Hei og godt nyttår! Håper dere alle har hatt fine, spreke og kanskje også noen late juledager. Nå er vi igjen klar for et nytt år hvor vi setter oss spennende, kule og for min del litt hårete mål (Sliter med konstant makspuls grunnet et av mine påfunn for 2020)
Aldri før har jeg hatt flere lange løp spikret allerede ved nyttår, og det er med stor glede og noe skrekkblandet fryd at jeg ser frem til alt som skal skje. Det er ikke et utall med lange løp, men det er mange til å være meg. Tre maraton er planlagt og et megaultracrazyløp! Det vil også komme andre løp.
Først og fremst, i mars reiser jeg til Limassol maraton på Kypros sammen med Kypros reiser. Jeg vet ikke helt hvem jeg skal reise med enda, for det kan bli nettopp DEG! I disse dager pågår det en konkurranse på runnersworld.no, og jeg er så utrolig heldig som skal få bli med. På Kypros finnes det flere distanser. 5 og 10 km, halv og helmaraton. Både vinneren og jeg kan få lov å velge distanse. Foreløpig tenker jeg at når jeg skal reise langt så kan jeg løpe langt, men tiden viser når alt har falt på plass. Trekning av konkurransen skjer 10. januar, så pass på å delta!
I april reiser flere av #høgepålivet jentene og jeg tilbake til Holmestrand igjen. Det var super suksess i fjor. Selvfølgelig. Vi perset jo den ene etter den andre, men det var ikke bare det som gjorde Holmestrand maraton så kult. Det var hele arrangementet, stemningen, publikum, løperne. Hele totalpakken. Jeg vil påstå at jeg hadde en av mine aller beste maratonløpsopplevelser der. Det er deilig å komme fint frem i løypa, finne fartsholderen og ha muligheten til å kunne løpe et jevnt løp. Det er noen ganger vanskeligere på de store løpene, feks opplevde jeg det særlig i Amsterdam i høst.
Sentrumsløpet pleier jeg å si at er like trygg i kalenderen som julaften. Det skal mye til at jeg svikter Sentrumsløpet, men i 2020 må jeg se det litt an. Den kommer kun en uke etter Holmestrand. Søknaden er lagt inn hjemme, men må kjenne litt på kroppen også. Uansett anbefaler jeg alle å løpe Sentrumsløpet. Da er det løpefest i Oslo, og opplevelsen når man løper gjennom Rådhusplassen vil ingen gå glipp av.
Også er det slutten av juni … Brrr … kaldsvette … varm … åh, dette er så skummelt! Sissel og jeg gikk amok i supermanntrøyene våre igjen, og vi hadde ingen selvkontroll på påmeldingsknappen på PC’en og vipps så var vi påmeldt XREID 2020. Den er ikke mindre enn 140 km lang. Det har vi aldri prøvd før så det klarer vi helt sikkert (Pippi Langstrømpe) Vi er påmeldt som team, og vi venter på at teammedlem nr 3 skal bekrefte at også hun er med. Hvis ikke blir vi to. Dette skal vi klare sammen. Team #høgepålivet! Løpet går i Femunden nasjonalpark fra Elgå til Røros. Det blir helt rått! Det er helt sikkert. Om vi føler oss råe når vi kommer i mål (hvis vi kommer i mål … vi har trua) gjenstår å se. Vi har skjønt at vi er utstyrt med jernvilje så vi gir oss ikke lett, men nå er det ihvertfall bare å holde bena i gang og jobbe på fremover. Hvordan vi skal trene mot dette skal få lov å bli en egen bloggartikkel.
I 2020 tror jeg knapt vi kan vente med å bli ferdig med sommerferien heller. I september er vi nemlig 10 #høgepålivet jenter som er påmeldt BERLIN maraton, og DET er jo faktisk helt fantastisk. Berlin maraton er det maratonet alle vil ha med seg i Europa, og jeg gleder meg til å gjenta det og dele det med mine spreke venninner. Det var nettopp i Berlin at jeg løp mitt aller første maraton i 2015, og det er ikke rart det gav mersmak. Berlin maraton må bare oppleves.
En uke før Berlin er det Oslo maraton. Jeg MÅ jo gjøre noe der, men hva? Halvmaraton har vært obligatorisk (Løp hel i Oslo i 2016) men skal finne ut hva som er lurt en uke før Berlin. Kanskje det må bli min første 10 for Grete? En ting er ihvertfall sikkert, vi sees på Runners World sin stand på Expo :-)
I oktober har jeg jammen meg sikret meg en plass på Hytteplanmila. Det blir første gang for meg på løpet som jeg har skjønt man må få med seg. Det blir spennende. Ganske flaks at jeg fikk plass. Jeg kunne like godt ha «ventet til i morgen» når jeg meldte meg på. Kun kort tid etter bekreftelse på plass var det fullt. Samme dag som påmeldingen åpnet.
Dette er løpene som er bekreftet for meg. Hva med deg? Hva har du planlagt? Kommenter gjerne i feltet til Runners world på Facebook. Jeg samler ideer og inspirasjon.
Et kjapt tilbakeblikk på 2019:
Holmestrand maraton – løpet som skulle være en treningsøkt til Ecotrail 80 km. Stilte med lave skuldre og forventninger – perset med 4 minutter. Da kan vi den oppskriften ;-)
Sentrumsløpet – Gøy, varmt og tøft. Målet var sub 45 … kom inn på 45.01. Hva drev jeg med det sekundet?
Ecotrail 80 km – Langt og gøy – Sammen med Sissel og Laura kom vi oss gjennom hele Oslo i år også, litt kjappere enn i 2018. Et fantastisk løp som anbefales på det varmeste. Kjør på!
Nordmarka skogmaraton – Hva skal man si? Varmt og blytungt! Spontant var det også. Meldte meg på kvelden før etter to glass vin. Fantastisk arrangement. Det var ikke løpet det var noe galt med, men løperen. Satte et litt for høyt mål til den varmen (Godt over 30 grader) og de høydemeterne. Når et løp er helt nytt for deg anbefaler jeg (ETTER denne opplevelsen) å løpe med kun gjennomføring som mål, og deretter sette nye mål ut fra det neste gang. Det blir helt sikkert et neste gang også for meg på Nordmarka skogmaraton, men sannsynligvis ikke i 2020 på grunn av Xreid.
Egebergløpet – 20 km fjelløp fra Hodalen til Tolga i Hedmark. Godt over 30 grader, greit med høydemeter og jeg var en av 16 som stilte til start. De 15 andre var lynspreke så jeg dannet baktropp. Jeg trodde jeg var en fjellgeit, men disse var av en annen kaliber. Vi har hytte i Hodalen så jeg lover revansje :-) Supergøy løp med to distanser. 10 og 20 km.
Hardangervidda på tvers – fra nord (Finse i Hordaland) til sør (Kalhovd i Telemark) – 107 km på tre dager. Sammen med mine venninner Sissel og Hanne hadde vi tre nydelige dager uten startnummer på brystet hvor vi krysset Hardangervidda. Det kalles sprek husmorferie. Ren magi.
Oslo maraton – Halvmaraton – Hva skjedde? Etter 8 km var det over og ut. Resten av løpet var jeg lengst nedi kjelleren og letet etter krefter. Skivebom av løperen igjen. Jeg elsker Oslo maraton og vil bare skryte løpet opp i sky. Halvmaraton i 2018 var en fest med pers, men i 2019 gikk jeg på veggen bokstavelig talt. Ellers den helgen KOSTE jeg meg stort på vakt på standen på Expo. Det er jo så moro å møte dere! :-)
Amsterdam maraton – Dit reiste jeg med litt høyere forventninger og et ørlite persehåp. Jeg hadde lagt en plan (som definitivt inneholdt å ikke gå for hardt ut) og jeg hadde trua. Ingen fare for å gå for hardt ut. Da min pulje løp ut fra Olympiske stadion hadde jeg ikke en gang kommet inn, og det var bare goodbye til fartsholderen. I løpet av den første kilometeren sto jeg bom stille i over 30 sekunder, og fikk god tid til å tenke på hvordan det kunne være mulig å ta igjen den tapte tiden. Det ble over 25 km med jaging for å finne plassen i køen, og pers kunne jeg bare glemme, men utover det vil jeg fremsnakke Amsterdam maraton. Jeg opplevde bra stemning og fin løype. Jeg krysser fingre for at arrangørene har lært noe om innslipp av folk på stadion (det var ikke bare meg som kom for sent, men tusenvis) også vil jeg si til DEG at vær ute i enda bedre tid enn du pleier så ordner det seg fint. Jeg likte Amsterdam maraton.
Nå er det vinter og off season. I fjor opplevde jeg fremgang med å bytte ut en del løping med ski. Det er bena også superfornøyd med, så nå krysser jeg fingre og tær for at vi går inn i det nye året med masse deilig snø og silkeføre i Nordmarka. Hvordan trener du gjennom vinteren?
Vi sees snart! :-) Jeg kommer tilbake med mer om vårens første mål – Limassol maraton på Kypros – og hvordan jeg skal forberede meg til det.
Klem fra Maria :)
