søndag morgen og arrangøren gikk ut med beskjed om at målgang måtte flyttes ned til sadelen grunnet tåke, vind og sludd på toppen. Helt ærlig så hadde jeg ingenting i mot at det ble en litt kortere dag da jeg tittet ut av vinduet. Starten på tindløpet var de samme 5 kilometerne på grusvei jeg hadde kommet ned dagen før, så jeg var mentalt forberedt på hva som ventet meg.
Denne dagen hadde jeg staver med og dro dem frem så fort jeg hadde kommet meg ut av trengselen ved start. De var gode å ha for å holde rytmen opp den lange slake bakken. Det gikk ikke raskt, men så hadde jeg bare som mål å komme meg i mål. Likevel gikk de første 5 kilometerne lettere enn hva jeg hadde fryktet og før jeg visste ordet av det var jeg på sti og klar for brattere partier.
Fjellene var frodig grønne, og dalen var vakker. Det siste partiet opp mot sadelen gikk på smal sti langs fjellskråningen, så kort litt bratt opp før det flatet ut igjen oppe ved mål. Mål kom nesten litt overaskende på meg. Jeg tok meg ikke tid til å henge i målområdet, men tok fatt på nedturen med en gang. Jeg stoppet på drikkestasjonen jeg hadde løpt forbi på vei opp, men ellers gikk det i jevnt tempo tilbake til TUIL arena hvor varm dusj og premieutdeling ventet.
Oppsummering av løpet
Har du lyst til å løpe din første ultra i fjellet er dette en god ultra å starte med. Den er relativt snill når det kommer til antall høydemeter fordelt på lengde. Du må heller ikke klyve og det er ingen utsatte partier som vil utfordre høydeskrekken. Likevel er dette på mange måter en krevende trasee. Spesielt på grunn av myra de første 15 kilometerne og at du selv må ha med deg mat og drikke da sjekkpunktene frem til kilometer 30 ikke har mat eller drikke.
Det er et ultraløp hvor du kan løpe mesteparten av løypa. Stiene er for det meste fine og lettløpte. Merkingen er ganske bra, men jeg var flere ganger glad jeg hadde løypa på klokken da jeg løp ultraløpet.
Det er også få løp i Norge som tilbyr en mulighet til å løpe trippel som TMC. Jeg like utfordringen med at man skal løpe løp tre dager på rad. Du må balansere innsatsen opp mot at du skal løpe flere dager på rad. For folk som ønsker å prøve seg på stage-racing er dette en god utfordring å starte med. I 2023 skal Rab TMC Ultra også være NM i terreng-ultra. Så hvis du vil måle krefter med noen av Norges raskeste ultraløpere bør du skynde deg å melde deg på.
