Hardanger med løpesko på beina

Trenger du tips til løpeturer sommeren 2021? Her er et lite knippe av hva Hardangerfjorden har å by på.

I juni 2020 tok jeg turen til Hardangerfjorden, en tur jeg har hatt på “to do” listen min lenge, men som aldri riktig har passet. En av grunnene til det er at Hardangerfjorden i større grad krever at man har en bil å komme seg rundt med hvis man vil oppleve mest mulig. Hardangerfjordens serverdigheter ligger nemlig såpass spredd at det for meg ikke var aktuelt å løpe fra sted til sted slik som jeg har gjort i Jotunheimen, Lysefjorden, Rondane og Aurlandsdalen tidligere.

Men Hardangerfjorden var verdt et besøk selv om det ikke var mulig å legge opp til fast packing. Dronningstien, Trolltunga og Oksen er steder som til stadighet dukker opp på instagram feeden min og som har gitt meg vann i munnen. Stupbratte og frodige fjellsider med spektakulære fossefall som finner veien ned til den blågrønne fjorden Så derfor pakket jeg bilen full av løpestæsj og telt og dro av sted på en 5 dagers roadtrip sammen med Ian Corless til en av Norges vakreste fjorder.

Ikke akkurat «fast packing»

Forskjellen på å reise på denne måten og slik jeg har pleid å gjøre når jeg har fast packet ble tydelig allerede da jeg begynte å pakke til turen. For når jeg har forberedt meg til en fast packing tur har jeg pakket sekken min med presisjon. Hver eneste ting som har havnet i sekken min har blitt nøye vurdert gjennom følgende kriterier:

Trenger jeg virkelig dette? Og hva er worst case scenario om jeg dropper å ha med meg dette?

Jeg har klart å løpe fra hytte til hytte 7 dager i strekk med en sekk som ikke veide mer enn 3,5kg, men likevel inneholdt det jeg trengte om uhelle skulle være ute eller om jeg ble overasket av en liten snøstorm på veien, og da sier det seg selv at det ikke var noen luksus artikler eller unødvendig dilldall med i sekken. Klærne jeg brukte skylte jeg opp ved behov og tannkremen var rasjonert slik at det bare var akkurat nok til 7 dagers tannpuss. For ikke å snakke om tannbørsten som var delt i to. Når man fast packer har hvert minste lille gram en betydning.

Denne gangen hadde jeg mulighet til å ha med meg all verden av luksus på turen, og bilen ble proppet full av 3 forskjellige par løpesko i tilegg til sandaler, korte og lange tights, tre par shorts, flere langermede og kortermede t-skjorter, vindjakke, regntett jakke, sokker i alle ferger og materialer, fullstappet toalettmappe… Du skjønner tegninga, denne gangen tenkte jeg ikke over hva jeg skulle ta med. Jeg tok rett og slett med meg hele løpegarderoben min.

Fra Oslo til Hardangerfjorden

Vi dro av sted rett etter at jeg var ferdig på jobb en torsdag ettermiddag og brukte ettermiddagen og tidlig kveld på kjøreturen fra Oslo til Eidfjord over Hardangervidda. 2020 kommer nok til å huskes som året det var så mye snø sommerstid. Det var fremdeles 2 meter høye brøytekanter på deler av strekningen over Hardangervidda, noe som fortalte meg at sansynligheten for at det ville bli en del snøløping oppe på de høyeste partiene rundt Hardangerfjorden.

Det fikk jeg også rett i og da vi ankom Eidsfjord så vi hvordan fjellene som omkranser fjorden hadde et tydelig snøskille. Som cupcakes med hvit glasur stod de der på rekke og rad og fristet. Og med høye forventninger til morgendagen trakk jeg gardinene for på hotellrommet på Quality Hotel Vøringfoss i Eidfjord etter en god middag den eneste natten vi kostet på oss litt hotell luksus på denne turen.

Dag 1: Dronningstien i Hardanger

Dronningstien i Hardanger, (også kalt «Dronning Sonjas panoramatur»), som går opp til 1100m høyde i fjellet mellom Kinsarvik og Lofthus, beskrives som en av Norges vakreste turer og skal være en av dronning Sonjas tur favoritter. Det er ikke så vanskelig å forstå, for så fort du kommer opp på fjellet belønnes du med fantastisk fin utsikt ut over fjord og fjell, og utsikten beholder du mesteparten av turen over fjellet.

Vi parkerte bilen i Kinsarvik og fikk med oss maks antall høydemeter på turen. Mange velger å starte turen fra parkeringsplassen på Røte som vil spare deg for 4km på asfalt med omtrent 250m stigning, men da må du belage deg på å betale 100kr i parkeringsavgift og senere (om du ikke velger å løpe dronningstien tur retur, blir du nødt til å ta «turistbussen» fra Lofthus som vil kjøre deg hele veien tilbake til parkeringsplassen, men samtidig koster dobbelt så mye som lokalbussen som går mellom Lofthus og Kinsarvik).

Hele turen er på mellom 16 og 20 km alt ettersom du velger å ta turen fra parkeringsplassen ved Røte eller om du tar den nede fra fjorden i Kinsarvik og gir deg til sammen omtrent 1200 høydemeter.

Da vi tok turen i juni var det fremdeles en del snø på deler av ruta, men snøen var lett å løpe i.

Det er flere små bekker hvor man kan fylle vann på turen, men om du ikke bærer med deg en svær vannblære anbefaler jeg alltid å stoppe og fylle ved bekker sånn at du alltid har rikelig med vann når du løper steder du ikke er kjent. Selv bommet jeg på dette og glemte å fylle opp

flaskene mine i bekken rett før man kommer til stenen med dronning Sonjas navn på. Og på grunn av mye snø var det ikke noe sted å fylle vann på flaska igjen før vi var over halvveis på turen. Det er klart man kan putte snø i flaska, men personlig vil jeg helst ha rennende vann på drikkeflaska når jeg er ute på tur.

Turen avsluttes med «munketreppene» ned mot Lofthus, 616 trappetrinn i sten som ble lagt av Engelske cistercianermunker en gang på 1200 tallet.

Fra Lofthus går det en lokalbuss, men sjekk avgangene før du legger ut på tur sånn at du ikke blir stående å vente i evigheter. Lofthus er ikke verdens navle og bussene går ikke hvert 5.minutt der.

Dag 2: Trolltunga og Buerbreen

Vi valgte å sette opp teltet vårt på Odda Camping og hadde base der den 2 og 3 natten i Hardanger. Fra Odda er det bare en kort kjøretur bort til parkeringen i Skjeggedal hvor folk flest starter turen opp til Trolltunga.

Trolltunga

Vi var imidlertid heldige, for det var plass på den øverste parkeringsplassen selv om man normalt må forhåndsbestille plass der. Parkering ved trolltunga er ikke billig, vi betalte 600kr for parkering på P3 (100kr mer enn på P2, men helt ærlig, denne dagen hadde vi ikke noe imot å droppe stigningen mellom p2 og p3 for den er ikke så alt for spennende med tanke på utsikt og var skikkelig sleip og gjørmete siden snøsmeltingen stod på for fult).

Parkeringsvaktene på p2 ble litt bekymret for oss da de så at vi hadde «joggesko» på beina og veldig liten oppakning på ryggen. De advarte oss om at det var snø nesten hele veien til Trolltunga, noe vi allerede var klar over og gledet oss til.

Vi startet tidlig på morgenen, klokka var ikke mer enn 8 da vi satte av sted fra p3, men vi var likevel langt fra de første som hadde lagt ut på tur den dagen. I løpet av de neste 90 minuttene hadde vi løpt forbi flere turgåere og selv om det var snø mesteparten av tiden var det lett å løpe i tidlig på morgenen. Natten hadde vært kald og snøen var enda hard. Turen til Trolltunga byr ikke på noen ordentlig lange bakker, men likevel får du over 930 høydemeter til sammen på den 20km lange turen. Det føles som at man alltid er i en oppoverbakke eller en nedoverbakke.

Turen byr på vakker utsikt over fjell og Ringedalsvatnet, og med all snøen var det ganske så magisk. Selv om det var kjølig på begynnelsen av dagen tok det ikke lang tid før sola varmet godt der oppe på fjellet. Turen opp til Trolltunga tok oss omtrent 1t og 45minutter på tross av mange fotostopp. Og utrolig nok var vi helt alene på Trolltunga! Vi hadde faktisk Trolltunga for oss selv i nærmere 40 minutter, noe som er ganske så uvanlig på en finværsdag. Jeg regner med at vi kan gi Covid-19 æren for at vi slapp å stå i kø for å få tatt de obligatoriske skrytebildene på Trolltunga denne dagen.

Etter å ha brukt tid på å nyte utsikten og fylle på energilageret tok vi turen tilbake til bilen til heiarop fra samtlige av turgåerne vi hadde løpt forbi på vei opp.

Og om vi oppførte oss som unger i de snødekte nedoverbakkene? Absolutt! Det er nemlig lite som slår det å løpe nedover fjell i snø som dette…

Buerbreen

Selv om Trolltunga beskrives som er krevende tur var vi tilbake ved Odda Camping allerede klokken 14 og vi var ikke klare for å bare slappe av på campingplassen resten av dagen. Så etter å ha spist is og lunsj tok vi en ettermiddagstur opp igjennom Buerdalen for å se på Buerbreen, en av Folgefonnas brearmer. Stien byr ikke opp til løping, her må du nemlig i stor grad bruke alle fire for å komme deg opp, (og siden ned), og du krysser flere viltre bekker med iskaldt brevann på veien. Det er en vakker og morsom tur og det er tau som gjør det lettere å komme seg opp og ned flere steder. Turen er ikke lengre enn 3km hver vei , men på de 3 km opp får du 410 høydemeter med på kjøpet. Ved enden av stien får du utsikt mot den imponerende Buerbreen på trygg avstand.

Advarsel:

Skiltene som sier at du ikke skal gå nærmere breen er der av en grunn, så ikke forsøk.
Om du ikke er så begeistret for kuer så vær klar over at du må passere et beiteområde helt på starten av turen hvor det er mange svære kuer med store horn. Disse virket veldig rolige og bedagelige, men som med de fleste store dyr med horn så lønner det seg å ikke gå for tett på.

Dag 3: Fossene i Husedalen

Det blåste friskt den tredje dagen og da passet det godt å ta turen igjennom Husedalen i stedet for opp en fjelltopp. Husedalen byr på 4 fantastiske fosser og nå som snøsmeltingen var i full gang var det enorme mengder med vann og energi som ble kastet ut over stupene.

Selv på lang avstand fra fossene fikk man vannsprut på seg. Turen forbi Tveitafossen, Nyastølfossen og Nykkjesøyfossen inn til Søtefossen, den innerste av de 4 fossene, er på nesten 7 kilometer og gir til sammen nesten 750 høydemeter. Det er altså ingen lett tur selv om man beveger seg opp igjennom en dal. Du er også garantert våte sko på denne turen og må vade med vann til over knærne på et par steder.

Den 14km lange turen tok oss til sammen 4 timer inkludert mange fotostopp. Her er det kort vei mellom «Wow» stoppene og hver foss har sitt særpreg. En tur som virkelig anbefales!

Tilbake i Kinsarvik satte vi oss i bilen og kjørte av sted mot Oksenhalvøya. Turen til parkeringsplassen utenfor Tjoflot, som er det vanligste stedet å starte turen om man skal opp Oksen, tok i overkant av 1 time. På veien krysser du Hardangerbroen, Norges lengste hengebru, som er en attraksjon i seg selv.

Vi fant oss et fint sted for å sette opp teltet ikke for langt i fra bilen og brukte resten av ettermiddagen på å nyte livet i en hengekøye.

Dag 4: Oksen 1241moh.

Vi startet turen opp fjellet Oksen tidlig den fjerde og siste dagen i Hardanger. Hverdagen med jobb ventet hjemme i Oslo neste morgen, så dagens eventyr måtte bli av det korte slaget. Turen opp Oksen var helt annerledes enn noen av de andre turene vi hadde vært på i løpet av Hardanger ekspedisjonen vår. Turen opp bød på bratt motbakke, fantastisk utsikt og noen utfordringer innimellom der det fremdeles lå snø. Det første stykket går det oppover i skog, men du får tidlig små smakebiter av hva turen vil by på av utsikt. Så fort du kommer over tregrensen har du alltid utsyn over minst en av armene til hardangerfjorden og når du etter 5 kilometer og 1000 høydemeter når toppen av fjellet har du 360 graders panormautsikt over både Eidfjorden, Sørfjorden og Samlafjorden.

Vi hadde egentlig planer om å ta turen videre over til Ingebjørgfjellet, men vi så med en gang at det ikke var noen god ide grunnet snø og skare. Her ville man kunne komme til å skli langt om man var uheldig.

Vi tok oss derfor i stedet ned samme vei vi hadde kommet opp, satte oss i bilen og kjørte tilbake til Oslo med et lite stopp ved Vøringsfossen på veien.

Pakkeliste

Hva jeg hadde på meg av klær fra start varierte fra dag til dag og tok hensyn til værvarsel og temperatur ved start. Jeg hadde som sagt med meg nesten hele løpegarderoben min på turen og kunne velge fritt fra dag til dag om jeg ville bruke langermet eller kortermet, ull eller syntetisk. Jeg går som regel for ull i fjellet og har jeg ikke på meg ull på overkroppen har jeg alltid med en langermet ull i sekken. Den eneste dagen jeg valgte lange tights var på turen til Trolltunga, og handlet like mye om at jeg klarte å bli skikkelig solbrent på beina den første dagen i Hardanger så det var mest for å beskytte den allerede brente huden fra sola. Ellers hadde jeg nok gått for shorts den dagen også. Skoene jeg brukte var inov-8 Trailtalon 290 og inov-8 Roclite 275. Dette er skoene jeg bruker aller mest på lange rolige turer. Roclite (som er min favoritt når det kommer til fast packing) har et litt bedre grep i gjørme og på teknisk terreng, men Trailtalon er helt super i tørt og mindre teknisk terreng og gir maks komfort.

Selv om jeg denne gangen kunne velge fra dag til dag hva jeg ville ha på meg og med meg på turen så er det noen ting jeg alltid har med meg når jeg beveger meg rundt i fjellet. Været i fjellet kan endre seg raskt og det er viktig å være godt forberedt også på de kortere turene.

På en dagstur i fjellet sommerstid vil sekken/vesten min normalt veie mellom2 og 3kg inkludert vann, mat og GoPro.

Utstyr jeg alltid har med i sekken på fjellet:

inov-8 Race Ultra Pro 2 in 1 (15L)
Mini hodelykt fra Petzel og ekstra sett batterier (Denne er kun til nødstilfelle om det skulle bli tåke eller om jeg trengte å kunne gi lyssignal i en nødsituasjon, altså ikke en hodelykt som gir flombelysning midt på vinteren og som sitter som støpt på hodet, om du planlegge langtur på mørkere tider av året så gå for en variant som gir bedre lys selv om den veier litt mer)
Førstehjelpsutstyr: Enkeltmannspakke, håndsprit, desinfeksjons swabs, støttebandasje, skalpellblad, plaster, gnagsårplaster, k-tape, paracet,
Sikkerhetsutstyr: Engangs blizzard bag (vindpose, engangs fordi det veier minst), space blanket, et sett varmepads (life saving hvis man blir overasket av kaldt vær eller blir skadet og ikke kan holde tempoet oppe), vannsikre fyrstikker og et par tamponger (om man må fyre opp bål).
Kart og kompass (på godt merkede en dags turer bruker jeg bare klokka mi og kart på telefonen, på langturer har jeg med papirkart).
Fulladet mobiltelefon (med appene Hjelp123, Norgeskart, ta eventuelt med en liten powerbank og ladekabel)
Noe å ha vann i (inov-8 softflaske a 500ml, 1-3stk kommer an på hvor lett det er å finne vann på veien. Er du usikker, ta heller med en flaske for mye)
Lette vind og vanntette votter (inov-8 All terrain pro mitt)
To buffer, en i merino en vanlig
(inov-8 watherproof race pants)
Ekstra varmt mellomlag til overkroppen (den gamle varianten av Inov-8 thermoshell som veier nada og likevel har en fantastisk isoleringsevne)
inov-8 Stormshell jakke (vind, vanntett og superlett)
Ekstra par ullsokker (inov-8 merino sokker)
Langermet overdel i merino hvis jeg ikke starter turen med det på meg (inov-8 langermet merino)
Merino eller superundertøy leggings om jeg starter turen i shorts, (vanligvis tar jeg med Swix superundertøy longs som varmer godt og veier veldig lite).
Fuel i form av sjokolade, nøtter, brødskive og tørket frukt. Ha heller med litt for mye enn for lite. Om du går tom for energi vil faren for nedkjøling øke.
Bankkort
GoPro (ikke legg ut på turer som dette uten kamera!)